Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

jo,var der...

Veldig okei hun som hadde ultralyden altså.

Hvor langt er du på vei da?

i tilfelle du får utvendig du også..?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

E uke 11+1 i dag, så det blir vel utvendig.

Var det dårlig ulapparat da??

Skrevet

nei, det tror jeg ikke.

Spurte i dag på tlf, og det skal være like bra utstyr som på sykehuset.

Det går nok bra med deg, er vel bare meg det er en feil på.

dessuten er du jo enda lengre på vei, så det blir bare bra:-)

Lykke til!

Skrevet

Lykke til videre du også:)

Håper de har sett feil!!

Skrevet

Hei kjære trønderline, tenker på deg! Jeg har virkelig aldri hørt noe lignende før. Jeg håper virkelig de har gjort noe feil og at alt er vell med babyen din. Sender deg mange klemmer og tanker, lykke lykke til i morgen! Stor klem J

Skrevet

Hei. Jeg var på ultraportalen i går på UL. Hun tok først utvendig UL, der så vi to(!) fostersekker men ikke noe foster. Hun tok innvendig UL etterpå, men bildene på skjermen ble faktisk de samme. Det var liten forskjell på de to, kanskje litt skarpere på den innvendige - men vi så ikke noe mer. Er redd for at alt ikke er så bra, trodde jeg skulle få se et bankende hjerte der - men det gjorde jeg da ikke...

Tenker på deg Trønderline, krysser alt jeg har for deg i morgen og håper på at den lille i magen bare har gjemt seg!!

Klem

Skrevet

Trebarnsmum:HVA???

Er det virkelig sant?

For noe dritt!!!-Vi er visst like uheldige samtidig igjen vi.

Men, hvor langt er du på vei nå da? Kan ikke være for tidlig da?

Snålt at vi begge var der igår da....Jeg hadde time 19.15 enn du? Ville jo ha vært moro å ha sett deg da.

Hva er dealen med deg nå da? Skal du ha flere Ul? Ta hcg prøver?

Få høre da...Skal tenke på deg også, det ble en hard dag for oss begge i går da.

Keep me posted!

Skrevet

He, he, da hadde du timen etter meg. Var der 18.30, jeg:) Fikk komme inn litt før, så var ferdig til kl. 19.00. Det var jo virkelig synd vi ikke treftes:) Jeg skal til ny UL på sykehuset på onsdag, så nedtellingen har begynt... I morgen skal jeg innom legekontoret og ta en HCG-test, de ville at jeg skulle ha den med på sykehuset for å ha ei bekreftelse på at jeg er gravid. Som du skjønner, så var de ganske små de anleggene vi så på skjermen. Hun antydet en rundt 5 uker på vei, jeg trodde rundt 6. Men syklusen har forandret seg siden jeg ble gravid i 20-årene, den har blitt 5 dager lengre. Men hvis jeg har like lang lutealfase som den gang, så kan det være hun har rett... Er veldig bekymret for manglende graviditetstegn også, er overhodet ikke kvalm - og det er virkelig noe nytt!

Så på neste UL skal de vel se om det virkelig er noe der - og om det i tilfelle er to inni der...

Jeg skal tenke på deg i morgen, og krysse fingrene for at det ikke stemte det hun så:) Hold meg informert da, har forresten sendt deg melding - men det står vel mye det samme der som her:)) Masse lykke til med UL!!

Skrevet

Da var det virkelig nære på at vi treftes:-)

Føler at håpet er litt større til deg. Du skal se det er noe som dukker frem etterhvert! men, litt av en kveld hun ULportal dama hadde i går da..

Sitter her å kjenner hvor mye jeg gruer for i morgen.

Tror hjernen min lurer seg selv enda til å tro at det faktisk kan gå...kanskje noe er oversett, eller den gjemmer seg?

Vet vel innerst inne at det ikke er tilfelle, men klarer ikke å ta inn over meg sorgen og håpløsheten det medfører før alle muligheter er sjekket ut.

Tror det blir en lævlig dag i morgen, prøver å stålsette meg for å se på den svarte skjermen engang til.

Skal bare lure meg igjennom natta først, netter er ikke spesiellt gode når man har det vondt....sover nesten ikke, bare vaker og vrir meg rundt.

Forbaska lurekropp, må også opp en gang eller to for å tisse.

Så ubamhjertig det er, dersom alt er over...!!!!

