Lei av å lyve og forklare

[Anonym bruker]

Jeg er sykemeldt og i uke 8 i svangerskapet, og nå begynner jeg å bli kraftig lei av å forsøke å vri meg unna spørsmål og råd. Sykemeldingen startet pga en skade som gjorde at jeg ikke kunne jobbe, men gled altså over i en sykemelding pga. svangerskapsplager. Det er veldig hyggelig at folk bryr seg, men de graver så innmari mye og skal ha så mange detaljer at jeg ikke vet hva jeg skal si lenger. "Hvordan går det med skaden, når skal du tilbake i jobb, blir det ikke bedre, du må få en jobb som ikke er så skadelig for kroppen din, hva sier legen, blir du ikke lei, du bør gjøre dette og dette og dette". Jeg orker ikke mer. I tillegg vil de jo vite fra jobb når jeg kommer tilbake, og jeg vet jo allerede nå at jeg ikke kommer tilbake 100% i den samme stillingen, men at det blir snakk om gradert sykemelding og tilrettelegging. Jeg merker at jeg blir provosert over at folk ikke kan la meg være i fred med hemmeligheten min, selv om jeg vet at de ikke kan klandres i det hele tatt. Men for en gang skyld skulle jeg ønske folk kunne slutte å følge meg opp.

 

Ser meg nødt til å fortelle det på jobb i dag, også av hensyn til dem. Men hvis slekt og venner maser mer nå så kommer jeg til å eksplodere. Det er jo helt håpløst.

[Anonym bruker]

Arbeidsgiver har plikt til å følge opp den sykemeldte, og det er jo ikke unaturlig at dine kollegaer bryr seg ?

 

 

[Anonym bruker]

Folk har egentlig ingenting med å spørre om sykmeldingene til folk. Det er kun mellom deg og arbeidsgiver.

[Anonym bruker]

Men herregud da.

 

Om noen er sykemeldt for en knekt fot, er det da ikke uhøflig å spørre hvordan det går med foten ???

Siden det da er tydelig opplyst til familie og kollegaer hvorfor hun ble syk i utgangspunktet.

 

Ikke fortell meg at dere ikke hadde spurt da.

 

 

[Anonym bruker]

Så dere ikke hva jeg skrev? Jeg vet at de ikke kan klandres. Poenget mitt var ikke det. Poenget mitt er at jeg er sliten av å lyve og jeg skulle ønske jeg slapp oppfølgingen. Det er ingen som gjør noe klandreverdig, men jeg er lei. Jeg er hormonell, kvalm og ufokusert og synes det er slitsomt å svare på hvorfor jeg ikke kan gå på cafe selv om jeg "kun har vond arm", hvorfor jeg ikke har vært på besøk på jobb, osv.

 

Klart de spør.

Jeg skulle bare ønske de ikke gjorde det, fordi det får meg til å føle meg som en råtten løgner som holder alle for narr.