Anonym bruker Skrevet 18. august 2010 #1 Skrevet 18. august 2010 Forstå meg rett. Jeg har en mann som jobber mye,og mitt ansvar er å være hjemme og passe barn og hus,klart jeg er glad for å ha denne muligheten,men for mitt eget selvbilde og selvtilitt er ikke dette det optimale for meg,jeg får ikke utviklet meg! Har i flere år slitt med en ryggskade(som er operert),men har problemer enda,så derav har vi på en måte kommet inn i en dårlig syklus,hvor jeg tar ansvar for alt bortsett fra hans jobb fordi jeg er hjemme. Nå er jeg blitt litt bedre,og det vil si at jeg vil ut å se verden igjen,men rutine våre tilsier at da må jeg gjøre "min greie samtidig som jeg tar ansvar her hjemme,noe som blir for mye for ryggen igjen,dette er selvfølgelig prøvd ut tidligere,og det datt fort tilbake på meg og mitt ansvar. Her i helgen var i bryllup,de hadde en kort presentasjon av alle gjestene,fortalte om utdanning,jobb etc,da de kom til meg sa de " Dette er ....,hun er veldig snill og koser hjemme med barn" Følte meg rett og slett liten.. Vet ikke hvordan jeg skal klare å løse denne situasjonen,mannen min er kjempe snill,men jeg føler det sånn at siden han jobber skal vi gjøre det han vil i ferier etc,sjeldent eller aldri gjør vi noe jeg har lyst til,og da må vi gjøre det han vil for ellers blir det ikke noen ting. Jeg har alt jeg trenger,kan kjøpe meg det jeg vil ha,men dette gjør meg ikke lykkelig. Ha dere her inne noen gode løsninger,eller er i samme situasjon selv? Takker for svar:)
Anonym bruker Skrevet 18. august 2010 #2 Skrevet 18. august 2010 Hva slags snobbefolk er det som må ramse opp utdannelsen til gjestene sine i et bryllup???? Herregud.
Anonym bruker Skrevet 18. august 2010 #3 Skrevet 18. august 2010 Om du har så mye penger så kan du jo kjøpe både hushjelp og evt barnepass og dermed frigi tid til deg selv og studier eller jobb....
Anonym bruker Skrevet 18. august 2010 #4 Skrevet 18. august 2010 Utifra det du skriver så ser jeg at det er på tide at du kommer deg ut i verden. Har du økonomi til det så skaffer du nødvendig hjelp eller benytter deg av barnehage som alle oss andre for å kunne selvrealisere oss. Begynn å studere , gjør det du vil, det er ikke egoistisk men det er en fordel for hele familien at mamma har det bra. Hvis din mann elsker deg og vil at du skal være det beste du kan så støtter han deg og hjelper til med å få ting til å gå opp og rundt. Ikke sett ditt liv og behov på vent, du vil bare ende opp bitter og trist. Si at nå er din tid kommet til å gjøre det du vil Lykke til:)
Anonym bruker Skrevet 18. august 2010 #5 Skrevet 18. august 2010 Jeg skjønner veldig godt at du vil gjøre noe for din egen del. Hva med å få vaskehjelp en gang i uken? Du trenger jo ikke jobbe fult men litt så du får gjort noe der du føler du har noe å bidra med. Har du besteforeldre eller annen familie eventuelt "trillepike" som kan bidra med barnevakt en gang i uken? Det er utrolig hva man kan få til med litt planlegging. Finn ut hva du har lyst til og kan klare. Hvis du tjener penger på å jobbe så har du jo råd til å betale litt for barnevakt, vaskehjelp eller liknende. Masse lykke til!
Gjest Skrevet 18. august 2010 #6 Skrevet 18. august 2010 Det å være snill og kose seg med barna høres langt flottere ut enn min lange utdannelse. Jeg hadde foretrukket om noen trakk fram at jeg er flink med barna og en snilt menneske. Vær stolt! Jeg har bodd en stund i Sveits hvor det er veldig vanlig at mødre er hjemme med barna til de kommer i skolealder, eller kanskje enda lengre. Det veldig mange gjør er at de driver med frivillig arbeid på dagtid mens barna er i park eller førskole, eller at de kanskje har en liten deltidsstilling. Kanskje du kan finne noe i lokalmiljøet du kan engasjere deg i? Det vil jo gi deg litt flere bekjentskaper utenfor hjemmet og som er "bare dine", og kan være en myk start på en ny hverdag
Anonym bruker Skrevet 18. august 2010 #7 Skrevet 18. august 2010 Da synes jeg du burde komme deg litt ut i verden og få gjort litt bare for deg selv. Om ikke det er snakk om at du trenger lønn så trenger alltids frivillighetssentralen folk
Anonym bruker Skrevet 18. august 2010 #8 Skrevet 18. august 2010 Dersom du er sykemeldt på grunn av en ryggskade ser jeg ingen grunn til at han ikke skal ta i et tak hjemme i tillegg til jobben. Du er hjemme for å bli bedre i ryggen, ikke for å være hushjelp og dermed kanskje frata deg selv muligheten til å bli helt frisk igjen. Sjekk om du kan omskoleres eller noe slik at veien tilbake til arbeidslivet kanskje ikke blir like lang, og sørg for at mannen din tar ansvar hjemme. De fleste mennesker her i landet jobber fullt, og ofte mer, i tillegg til å ta seg av hus og barn. Hvorfor skal din mann være fritatt dette ansvaret bare fordi han har samvittighet til å benytte seg av deg som sin tjenerske?
Anonym bruker Skrevet 18. august 2010 #9 Skrevet 18. august 2010 Takk for svar folkens,mange gode råd her,jeg har meldt meg inn i dyrebeskyttelsen og SPCA Norge, og håper med tiden at jeg kan bli frivillig der Jeg skjønner godt at mange velger å være hjemme med barna sine,og tro meg,det er en jobb i seg selv Mannen min er vel kanskje litt av den gamle skolen,hvor store avgjørelser skal bli tatt av han,og at han skal ta vare på familien økonomisk,det er jo både positivt og negativt,kommer helt ann på øynene som ser:) Har forresten spurt om vi kanskje kunne få oss en hund,slik at jeg kunne gått på turer(noe som også er bra for ryggen),trent lydighet etc,og selvfølgelig er jeg veldig glad i disse dottene:) Ja,klart jeg er glad for å bli omtalt som snill og en god mor,forstå meg rett,men det er jo ikke akkurat en identitet?? Det er jo ikke sånn at jeg ikke trenger penger,klart jeg gjør det,som alle andre,er blitt oppdratt på den måten at jeg skal jobbe for å opparbeide meg noe,er vel kanskje derfor at livssituasjonen min er litt vanskelig å svelge. Å ja,jeg tror nok jeg og min kjære må virkelig ta ett oppvask-møte,men er nesten sånn at jeg tror vi må skrive regler,blir det teit?? HI
Anonym bruker Skrevet 18. august 2010 #10 Skrevet 18. august 2010 Hvis det eneste som nytter for å få en bedre fordeling, og dermed et bedre liv for deg, er å ha nedskrevne regler i hjemmet så er ikke det teit. Det er teitere å ha muntlige avtaler som blir brutt slik at dere fortsatt må ha det slik det er nå. At han er av den gamle skolen er strengt tatt ikke ditt problem, det er holdninger han må jobbe med selv ettersom det er han som er avlegs.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå