dere som ikke planla og bli gravid..

[Anonym bruker]

hvordan reagert pappan til barnet når dere sa dere var gravide?

hvis de reagerte ille,forandret det seg? eller ville de ikke ha noe med barnet og gjøre?

[Anonym bruker]

Han ble sur, han stakk og har ikke hørt noe fra han siden

[Anonym bruker]

han ble sint, og sa han ikke kom til å ha samvær eller betale bidrag, han tar bare kontakt nå, når han er full, (noe som er flere ganger i uken) for og fortelle hvor glad han er i meg, at det fins ingen andre jenter for han osv. han sier også at han har dårlig samvitighet overfor guttungen, at han egentlig vil ha samvær. men det passer visst aldri. han har aldri sett verken bilder eller hilst på han.

men,komme og hilse på sønnen sin, nei det vil han ikke. bidraget blir nå tvangstrekt fra lønnen hans. sønnen min er 2år.

[Anonym bruker]

For oss var det litt anerledes, jeg ville egentlig ikke ha. Jeg følte meg ikke klar, hadde ikke utdanningen ferdig og jeg syns jeg var fortsatt for ung (21år). Men han ville veldig gjerne bli pappa og etter mye diskusjon så ble det slik:)

 

Han har blitt en del mere voksen etter at barnet kom, eller vel.. han slet litt i starten, men når han ble tryggere på seg selv forandret han seg til en helt annen mann:)

[Anonym bruker]

Han ble dritsur og sa jeg hadde lurt ham. Han sa også at dersom jeg ikke tok abort, så skulle han kaste ut både meg og ungen. Ikke skulle han ha samvær heller.

 

Jeg mistet.

[Anonym bruker]

Han ble glad faktisk. Kom å ga med en klem og et kyss å sa at jeg vet allerede hvor barnesenga skal stå. :-) Tror nok han har tenkt på det uten å si noe til meg. Sjokket var vel størst for min del. Men glad han reagerte sånn i allefall:-)

[Anonym bruker]

Vi snakket om det, under rolige former (ingen dramatikk). Han sa at uansett hvordan det er, eller blir med oss så ville han at vi skulle beholde. Han tar sporadisk kontakt, lille er 1 år og han har sett henne 5-6 ganger... litt trist, men da får jeg alle gledene helt for meg selv:))) elsker lillegull mest av alt:)))

[Anonym bruker]

Første var jeg samboer med i 5 år. Han ble glad, og vi startet familien....

Andre fikk jeg etter at forholdet med han første tok slutt, vi hadde bare vært sammen kort tid... han tok det fint, og gledet seg til å starte familielivet sitt med meg! Han hadde ikke barn fra før...

 

Nå lever vi lykkelig i alle våre dager!

[Anonym bruker]

Her var det litt spesielt, for jeg var den som ikke ville, og han var kjempe fornøyd.

 

Det ble som det ble. Vi har en herlig gutt som jeg elsker over alt på jorden. Heldigvis, fordi jeg mistet drømmejobben min, og kjeder vettet av meg i den nye jobben. Måtte flytte for å få den, kjenner ingen der jeg bor, gjør ikke noe annet enn å jobbe å ta meg av huset, og kjeder vettet av meg i fritiden også. Skulle av og til ønske jeg kunne spole tiden tilbake til 2008.

 

Men mannen er glad.

 

Og gutten er fantastisk, jeg må bare innrømme det.

[Anonym bruker]

Selv om vi ikke hadde noe stødig forhold sa han "åja, det blir nok bra" og så ble det på mange måter det. Selv om han i utgangspunktet "hatet" barn.. Nå har vi vert gift i noen år og han er verdens beste pappa til både første og andre mann.

[Anonym bruker]

Jeg var 22 og samboeren min 25, vi ble vell litt satt ut begge to tror jeg. Men kjempeglade også Også hadde vi et stabilt forhold, så ingenting i veien for å få et barn. Nå har vi to barn, vært sammen i 8 år, og angrer ikke, selv om jeg var mitt oppi studier da jeg oppdaget at jeg var gravid Lurer faktisk på å få nr. 3 etter at jeg har tatt ett år med videreutdanning nå

[Anonym bruker]

Han reagerte med sjokk men skulle støtte meg. Men så fikk han visst panikk og vi hadde ingen kontakt, før 2 mnd før termin. Men da ordnet alt seg og vi er fortsatt sammen og venter vårt andre uplanlagte barn:D