Jeg suger i morsrollen!

[Kystrøya]

Må bare få det ut. Ønsker ingen medlidenhet av noe slag. Må bare få alt ut av systemet.

 

Mannen er mye borte, så mesteparten av oppdragelse av barn, omsorg, husarbeid og plikter hviler på meg. Vi har 3 barn, ei som begynner på skolen nå og to gutter under 2,5 år.

Eldste er ei veldig skjør lita snelle. Sjenert, usosial, redd og en liten einstøing. Mellomste er en ramp uten dimensjoner, er konstant døv på begge ørene og har et temperament som ikke ligner grisen. Og morten minstemann går bare rundt og suller og gliser og finner på farsk.

 

Det eneste jeg klarer å tenke ikveld er at det er min feil at jenta vår ikke tørr å lære seg å sykle, ikke tørr å leke med andre barn, min feil at jeg ikke har klart å gjøre henne tøffere, min feil at mellomste ikke hører etter, min feil alt. Det føles som at alt jeg gjør er galt. Jeg klarer ikke si de riktige tingene til dem, bare mas og kjas. Og kvelden ikveld kan vel mildt sagt sies å være en dårlig en. Måtte bare få det ut av systemet...

[meg & to små vampyrer]

Vet du, sånn føler jeg meg ganske ofte også. Starter dagen med gode intensjoner, men i løpet av alt som skjer og slitenhet og barn som ikke hører så sitter jeg igjen med barn som jeg bare syns jeg maser på... Og det er ikke noe kjekt å føle seg masete...

 

I det siste har eldstemann som var beleiavvendt begynt å tisse i møblene og overlat, jeg føler det er min skyld f.eks. Ikke noen grunn utover at jeg aldri syns jeg strekker til eller er bra nok.

 

Ingen trøst kanskje, men vi er flere som føler oss sånn. Håper det er mest en følelse og at vi gjør noe riktig også

[lille sprelle]

Få hjelp av skole/sfo med den eldste og et samarbeid med barnehagen på de to minste. Førskolelæreren er sikkert mer enn villig til å diskutere et opplegg som dere blir enige om og følger begge steder slik at du får styr på villstyringen og får "tøffet" opp jenta litt!

 

Lykke til!

[max32]

Jeg tror jeg ville fokusert litt på hun eldste når far er hjemme. Finn på kjekke ting sammen. Ut å spise, lekeland, kino, bowling el. Inviter med en fra gaten, klassen el. Kansje hun vil begynne med noen aktiviteter, speider, turn el. Gi beskjed på skole evt sfo, slik at de kan jobbe littmed henne.

[På'n igjen!]

Det er ikke lett å ta seg av tre barn alene, og gi dem alt de trenger av oppmerksomhet og oppdragelse. Jeg har vært mye alene med mine to de siste mnd, og har ofte hatt dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer å gjøre alt riktig hele tiden.

 

Først av alt må du huske på at du bare er et menneske, og at det er tøft å ha ansvaret for barn, hus og hjem alene (all ære til alenemødre!!). Du kan ikke gjøre alt riktig hele tiden, og barna dine vet at du er glad i dem uansett!

 

Har du familie eller venner i nærheten som kan avlaste deg litt? Kanskje noen kunne passe guttene i blant, sånn at du kunne bruke litt mer tid sammen med datteren din? Ellers synes jeg det høres ut som et bra forslag at pappaen finner på litt ting sammen med henne, og at dere kanskje gjør litt "tøffe" ting sammen hele familien, sånn at hun får større selvtillit. Personligheten hennes kan dere jo ikke endre, men selvtilliten er det mulig å styrke. Ta kontakt med læreren hennes, sånn at skolen er klar over situasjonen. Da kan du unngå en del eventuelle problemer. Og hvem vet, kanskje skolen er det hun trenger for å bli tøffere og mer sosial?

 

Ønsker dere lykke til, håper du har bedre dager i vente!

[♡ A & E ♡]

Det gjør jeg og, jeg suger i forskjellige grader. Noen ganger suger jeg bare litt og andre ganger skikkelig. Heldigvis er vi bare mennesker som gjør så godt vi kan

Vi damer er født med et ´dårlig samvittighet´-gen som slår ut det sekundet man føder!

[....mammatilto... :)))]

det første jeg tenker er at du kan få hjelp av pp-tjensesten...om jenta di er så redd og sjør.

Jenta mi er også veldig redd men for høye lyder,og snakker heller ikke så bra og lærer seg på og hvordan man leker sammen med andre.. dette i samarbeid med ppt og svt. Så nå får jenta vår hjelp fra en støtte pedagog - noe som hun har helt frem til skolestart:-) Viktig at de kommer på rett kjør;)

Så jeg vet hvordan du har det - mange tårer og følselser som svinger rundt og vi tror at det er vi som er skyldige. Men jeg har lært at det er det faktisk ikke....det er barna sin personlighet og måten og være på - men vi er jo dems mentorer og veiledere. Uansett så kan du ikke klare alt alene !!!

 

 

 

[It's all about me]

Slik er det her i huset også.

Mannen er mye bortreist så hoveddelen av omsorgen og oppdragelse av våre tre barn faller i lange perioder på meg.

Så det er ikke til å legge skjul på at de feilene barna har tar jeg veldig personlig da det er jeg som har gjort noe galt et sted.

Vet jo det innerst inne at ingen er perfekte og at barna våres er over langt gjennomsnitte søte og snille ( :oD ), men bebreider meg selv for de tingene som kunne vært enda bedre.

Slik er det nok for de fleste i samme situasjon, iallfall innimellom.

[Ugl@]

Du er ikke alene om slike tanker, tror de fleste mødre har slike stunder og alle har sitt å slite med på en eller annen måte. Men det gjør oss ikke til dårlige mødre, det er bare slik livet er.

Har også 3 barn og en mann som er mer på jobben enn han er hjemme, så når han er borte faller jo alt på meg, blir mye sjonglering for å få til alt.

Har selv en periodevis obsternasig 12 åring, en tidvis masete og sytete snart 5åring og en for tiden trassig 3 åring....sukk....

 

Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til å få dem i barnehagen og på skolen igjen i morra så jeg får ei pause fra bermen og gnålet.

Nå er det lunjstid i heimen og mens baguettene står i steikovnen står hun på snart 5år å maser verre enn en trostunge, mens minsta har vært på do og skvetta for sikkert snart hundrede gang i dag, 12åringen sitter på stua og furter over at sommerferien er over og at han ikke har vært noen kul plass i sommer ( han valgte selv å bli med besteforeldrene på hytta framfor å være med oss voksne til sverige en langhelg).

Varmt er det og litt utpå dagen så får jeg vel ta med meg de to minste på ei strand, 12åringen nekter å være med og blir vel hjemme å furter.

 

Noen barn er mer reservert enn andre, men anbefaler at du melder henne på en fast aktivitet og får henne litt i gang på det viset, det går seg nok til med litt oppmuntring.

Få noen du kjenner til å hjelpe henne med syklingen, ofte er vi mødre litt for hysteriske. Hun på snart 5år kan heller ikke sykle uten støttehjul, men vi håper at hun lærer i løpet av våren hvis hun ikke slår til å høst da.

 

Hadde en helvetes kveld i går jeg også, det var varmt enda alle vinduer hadde stått oppe hele dagen, unga fikk ikke til å sove og hold et salig spetakkel med krangel og fanteri til klokka var over 22, og dette er unger som stort sett er greie å legger seg uten noe videre styr.