ev@drian Skrevet 18. august 2010 #1 Skrevet 18. august 2010 Herlighet, så rart. Lå og tenkte på dette i halve natt...tida går så fort at man nesten ikke greier å holde seg fast. Lille gutten min har begynt i første klasse og jeg er stappfull av følelser i alle skalaer - umåtelig stolt, glad for guttens vegne siden han trenger mer utfordringer enn barnehagen kan gi, fornøyd med skolen og at hele barnehagen begynner sammen, men også litt trist og vemodig. Han glir ut av fingrene mine som sand og jeg kan ikke passe på ham hele tiden! Det har vært noen utrolig trygge og gode år i barnehagen, og jeg vet jo at han er trygg på skolen også, men det føles allikevel så rart. Guri malla så mye disse barna betyr for oss... Brrr...
♡ A & E ♡ Skrevet 18. august 2010 #2 Skrevet 18. august 2010 Det er merkelig åssen de går fra å være totalt avhengig av oss til å skulle ha sitt eget liv der vi ikke er tilstedeværende hele tiden! Sentimentalt!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå