Er det helt forkastelig å mislike enkelte barn?

[Anonym bruker]

Eller er det normalt?

 

Jeg syns ikke alle barn er like gulle søte og smarte og pene og vittige. Noen er rett og slett ekle, frekke, sure og masete. Noen er også direkte ondskapsfulle mot andre barn og irriternede på en uforklarlig måte.

 

Viktig: dette gjelder litt større barn, babyer og småbarn har jo ikke utviklet disse egenskapene, så selv om en lyserød deigklump som nettopp har sett dagens lys ikke nødvendigvis er pen å se på så "går han fri" pga alder.

 

Og enda viktigere: selv om jeg føler det sånn for noen av mine barns venner eller jevngamle eller noen av mine slektningers/venners håpefulle lar jeg ALDRI dette komme til overflaten slik at noen føler seg bedre enn andre eller urettferdig behandlet.

 

Men er det normalt å føle slik? Man føler jo sånn for voksne, (at kjemien ikke stemmer), men er dette uakseptabelt å føle ovenfor barn?

 

(legger til at jeg er i midten av 30-årene og har møtt mange flotte, og noen ikke fullt så flotte barn i min tid, både privat og gjennom mitt arbeid).

[Anonym bruker]

Nei det er nok ikke unormalt å føle slik. jeg liker ikke niesen til samboeren min noe særlig. Hun er av den masete klengete typen og ikke så veldig hygienisk at det gjør noe. Hun er ikke spesielt søt å se på heller.

Men at det er tabu å si noe sånt, det er det nok.

[Anonym bruker]

Jeg liker ikke ungen til venninna mi. Hun er frekk og høyrøstet og hylskriker hvis hun ikke får det som hun vil.

Men, jeg vet at det er hennes foreldres feil at hun er slik, for de har null grenser og lar henne legge seg 11 om kvelden selv om hun bare er 7 år og skal på skolen dagen etter.

Jeg oppfører meg helt ok mot henne, og gir henne sågar komplimenter. Logisk sett synes jeg synd på henne, men jeg klarer ikke å like den ungen som bare roper meg meg MEG!

[Anonym bruker]

Jeg kjenner også barn jeg ikke liker.. Kommer på iallefall 3 stk i farta nå.

Men det er jo egentlig ikke barnas skyld, det er jo foreldrene som lar dem være ufordragelige uten å rettlede dem i hvordan de burde oppføre seg.. uansett så er konsekvensen av dette at jeg ikke liker barna.

Men jeg later jo som likevel da såklart!

[Anonym bruker]

Alle kan ikke like alle, samme om det er barn eller voksne.

 

Men ofte tror jeg det er foreldrenne om oppdrar ungene til og bli slik de er..

Er et par unger jeg ikke kan fordra, pga oppførsel, og at foreldrenne ikke tenker på hygiene til ungene eller kledning, ikke at unger må gå pent kledd, men rene klær og klær som passe og ikke er et par str for små.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror dette er helt normalt.

 

Jeg føler det også sånn overfor noen barn. Og som nn over meg, jeg skylder også på foreldrene.

 

At det er normalt betyr ikke dermed at det er "stuerent" som samtaletema i enhver forsamling, og det er jo som du sier veldig viktig å ikke la det skinne igjennom slik at barnet merker det.

[Anonym bruker]

Jeg misliker sterkt to søstre, de er frekke, ufordragelige, manipulerende og løgnaktige.

Datteren min er venner med dem, eller, de krangler en god del og jeg skjønner hvorfor.

Senest nå i ettermiddag måtte jeg sende den ene søsteren hjem fordi hun oppførte seg som et troll.

 

Foreldrene er hyggelige folk, men jentene har absolutt ingen grenser og får aldri tilsnakk eller konsekvenser for det de gjør.

[Anonym bruker]

Jeg misliker to søstre av en venninne. De var så "uheldig" å bli født med mindre pene trekk. Når hun stolt gikk tur med de små i byen og møtte kjentfolk, sa ingen "ååååh så søt", så jeg valgte å lyve innimellom. Satt med barnet på fanget å sa "-nei, nå var du søt". Det var for å støtte mor..

Men nå har de i tillegg fått ufordragelige personligheter:( huff..