masete barn - voksne som står på kravene sine?

[___]

De færresteav oss vil ha barn som maser seg til alt mulig. Vi får høre hvor viktig det er at vi er konsekvente og at barna må lære seg at det er slik vi sier. På den andre siden ønsker i hvertfal jeg at jentene mine skal bli flinke til å si fra om egne ønsker og meninger og at de skal st på for å få det som de vil. Hvordan ballanserer man den motsettninen? Er det ikke da faktisk bra for ungene at foreldren gir etter noen ganger når de har mast lenge? Det er jo en av metodene de kommer til å ha god nytte av når de blir voksne.

 

Hva tenker dere?

[Gjest]

Du glemmer nyansene: masing gir man aldri etter for (i teorien, i allefall...), derimot gir jeg etter for gode argumenter.

Du ønsker å lære ungene dine å komme med gode argumenter for sin sak, ikke å mase.

[___]

Jeg er helt enig i at argumenter er viktig, men i prasis er det faktisk effektivt å mase også. Ofte blir jo det to sider av samme sak. Du trenger både argumenter og utholdenhet. Det er viktig ikke å gi seg selv om man får nei første gang man spør. Argumenter i seg selv er heller ikke nok.

 

[Blubblubb]

Kommer jo an på hvor gamle de er og hva de maser om.

 

Masing om godteri blir ALDRI belønna. Masing med påfølgende argumenter for hvorfor de skal få lov til å dra masse leker ned i stua kan følges - f.eks hvis et argument er at "vi lover å rydde opp og støvsuge etterpå".

 

Jeg tenker at man skal ikke være sta som voksen bare for å få viljen sin, men man skal ikke gi etter for mas bare fordi man ikke orker mer...

Gode argumenter belønnes her i gården.

[lille sprelle]

Forskjell på å mase og å be om.

Jeg tror det er viktig at de lærer seg at alle behov ikke blir oppfylt med en gang. Samtidig er det greit å la dem lære seg å argumentere for sine behov.

 

Nå har vi et barn som bare er 2,5 år og vil prøver å etterkomme hennes ønsker på mange måter. Men f.eks. om hun vil lese en bok og vi har noe annet å gjøre, så sier jeg rett og slett at - ja vi skal lese bok, men først må jeg rydde opp etter middag (f.eks.), så skal vi lese. Kan du hjelpe meg, så kan vi lese etterpå?

 

Så langt er det jo enkle ønsker som kommer. Har også hatt et annet ønske som kom tidt og ofte. Da sa jeg at det må du spørre bestefar om. Dette gjentok seg vel et halvt års tid, så spurte hun og hun fikk det hun ønsket seg (hadde selvsagt informert bestefaren om dette). Ikke værst utholdenhet vil jeg si - hehe

[Ugl@]

Jeg forsøker å balandsere etter beste evne, lykkes i noe men ikke alt.

Har gjort en avtale med ungene om at det er lov å spørre, men at vi også kan si nei og at nei er nei.

Er de med å handler så kan vi godt kjøpe en pakke yoghurt, frukt ol, men godterier er kun til helg. Ikke alt slags snop de får heller for den del.

Men har et enormt problem med hun på snart 5år når det kommer til skapsnoking i det siste. Hun spørr, vi sier nei, og så fort hun får sjans så er hun å tar feks en is eller noe uansett hva vi har sagt. Gjemmer seg.

Frustrerende, men nå er konsekvensen slik at det heller ikke blir kjøpt inn noe ekstra for å ha på lur, så da er det fint lite å snoke etter.