Da er jeg visst blitt alenemor..... :(

[Anonym bruker]

Og det er min egen feil!

Men det er utrolig sårt alikavel.

 

Lang historie kort så hadde min mann enn onenight for noen år tilbake, dette har jeg aldri greid å glemme helt.

Både utroskapet og løgnene som fulgte med.

Han har aldri greid å være 100% ærlig med meg, når det kommer til f.eks om han skal ut osv.

Vi har hatt våre krangler på at han sitter for mye på pc'n å spiller og chatter med andre såkalte gamere.

 

Jeg har gjort det jeg kunne for han, føler jeg. Før gjorde jeg absolutt alt, etter utroskapen har dette dabbet av.

Men i går toppet alt seg, for en egentlig filleting og det var min feil.

 

Han hadde bursdag, jeg hadde kjøpt presang & kake. Vi spiste middag ute etter hans ønske.

Ble enige om at siden han har vakthelg skulle vi kose oss sammen etter kl 22, før det skulle jeg få øvd på en prøve jeg snart skal ha.

Så gikk vaskemaskinen amokk og han kom opp og ga beskjed om at han måtte slå den av fordi den bråkte sånn og minsten ble redd.

Så spurte han i en frekk tone om hva søren jeg hadde puttet i vaskemaskinen.

Når jeg leser, blir jeg lett irritert når andre avbryter meg så jeg svarte at det var håndklær, hva søren han trodde jeg hadde stappa inni?

 

Så ble han sur.

Kl 21:45 spurte jeg om han ville ta en øl med meg.

Ingen svar.

Kl 22:15 spurte jeg om han kom ut til meg. Fremdeles ikke svar, han satt å spilte.

 

Kl 23 kom han endelig, men da var allerede jeg gretten og vi gikk å la oss etterhvert mens han klagde over drittdagen han hadde hatt.

 

Han sov til kl 12 i dag, da hadde jeg allerede vært våken i mange timer og gjort husarbeid.

Han spør hvorfor jeg er sur & jeg svarer bare at det er han som er sur.

Det hele ender i en krangel, hvorpå jeg tar meg en kjøretur med minste for jeg vil ikke krangle med barn tilstede.

Finner en lekeplass vi kan være, så sender jeg mannen en sms hvor jeg beklager at jeg ødelagte dagen hans.

Ingen svar, etter en stund er jeg møkklei så jeg sender han en ny mld hvor jeg sier hva jeg mener om at han kaller meg mye stygt fordi jeg ikke står på hodet for han denne ene bursdagen og sier til slutt at det er over mellom oss.

Jeg føler meg rett & slett nok nedtråkket på.

Den ENE bursdagen jeg ikke ordnet perfekt, da blir vi sure da. Men at min dag blir feiret kun fordi jeg har ordnet alt til selv, tilogmed kjøpt egen presang det teller ikke.

 

Han pakker tingene sine og reiste.

Har spurt hvor han skal bo osv men ingen svar.

 

ååååååh, så nå sitter jeg her da. Bare meg selv å takke fordi jeg ikke greide å klappe igjen den surmaga kjeften min i går og aner ikke hvordan dette ender.

[Anonym bruker]

Herreminhatt, for et barnehagenivå !!!

[Anonym bruker]

Ja jeg vet!

Jeg har gjort alt jeg kan for å ikke gnage på alt som er skjedd osv, så da eksploderer jeg til slutt over en forbanna filleting.

Jeg har hele tiden følt at jeg har gitt og gitt, ofret verdighet og det som er for at dette skulle fungere mellom oss.

Min feil, again!

Så ryker vi på dette, fantastisk.

 

HI

[Anonym bruker]

Høres ikke ut som om dette kommer til å være slutten.. bare en krangel som har eskalert fryktelig... Når han har roet seg vedder jeg på at han kommer tilbake. Ikke noen typisk avslutning dette, bare et forsøk på å sette hardt mot hardt.. Når han tar kontakt, så prøv å være mere opptatt av å forstå hvorfor han har det vondt enn å fortelle han om dine følelser.. kanskje du får et nytt perspektiv på tingene?? Kan noenganger være veldig lærerikt å lytte istedet for å alltid måtte få fortalt sin versjon;) Lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk for godt råd

Ja jeg får ta meg selv i nakken, jeg er fryktelig på å gå rett til angrep når jeg føler meg litt urettferdig behandlet.

klager han over sin ene bursdag, så klager jeg over alle mine.

Så jeg skal ta en glidelås over munnen min nå og LYTTE istedet for å hoppe rett i forsvar.

 

HI

[Anonym bruker]

Skjønner at det er kiipt akkurat nå, og at du sikkert angrer sms'en. Men du er sikker på at dette ikke er til det beste da? Hvis du aldri klarer å glemme one night standet hans vil dette alltid gnage. Om han prioriterer spill og å sove fremfor å bidra vil dette mest sannsynlig ikke forandre seg. Krangler dere mye kan det være dette hadde skjedd snart allikevel. Han forventer at du disker opp en perfekt bursdag, mens han ikke engang kjøper en bursdagspresent til deg. Mye som ikke virker helt bra av det lille som blir skrevet.

 

Når han godtar en sms der du dumper han og flytter ut med en gang kan det være at han har tenkt på det lenge.

 

Hvorfor skrev du sms'en? Fordi du følte at nok er nok og virkelig ikke orket mer. Eller fordi du trodde du hadde han der uansett og kunne ta sjansen på å pushe han?

