noen som har tatt abort?

[Anonym bruker]

hvordan har dere hatt det ettepå?

[Anonym bruker]

Desverre har jeg tatt enabort ja, fordi barnefar absolut IKKE ville ha barn, og det følte jeg at jeg måtte respektere, til tross for at han var med på "moro'a" like mye som meg.

 

Det var tøft i starten. Hadde noen vanskelige netter, og har i ettertid tenkt på hvordan det barnet hadde vært. Dette er mange år siden nå, og det går helt fint.

 

Kan jeg spørre hvorfor du skal ta abort? (om det er det du skal)

[Anonym bruker]

Har tatt en abort og det gikk greit. Tenkte ikke så mye over det og har aldri sett meg tilbake.

Mulig det høres kaldt ut og kanskje det var en måte å beskytte meg selv på, men når man først har bestemt seg så kan man ikke lulle segg inn i "sorgen" og "hva som kunne vært".

 

Har ikke hatt noen fysiske og/eller psykiske plager etter aborten. Og er nå, fem år etter, mamma til en søt liten krabat

[Anonym bruker]

Ja, 2 ganger.

 

Hvordan tenker du "har hatt det"? Fysisk? Psykisk?

 

Fysisk: Helt greit. Blødde masse etter 2. gangen, ingenting etter 1.

Psykisk: Helt greit første gangen, helt jævlig 2.gangen

[Anonym bruker]

har ingen valg..men tror jeg får det tøft psykisk..tenker på hvordan ungen vil se ut..hvilket kjønn det blir..føler ett forhold til den i magen allerede.

det er vanskelig..men er begrenset hvor mang barn man kan ha..

[Anonym bruker]

Det er ikke altid så lett å ta en abort, må nesten bare prøve å ta avgjørelsen, og ikke se seg tilbake.

 

Tok selv abort når jeg var 18, verken jeg eller han følte oss voksene nok til et slikt ansvar. Vi var begge med på det, men vi brukte kondom, tydeligvis tok han den på feil eller noe, jeg tok angrepille, men den ga ikke ønsket efekt.

Etter aborten følte jeg meg totalt ute av balanse, psykisk sett. Brukte noen månder på å se for meg ungen, ble veldig tungt. Til jeg en dag bestemte meg for at vi hadde tatt et felles valg, et valg som var det beste for alle parter. Ja, det kommer noen dager hvor jeg tenker på denne hendelsen, spesielt nå som jeg går gravid igjen, men etter at valget var tatt, og innsett, så ble det lettere å bære.

[Anonym bruker]

Jeg tok en abort her for noen mnd siden...

jeg angrer kjempemasse...

Men det var en veldig uhyggelig opplevelse også..

 

Jeg hadde med meg svigerinnen min med meg til sykehuset da jeg skulle ta invendig ul og ta denne tabletten.

Da de skulle ta ul så tok de ikke hensyn til at svigereinnen min satt å så direkte inn på skjermen..

ho kunne jo selvfølgelig ha snudd seg, men gjorde da altså ikke dette.

Og da klarte heller ikke jeg å dy meg med å spørre henne etterpå hva hun så og om den rørte på seg.

Jeg var 7+2/3 dager på vei..

Og der var det fullt med liv.. ;(

ble kjempelei meg..

 

jeg spurte både hun som tok ul og henne jeg snakket med før og etter ul, om hva jeg kom til å se..

Og begge fortalte meg at jeg bare kom til å ha litt kraftigere blødning enn en vanlig mens.. ikke noe farlig. Og kom ikke til å se noe foster, for det var så lite att det..

greit nok.

Tok den her tabletten jeg skulle ta mens hun dama så på..og dro hjemover igjen.

Fikk tatt de her tablettene oppi skjeden dagen etterpå,eller når det var,...

Og så ringer moren min meg, og lurer på om jeg vil bli med på en biltur ett par mil borti her, for å levere noen penger til broren min, som jeg skyldte.. så jeg ble med på det..

pakket på meg masse bind, og dro avgårde.

 

Da vi var kommet frem til en bensinstasjon for å møte broren min der, så kjente jeg at jeg måtte veldig på do å tisse..så prøvde å bane meg vei forbi barna mine og ut av bilen bak i baksetet der...

I samme sekund jeg reiser rumpa mi opp fra setet..kjenner jeg at noe renner ut..

NÅ er det i gang, tenkte jeg..

Da jeg får stablet meg ut, så kjenner jeg det bare fosser nedover beina mine. Måtte da fortelle moren min og broren min hva som var i gang (hadde valgt å egentlig ikke fortelle noe til de), måtte si at jeg bare måtte løpe inn på do, for det fossrenner nedover beina mine..

