Har noen her tilgitt utroskap,kommet seg videre og har det bra?

[Anonym bruker]

Jeg har...sambo kom hjem og la alle kortene på bordet etter en tur i utlandet.Klikket selvfølgelig for meg og skjelte han ut med raseri, tårer og det som ellers følger med.

 

Dagen etter reiste han på en poliklinikk og fikk sjekket alt som kunne bli sjekket.Alt vel.

 

Det tok ca. halvannet år før jeg klarte å snakke om det uten å bli sår og lei.

 

Nå har vi fått et barn til.Har vært sammen i 9 år, det er 3,5 år siden det skjedde og vi har det fantastisk bra sammen.Vet jeg kan stole på han. Det første året skjedde alt på mine premisser. Mener vi er et godt eksempel på at det går an å gjøre feil for så rette det opp igjen hvis det gjøres riktig.Den han reiste med, rådet han til å holde kjeft, men han kom rett inn døren og sa ting som det var. Jeg hadde nok aldri funnet ut av noe.

 

Nå kommer nok en del til å stemple meg,som naiv, tett i pappen osv, men det går aldeles fint for min del.Ville dele historien for å vise at det kan faktisk ordne seg.Men tenker på alle de som har utroe menn uten å få vite det.

[Anonym bruker]

tilga du han med engang?Fikk familien vite om det?

[Anonym bruker]

Vi hadde en epoke i vårt samliv hvor vi begge sjekket gresset på den andre siden av gjerdet. Den ene gjorde, og den andre hevnet, osv.

 

Vi brukte nok et par år på å krangle oss gjennom det, men nå er det en del av vår fortid, og vi snakker åpent om det når det naturlig kommer opp.

 

Dette er 6 år siden, og vi er begge trygge på at det aldri skjer mer.

 

 

Snakk ut, gråt og ras ferdig, og gå videre er mitt råd. Hos oss vet mange (alle?) våre venner om det, og også familie.

[Anonym bruker]

Familien hans vet om det . De backet oss på alle måter.Jeg fikk et godt råd av svigermor etter 3-4 mnd når jeg hadde vinglet frem og tilbake..Det var å ta et valg.Bestemme seg rett og slett.Jeg visste jo jeg ville ha han men tanken og bildene som stadig dukket opp i hodet ødelagte veldig for meg.Så etil slutt måtte jeg velge mellom å være bitter og mulig singel , eller leve med det og legge det bak meg...

 

Det går faktisk an, så lenge man er trygg på at det ikke kommer til å gjenta seg.

[Anonym bruker]

Vel. Jeg tilga,alt var bra i noen år, før det gikk til helvete igjen. Håper alt er bra for din del ....

[Anonym bruker]

Han hadde ett par one nights i starten på forholdet. Straffen hans var at dette var hylgale kvinnfolk som ville flytte inn dagen etter haha

Så de pinte jo livet av han i årevis etterpå. Farlig begjær potensiellt gale altså.

Jeg dreit det fullt....Det er forskjell på sex og kjærlighet. Vi bodde ikke sammen enda,og det påvirket ikke meg.

Vel annet enn at jeg hadde mange gode lattere over brev osv de sendte hihi. (dette var før sms var oppfunnet :-O)

[Anonym bruker]

Så flott at du deler historien din. Synes det er tøft gjort av både deg og han å kjempe videre for forholdet:)

 

 

[stjertløvetann]

Jeg har tilgitt utroskap, og skammer meg aldeles ikke over det

 

Vi er bare mennesker alle sammen, med de feil og mangler det innebærer, og verden er nå engang ikke svart/hvitt..

 

Vi har iallefall vokst på utroskapen hans, både personlig og som familie, og nå er barn nummer to bare noen måneder unna

 

Flott at du deler din historie, det er stort sett bare den andre varianten det skrives om..

 

 

[Anonym bruker]

Det har vi også..Kommet nærmere hverandre både på det følelsesmessige planet og kommunikasjon.

 

Idag er jeg glad for å ha gått gjennom det. Det ga på vondt, men også på godt.

 

Glemte å skrive at de nærmeste venner vet om det. De har gitt oss begge støtte og har et realistisk og rasjonelt syn på det hele.

 

Til deg som lurte på om jeg tilga han med en gang, selvfølgelig ikke!Det er en prosess og det første leddet, er jo faktisk å bestemme seg.Tilgi eller ikke. Deretter måtte vi ta dag for dag, kamp for kamp.

[Anonym bruker]

Jeg har også tilgitt utroskap og det går veldig bra for oss også. Det er bare noen mnd siden det skjedde, men føler at vi holder på å legge dette bak oss nå.

 

Det tar tid, men jeg er på god vei til å stole på samboeren min igjen. Vet inni meg at det ikke kommer til å skje igjen )

[Anonym bruker]

Jeg har tilgitt min kjæreste. Men det har ikke familien min.

Jeg står desverre i en situasjon hvor jeg må velge mellom kjæresten min som har støttet og hjulpet meg gjennom mye og gjort en feil, og en famiie jeg har slitt mye med og egentlig ikke trives med. Valget hadde vært lett om det ikke var barn innblandet i dette...

[Anonym bruker]

19.02

 

Merkelig at familien skal legge seg mellom og gjøre livet tøffere for deg da???

[Anonym bruker]

Jeg har tilgitt utroskap, det var for 13 år siden og vi er fremdeles sammen.

 

Det tok arbeid fra begge parter, men jeg synes det var verdt det.

[Anonym bruker]

Ja,-og vi har idag et supert liv sammen med maange barn..Var kjempetøft mens det stod på...

[Anonym bruker]

19:54

 

Ja, det synes jeg også. Og det er utrolig leit.

Dette var vår sjanse for å bli en familie med godt forhold til hverandre, men når de dytter han unna så blir det feil.

Jeg har prøvd å få de til å innse hvor mye han faktisk betyr for meg, men de vil ikke innse det..

 

- 19:02