50-50 fordeling

[Anonym bruker]

Har noen spørsmål ang å dele omsorgen ovenfor barnet.

Har en vennine som skal gå fra mannen sin, og han sier han skal gjøre alt han kan for å "ødelegge" for henne. Hva han legger i dette er uvisst. Men, jeg vet han vil ha 50 % foreldrerett, noe moren ikke vil gå med på (av ulike personlige årsaker og meninger). Far har også problemer med å klare en slik fordeling av praktiske årsaker, men han kommer til å "klare" dette bare for å provosere mor.

Mor er ikke noe bedre alternativ enn far, vil si de begge er like godt egnet til å være foreldre, og det finnes ingenting å "ta" faren på, slik at han ikke skal få rett på 50%.

 

Lurer på om mor har noen "ekstra" rettigheter i en barnefordelingssak? Noen tips/triks hvordan hun kan løse dette ved å få hovedansvaret for barnet deres?

Barnet er 4 år.

 

La nå ikke dette bli en diskusjon om hvorvidt det er lurt å ha 50-50 fordeling eller annet. Dette er en sak mellom dem, jeg prøver bare å hjelpe en god vennine, som ikke ønsker å ha 50% foreldreansvar av hennes egne grunner.

[Anonym bruker]

Hverken mor eller far har noen ekstra rettigheter ift barnefordelig.

Det legges kun vekt på barnets beste.

[Anonym bruker]

Det er svært sjeldent at en dommer i en rettsak bestemmer 50 - 50 deling. Men om det er mor elr far som får hovedomsorgen det er litt opp og ned. Det skal legges frem hvor barnet har det best, hva som vil fungere og hvordan helge - uke samværet skal gå.

 

Det ender somregel med at mor får barnet, og far får annenhver helg og noen ettermiddager i uka. Annenhver jul og nyttår og 3 uker i sommerferien. MEN, det hender også at far for den fulle retten og mor samværshelger.

 

Hvis begge foreldrene er egnet til 50 - 50 så er vel dette det beste for en 4åring? Han/hun har levd lenge med mamma og pappa, og hvorfor skal ikke han/hun vokse opp med begge 2 like mye?

 

Jeg har en gutt på litt over 3 år, han bor 50 - 50 her og hos far. Og han trives med det, vi samarbeider godt. Har like leggetider, han er i bhg hver dag og det fungerer fint. Savner han jo uke han er borte, men det er en tlf samtale unna.. så får jeg skravla litt med han. Og far ringer også for å slå av non ord med han innimellom. Om behovet er der.

 

Syns det er rett at barnet skal ha like mye hverdag med far, som med meg.. Å jeg ser jo at han takler dette fint

[Anonym bruker]

"Mor er ikke noe bedre alternativ enn far, vil si de begge er like godt egnet til å være foreldre, og det finnes ingenting å "ta" faren på, slik at han ikke skal få rett på 50%.

 

Lurer på om mor har noen "ekstra" rettigheter i en barnefordelingssak? Noen tips/triks hvordan hun kan løse dette ved å få hovedansvaret for barnet deres? Barnet er 4 år."

 

Synes dette høres meget barnslig ut, og at det kan virke som om mor er den hevngjerrige her, ikke far. Hvis far er skikket, hvorfor ikke dele 50/50? Bli voksne, folkens!

[Kulepennen]

HI her...

Hvor enn barnslig det er av moren, er ikke det min sak. Hun har sine grunner, og jeg personlig mener hun er bedre skikket enn far. Av ulike årsaker som bl.a. far lærer sønnen at kvinner ikke er verdt noe, og at de ikke kan bestemme noe, snakker stygt om moren til han, har en rar måte å oppdra barnet sitt på, skriker og brøler til moren foran barnet osv.. Om dette er "godt nok" til å la mor ha hovedansvaret vet ikke jeg. Jeg vet også at det finnes 2 sider av samme sak, ser at far er snill og god med sønnen. Moren har kansje litt egoistiske grunner til at hun vil ha hovedansvaret til barnet; hun sier hun ikke vil føle seg som en god nok mor om hun har han 50 %, samt økonomiske grunner. Hun mener også at barn har best av å kun bo hos èn foreldrer osv.

Men de om det! Her finnes 1000 meninger om dette temaet, det var ikke det jeg var ute etter å diskutere. Jeg bare lurte på hvordan jeg på best mulig måte kan hjelpe min bestevennine ut av dette? Og OM det finnes håp for henne?

[Anonym bruker]

Du kan ikke hjelpe. Hun må ringe advokat!