300 venner på Facebook, men alllikevel...

[Anonym bruker]

... føler jeg meg så fordømt ensom av og til. Jeg har samboeren min, barnet vårt og familien min. Jeg har venninner men vi treffes liksom bare når det er noe spesielt, av og til lurer jeg på om de også av og til savner slik det var når vi var yngre når vi ringte og kom innom når som helst, men får meg ikke til å spørre. Blir nesten redd for å forstyrre...

 

flere som har det sånn??

[Anonym bruker]

Nei, heldigvis ikke. Jeg treffer venninner flere ganger i uka og vi er en stoooor gjeng som fester, drar på ferier og har det gøy sammen. Er heldig sånn. Flere av mine nærmeste er ikke på facebook. Det er jeg, men jeg har bare 121 venner på FB.

 

Vi er vel bevis på at antall "venner" på Facebook ikke har så mye å si for "real life".

[Anonym bruker]

Skal du komme no sted så må du spørre, ingen som kommer løpende etter deg med mindre du gir uttrykk for at du ønsker kontakt.

 

Antall venner på facebook føler jeg ofte bare er et skrytetall for mange, jeg har 102 stk og det er bare venner og famile jeg prater ofte med. Ser ikke noen grunn til å ha masse "fake" venner på facebook., blir bare masse statuser fra folk jeg egentlig ikke bryr jeg om og da syns jeg det er bedre å få med seg hva de virkelige vennene mine gjør.

[Anonym bruker]

Jupp! Kunne vært mitt innlegg bortsett fra ikke fullt så mange venner på facebook.

Rart over 100 venner der men sitter hjemme hele uken...

Jeg kunne nok gjort mer men...

[Anonym bruker]

Jeg hadde rundt 300 venner på facebook, men slet også med å føle meg ensom.

Startet en ny konto som jeg i skrivende stund har kun en venn på, og det er min samboer. Familien hans blir jeg nok venn med også. Men ellers skal jeg ikke legge til/godta noen med mindre jeg vet de er venner og er der for meg.