Stakkars mannen min.

[Anonym bruker]

Jeg har så dårlig samvittighet for min egen adferd overfor mannen min nå i disse gravide dager. Jeg er sykemeldt, og har gått hjemme i snart to måneder. Det tærer på humøret mitt, pluss at han ikke får noe som helst tid for seg selv siden jeg alltid er her. I tillegg går jeg rundt og hakker på ham og kommenterer alt han spiser, at han ikke rydder, at han søler vann rundt vasken og..ja egentlig alt jeg kan finne på. Han er en kjempesnill og rolig mann, han gjør ikke noe særlig husarbeid akkurat, men han tar veldig godt vare på meg og jobber mye. Jeg vil ikke oppføre meg slik jeg gjør. Jeg vil være hyggelig og avslappet, men så kommer altså disse utblåsningene, og jeg føler meg som en slem kjerring.

 

Han er klar over at mye dreier seg om hormoner etc. men jeg synes ikke man skal være fritatt for alt ansvar for egen adferd av den grunn. Det er vondt å innse at man oppfører seg slik mot en som man elsker så høyt.

[Anonym bruker]

Det var sånn en periode her også, når jeg var 6 - 8 mnd på vei. Jeg hakket på alt om mannen min, middagsrester plassert feil, vannsøl etter tannpuss, klær han hadde lagt på gulvet + + (ting jeg ikke ellers reagerer på men bare rydder opp).

 

Det endte med at han begynte å komme hjem sent, dro på kino med kompisene, dro bort i helger osv... Så jeg var alene... Å da tok jeg meg sammen! Hender det kommer en sjau enda, men ikke på langt nær sånn som det var. For jeg ønsker han hjemme, og at vi kan kose oss og spise sammen og nyte helger nå før det kommer baby Så det vekka meg, tenker meg om før jeg sier ting nå

[Anonym bruker]

På én side godt å høre, på en annen side bekymringsverdig i og med at jeg kun er i uke 8

 

Jeg er rett og slett bare nødt til å ta meg sammen. Jeg vet med meg selv at det ikke kun er graviditeten, for jeg oppførte meg ganske likt da jeg var arbeidsledig en periode også. Det tærer å gå hjemme hver dag, og jeg våger meg ikke avgårde på omfattende byturer og slikt av frykt for å bli kjempekvalm og sliten og være langt hjemmefra uten bil.

 

Det handler nok i stor grad om å ta seg sammen ja.

 

 

[Anonym bruker]

Ja, vi må bare ta oss sammen. Jeg tenkte at om mannen min hadde vært sånn mot meg, hadde jeg flytta ut.. hehe... så bit tenna sammen, tenk før man snakker og svelg noen kameler, om man reagerer på noe som enkli ikke er noe å reagere på

 

 

[Anonym bruker]

Ja, det har jeg tenkt på en god del ganger, jeg også. Jeg hadde aldri akseptert at han hadde oppført seg slik mot meg. Men han hisser seg ikke opp en gang når jeg oppfører meg slik. Han sier bare med rolig og alvorlig stemme at jeg ikke kan gå og hakke på alt han gjør hele tiden. Kanskje jeg kunne trengt litt motstand:p