 

Uansett - det ordner seg til slutt. Enten forblir dere fra hverandre og du finner en som ikke er utro. Ellers finner dere tilbake til hverandre.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hehe.. vi er vel alle litt sånn;) Men har i allefall funnet ut at det ikke løser noen ting å alltid skulle "ta igjen" og slenge dritten tilbake.

Å beklage å si at man forstår, og at ja... denne gangen var det dumt av meg.. osv.. er faktisk en kjempeviktig ting å mestre om et forhold skal kunne fungere i lengden.

Vi må ikke være så opptatt av å ha rett, men av å være lykkelige:)

 

Lykke til med å zippe igjen glidlåsen!!

Hilsen anonym rett over her;)

[Anonym bruker]

Jeg skrev vel sms'en i håp om at han da kunne snakke skikkelig med meg. Være litt ydmyk slik at han kunne kanskje høre på hva jeg har å se istedet for å be meg om å holde kjeften.

 

Jeg kunne glemt utroskapen hans, hadde han ville gitt meg svar i ettertid.

Han vet ikke hvorfor han gjorde det og han sier han ikke husker noe av det som skjedde.

Jeg vet han husker mer, og da plager det meg at han lar meg sitte igjen med min egen fantasi. og den kan være meget god til tider hehe..

 

Jeg vingler frem og tilbake om dette er til det beste, men samtidig så vil jeg ikke gi opp nå.

Jeg har gått igjennom så utrolig mye for å få dette til å fungere, og da er det virkelig bittert og surt viss det ender slik.

Mest for barna sin del, men såklart vil jeg bli fordi jeg elsker han tross alt.

Vi må bare bli flinkere på kommunikasjonen og jeg må lære meg å holde munnen min lukket til tider!

Vi krangler ikke ofte, men når vi krangler er det som regel jeg som starter den fordi jeg har gnagd på ting, jeg blir sliten og ønsker mer deltagelse fra han.

Så exploderer jeg, men det pleier da å ordne seg.

 

Har enda ikke hørt noe fra han, og jeg tror faktisk at han ikke kommer tilbake heller.

 

HI

[Sa-Nata-Ana *med bestemorpupp*]

Han oppfører seg generellt som en idiot, er utro(!), og blir forbanna når du sier hva du mener, og så er det DIN skyld at det er over?

Øøøøøh, earth to HI... ?

Godt å bli kvitt tosken sier nå jeg!

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke hvorfor du er lei deg for å være kvitt han.

Det blir mye bedre uten han.

 

Ikke ta han tilbake. Vær nå grei mot ungen deres. La ungen slippe å leve i ett slikt hjem.

[Anonym bruker]

Hva med å snakke med han,ansikt til ansikt som voksne mennesker isteden for å sende sms?

Det er jo helt tragisk.Du har faktisk dumpet samboer og barnets far på tekstmelding.......

[Anonym bruker]

Godt poeng 19:29. Da hadde jeg også vært sur, vanskelig, og nektet å snakke med hu!

[Anonym bruker]

Å herregud for et fjortisopplegg!

[Anonym bruker]

Jeg mener du har gjort en tabbe her HI. Legg deg flat og be om unnskyldning. snakk ut sammen. få dere evnt en time hos rådgiver pga utroskapet om du ikke kommer over det. og kom dere videre i livet.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg må bare spørre,hvor gamle er dere HI?

Ikke for å være ufin mot deg,men slutt på sms??

[Anonym bruker]

Ja sms'en brukte jeg for det gikk ikke an å snakke sammen.

Men han har kommet hjem og jeg har sagt unnskyld og han har unnskyldt seg.

Vi er nok ikke lette noen av oss, men vi lærer etterhvert.

 

Vi har det som regel veldig bra sammen, men jeg har desverre en lei tendens til å ikke gi beskjed når jeg irriterer meg over noe så en dag så exploderer det men da greier jeg heller ikke være saklig. Ei heller han.

Så tar jeg imot kritikk veldig dårlig, går rett til angrep.

Så jeg får skjerpe meg og han skal skjerpe seg.

 

Men ja er enig med dere, skulle tro vi var de fjorttissene men vi nærmer oss utrolig nok 30

Uansett, tusen takk for svar jenter. Både positivt og negativt, jeg trenger å få høre det avogtil og jeg skal skjerpe meg!

 

Og ja, utroskapet har vi vært til familieværnkontoret for og jeg valgte å gå videre men det var lettere sagt enn gjort.

Og ja, jeg behandlet han som en prins før utroskapen fordi jeg likte det men jeg er vel blitt en bitter, gammal kjerring på mine eldre dager tenker jeg.

Uansett, jeg elsker han.

 

Natta

HI

[Anonym bruker]

Jeg vet om en som ble dumpa på mail. Hun som dumpa han var hans kone gjennom 10 år, og hun var selv 41, så det er noe også de "voksne" gjør...

 

Men alt i alt syns jeg mannen din framstår som baarnslig og egoistisk. Du rekker ut hånda til han femti ganger på en kveld for å hygge deg med han, men han melder seg ut. Når sms-en kommer, puster han lettet ut: Det var DU som gjorde det slutt, ikke HAN! Men i praksis har han jo dumpet deg hver time på dagen i mange, mange år. Og å forvente at du skal tro på at han ikke "husker" sine egne erobringer - øhhhh, hvilken idiot tror at en kvinne som er blitt krenket godtar en sånn døv unnaluringstaktikk???

 

Å være utro først og oppføre seg barnslig, løgnaktig og egoistisk etterpå fører til samlivsbrudd. Det er bare et soørsmål om tid. Men ikke om skyld.