Skrevet

ville bare si at når jeg var på tidlig ul 6+5 tok jordmor utevendig ul, og innvendig ul var privat....(såg faktisk bedre på utvendig) blødde litt var derfor jeg var inne, først kikket hun ganske lenge og så ingenting og sa at jeg nok hadde blødd det ut.... men så kikker jeg på skjermen, ja men se der da!!!! og der banket det lille hjertet... hun begynte å snakke om bakovervendt livmor, kanskje graviditet utenfor livmor.... ble sendt til sykehus, og der sa de at alt var fint.... så ikke tro ukritisk på alt som blir sagt, jeg kunne faktisk blitt sendt hjem derfra i tro om at jeg hadde mistet!!! mistet en liten uke senere da, men jeg blødde jo i over en uke, så det var jo et dårlig tegn :(

 

så jeg håper virkelig at det bare er en liten inni hos deg som har gjemt seg godt!!! ;);) masse lykke til!!!! klemmer fra meg ;)

Skrevet

Takk igjen alle sammen for optimisme og støtte.

Drar snart avgårde for å få dommen.

Skal nok oppdatere når jeg vet helt sikkert hva som harv skjedd.

Skrevet

krysser finga for at alt går bra med deg idag..

 

sender deg en varm klem på veien..

Skrevet

Tenker på deg i dag, og håper så inderlig at du får se en sprell levende spire.

 

God klem!

Skrevet

Da var det game over for min del.

Skjønte det jo, men klamret meg til håpet om kanskje...

Fikk komme inn til spesialist som fant fosteret med engang.dødt og uten hjerteaktivitet.

Han også mente at det var lettere m innvendig UL tidlig i sv.skapet.

Skulle vel uansett ha funnet lille spire for to dager siden også, men urelevant nå.

Den lille hadde kun vokst 1mm fra sist ul i uke 7, så da døde den kanskje bare 1-2 dager etterpå.

Lang diskusjon etterpå m annen lege om utskraping eller cytotec var løsninga.

Legen fikk viljen sin så nå skal det settes igang her hjemme.

Har gjort dette en gang før, og ble så innmari dårlig lenge, kjenner derfor at jeg skulle slippe dette igjen.

Men, kapitulerte da legen syntes det kunne bli mye med to utskrapninger på såpass kort tid.

Får bare prøve igjen og håpe på det beste.

Føler meg hul og tom, lurer veldig på om det er noe galt noen plass siden det skjer to ganger på rad.?

De regner det for innen normalen, men har så lite lyst til å evnt oppleve dtte en 3.gang før man får hjelp.

Noen kloke damer som har vettuge råd for en evnt neste gang?

Tror jeg skal sette alle kluter til en gang til, men mislykkes jeg da, tror jeg psyken har fått nok av angst, spekulasjoner,redsel og uvisshet.

Tar derfor imot alle gode råd for hvordan jeg skal få 3.gang til å lykkes.

Takk til alle søtinger som har gitt varme ord,støtte og omtanke på veien.

Det har gjort så godt!

Fantastisk forum å bli forstått på, og få oppbacking og gode råd på.

Takker høyere makter for at jeg har ett lite mirakel på snart 3 år fra før...

Da gjør det ikke like jævlig vondt å komme hjem etter en slik drittbeskjed :-)

 

 

Skrevet

Huff... må bare sende deg noen gode tanker jeg! Har ikke vært i denne situasjonene før, så har nok ingen råd.. Men håper det går greit med deg, og at dere kan lykkes nå den tredje gangen. Masse lykke til! Jeg krysser fingrer og tær for deg:) stor klem

Skrevet

Var veldig trist å lese.. Jeg har ingen erfaring på området selv da jeg akkurat er bli prøver... Men svigerinnen min mistet to ganger... Første gang innen normal tid, andre gang nærmere uke 20... Tredje gangen hun prøvde fikk hun veldig tett oppfølging... Var på UL annenhver uke hele svangerskapet og fødte en frisk og nydelig jente... Det trenger overhodet ikke å være noe gale med deg... Du kan jo evt. spør om du kan få tettere oppfølging siden det har skjedd to ganger på rad...

Skrevet

Ånei, det var trist! Ikke mye man kan si for å trøste i en slik situasjon, for det er bare så altfor tøft. Husk at vi er mange her inne som har opplevd det samme eller liknende, og bruk forumet for alt det er verdt. Det hjalp meg veldig da jeg mistet i fjor.