På vei inn på do der, kjenner jeg noe stort mellom beina mine.. eller altså..halvveis ute av skjeden,.

Jeg tenkte først at dette sikkert bare bindet som hadde krøllet seg litt, og at det da kjentes litt ubehagelig ut..

Men merket fort at dette ikke var senarioet da jeg satte meg ned på do.

Jeg brettet ned trusa og ut ramlet en stor blodete pose..( som jeg med en gang trodde var fostersekken eller noe sånt, men som jeg i ettertid har lært at ikke kunne være så tidlig i svangerskapet, så var vel heller plommesekken).

Og den var stor.. og der satt jeg på do med den i trusa.. jeg vippet den ned i do, og begynte å gråte.

Skulle tørke og vaske meg.. men det ramlet noe mere ned i do først..

 

Jeg ble sittende å tørke og tørke i all evighet.. det ville ikke slutte å blø.. det rant helt sinnsykt mye. Jeg løpte frem og tilbake mellom doen og vasken for å vaske etter meg.. men fikk aldri kontroll over blødingen. Det var blod over alt..

Til slutt ble det slutt for dopapir. og jeg fikk litt småpanikk.

Jeg fant ingen anne løsning enn å låse opp døra å rope på betjeningen..

Jeg ropte hjelpe, med gråtende stemme til hun ene som var på jobb.. hun kom bort å så at jeg var helt dekket i blod.. Skrek ut "Å herregud!".

Jeg spurte pent om hun kunn eløpe ut å hente moren min, og ga en beskrivelse på bilen.

Så kom moren min inn å hjalp meg.

Kjøpte en pakke med doruller og fikk broren min til å dra rundt å finne noen strømper til meg.. (hadde jo blødd gjennom alle klærne mine.. og det var også helligdag, så nesten ingenting som var åpent).

 

Husker mamma ba meg sitte på do å blø ferdig til det hadde roet seg, men ho begynte å vaske hele toalettet der.. og gud, det var blod overalt.. helt sykt..

Etter hvert så mistet jeg fargen i ansiktet, og kjente jeg ble svimmel og kvalm..holdt på å svime av.

Måtte to ganger bare hive meg ned på gulvet, å legge meg flat, og konsentrere meg om å ikke svime av..og en gang så var jeg så svimmel at jeg kastet opp. var helt jævlig..

 

Etter en hel time der inne med mye om og men, så fikk mamma vasket ferdig badet, og jeg fikk vasket meg, likblek som jeg var.

broren min fikk tak i sånne pen strømpebukser til meg.

jeg blødde fremdeles litt, så mamma tok en bele i fra sønnen min på 6 mnd, og pakket to bind oppi den..så jeg kunne ha på meg..

 

Gikk ut derfra helt i fra meg og i sjokk. var litt traumatisk opplevelse for min del. De som jobbet der kikket på meg med såre øyne.. Og jeg unnskyldte meg for å ha okkupert toalettet i en hel time. fortalte at vi hadde vasket etter oss..

Og broren min kjøpte mat og drikke til meg så jeg kunne komme meg litt..

satte meg inn i bilen, og fikk veldig vond ti magen. Tok da en tablett som jeg hadde fått på sykehuset, som jeg kunne ta ved smerter, som også ville gjøre meg veldig trøtt..

Jeg var så sliten fra før av etter denne hendelsen, men tok den tabletten for jeg hadde så vondt..

ble som en slakt i bilen etterpå.. lå der helt dopa kjentes det ut som.. så mamma kjørte meg rett hjem, passet på ungen mine en stund til samboeren min kom hjem fra jobb, slik at jeg kunne hvile i fred..

kom meg hjem og sovnet fort.. våknet igjen og løpte på do, og da kom det en diger klump til ut.. helt ekkelt.

 

Fy flate, jeg hadde aldri i verden forestilt meg at det var sånn dette skulle være..

jeg skrev en klage til sykehuset, om dårlig opplysing fra deres side. og fikk en stor unnskyldning tilbake.

Men om du er i tvil om å ta abort, ikke ta aborten..

Du kommer i ettertid IKKE til å angre.. ;D

[Anonym bruker]

Har hatt 3 aborter for tre forskjellige grunner.

 

Har aldri sett meg tilbake, og aldri hatt det "vondt" pga dette. Var litt rar/tom i hodet samme dagen og dagen etter og gråt litt, men det var kun det. Har ikke hatt noe spesielt vondt og tenker at det var det beste for barna. Nå er jeg gravid med nr to og er fornøyd med det. Man kan ikke sutre over sølt melk, som jeg sa i 1. klasse