En "venninne" av meg var fadder til min sønn men nå

[Anonym bruker]

vil ikke denne "venninnen" ha noe mer med meg å gjøre. Dette fordi hun syns vi har vokst fra hverandre i årenes løp og ønsker derfor ikke å treffe meg mer. Det er helt greit og opp til henne.

 

Men, hun er fadder for min yngste sønn. Syns jo det er litt trist for hans del at han ikke skal treffe fadderen sin i det hele tatt og hva gjør vi evt på slike dager hvor det liksom er et "must" å invitere faddere? På konfirmasjonsdagen hans for eksempel? Det er jo langt frem da, men allikevel,

 

Hva hadde dere gjort i forhold til dette?

 

 

 

 

[Anonym bruker]

En fadder er ikke først og fremst en "gave-person". Og jeg er sikker på at gutten deres har andre mennesker i livet som kan hjelpe til med oppveksten og den kristne tro. Gaver får han sikkert også nok av

[Anonym bruker]

Eeehh? Gave-person?? Det er da vitterlig ikke gaver jeg tenker på her. Det er at gutten min ikke kommer til å ane hvem fadderen sin er og det er jo litt trist syns jeg. Har da ingenting med gaver å gjøre!

[Anonym bruker]

Sånn kan det gå når man velger venner til fadder og lar barna døpes før de er stor nok til å velge selv