 

Har som deg et barn på 3 år, og hun har vært min store trøst hele veien. Det betyr jo at det KAN gå bra! Du har født et friskt barn før, og klarer du å prøve igjen, er sjansen størst for at det går bra. Det er iallefall slik jeg tenker nå. Vil man ha et barn til, må man bare våge. Men det koster!

 

Har ikke så mange råd om hvordan man skal klare den påkjenningen det er å prøve igjen. Det er ikke så mye man kan påvirke, dessverre. For min egen del går jeg til akupunktør en gang i uka. Vet ikke om det kan hjelpe, men mentalt føles det godt, for da gjør jeg ihvertfall noe!

 

Sender deg en god, varm trøsteklem og føler med deg i sorgen.

Skrevet

Nei, nei, nei - er det virkelig sant. Det var triste nyheter:( Ble skikkelig lei meg på dine vegne nå altså. Jeg vet ikke om jeg har noen gode råd for hvordan du skal få den 3. gangen til å gå bra, men vil tro at du iallefall vil få god oppfølging om du skulle prøve en gang til. Jeg har tenkt på deg i dag, og kommer til å tenke på deg framover også. Ønsker deg lykke til, og håper at det går bra med deg ved neste forsøk:)) Stooor trøsteklem

Skrevet

Neiiiiiii kjære deg, det var ikke det jeg vill lese:/

 

Kan ikke si så mye mer enn at jeg tenker på deg og håper og ber om at det går bedre for dere neste gang. Kos den gode 3-åringen din godt, og takker alt for at du har den!!!!!!

 

Gleder meg til og se deg her inne igjen når du er klar for det, både med kropp og sjel:)

 

Mange lange gode varme klemmer fra meg:)

Skrevet

har sendt deg en pm=)

Skrevet

Ååååååååånei :(((

 

Jeg trenger ikke si mye, du veit at jeg veit hvordan det drittet der er.

Vi kommer oss jo gjennom det, til syvende og sist. Her har ting tatt en vendig til det verre på alle fronter, så jeg fikk en ny sykemelding i dag på 2 uker.

 

Masse tid til bim-forumet!

 

Mine varmeste tanker og klemmer og koser og alt til deg.

 

<3

Skrevet

Veldig leit å høre at du har mistet. Sender deg mange tanker og en varm klem

Skrevet

Uff nei, så trist!!!

Føler virkelig med deg.

Jeg har selv hatt to spontanaborter i 2007 og 2009, men har også født en frisk gutt som snart er to år.

 

Igår var vi på ultralyd og så at den ene tvillingen min var død (uke 11). Gudskjelov levde den andre, så her er vi både triste og glade på engang.

 

Etter aborten i høst så begynte jeg virkelig å lure på om noe var riv ruskende galt med meg, men nå ser det altså ut til at det skal gå bra med den andre tvillingen min, så nå begynner jeg å øyne litt håp igjen om at gutten min skal få en lillesøster eller lillebror!

 

Vet det er lett å tro at noe er galt når man opplever flere aborter etter hverandre, men husk at du har født før, så du har all odds på din side!!!

 

Jeg er helt sikker på at dere får det til igjen, det krever bare enormt mye mot, tålmodighet, energi og håp! Uansett så vil du få ekstra oppfølging neste gang. Fastlegen forstår deg helt sikkert og gir deg henvisning til ultralyd osv. Det gir jo ingen garanti selvfølgelig, men det er jo allikevel betryggende å bli fulgt opp. Mister du tre ganger har du krav på utredning, men vi satser på at du slipper det.

Jeg har jo som sagt mistet tre ganger nå, men har klart det én gang, og jaggu ser det ut til at det går denne gangen også!

Jeg vet også om flere som har mistet flere ganger, men som også har fått flere barn!

Så jo,- det er håp, og særlig for deg som har barn fra før!

 

Og sånn helt på tampen, hvis du er klar for å prøve raskt igjen, så vil jeg bare informere om at man er veldig fruktbar rett etter en abort. Her ble jeg gravid bare 2 uker (!) etter første abort, og det var med sønnen min:-)

 

Masse lykkeønskninger og varme tanker fra

Skrevet

Ser jo nå at du hadde en MA i april, og ble gravid allerede igjen i juni, så det ser jo i hvert fall ikke ut som om dere har problemer med å bli gravide:-)

 

Lykke til!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...