Kan jeg fjerne han som far nå?

[Anonym bruker]

Fikk en sønn forrige måned. Farens navn sto på helsekortet, jeg signerte også papirer på at han er faren på sykehuset. Han vil ikke skrive under, så nav sender brev til han ang. dnaprøve...

 

Er det mulig å fjerne han som far nå? Trenger ikke kjeft eller alvorsprat, det er for alles beste......

[Anonym bruker]

Tenker du ikke på at sønnen din har RETT til å ha en far? Vet ikke om det er mulig å fjerne han som far, men sønnen din kommer uansett til å trenge en farsfigur og den gangen han selv skal bli pappa så kommer han til å ØNSKE å vite hvem som er faren hans.

[Anonym bruker]

Nav kommer nok ikke til å di seg åp å fastslå farskap. Det er de som må legge ut for bidrag som han ikke betaler, og de vil svært gjerne ha igjen de pengene. Så de stopper nok ikke prosessen ang dna-test nå. Og fastslår den at han er far, er det det han vil stå som registrert som, enten du vil eller ikke.

 

Men det du kan gjøre er å forsikre deg om at du har FORELDREANSVARET alene, det vil si at det er du som tar alle avgjørelser ang barnet, ang pass og utenlandsreiser, operasjoner etc.

[Anonym bruker]

Jeg har fått navnepapirene i posten, der står det at jeg har foreldreansvaret. Da skal det mye til for at han skal ha noen rettigheter?

 

Han vil ikke ha ungen nå, han vil ikke se han. Men det kan jo komme en dag at han eller familien hans plutselig vil. Jeg er redd de skal få mye samvær med gutten. De er jehovas vitner og jeg vil ikke ha sønnen min hjernevaska. Både jeg og far til barnet er enige om at dette er best.... Men gutten vil uansett vite navnet på faren når han er stor nok til å forstå..

 

hi....

[Anonym bruker]

Han har jo rettigheter til samvær om han krever det da. Men han har ingen bestemmelsesrett på viktige ting som pass, operasjoner, vaksiner og sånne ting som vedrører ungen.

 

Men om det skulle oppstå uenigheter vedr samvær, får du evt da det gjennom familievernkontoret, og sette opp en fast avtale. De kan gi råd i denne sammenhengen.

Uansett vil ikke han og hans familie få en masse samvær med en liten baby, da vil det evt bli dagsamvær i starten, gjerne med deg til stede. Hvis faren gir f*** i mange år og så plutselig ombestemmer seg, vil han heller ikke få ungen ubegrenset uten videre.

 

Men som sagt bør du IKKE fraskrive han som far, for ungen har rett til å vite hvem far er, og dessuten sier du fra deg hans rett til å feks arve sin far også.

[Anonym bruker]

Om det ikke er noe seriøst gale med mannen og han er voldelig, nakoman etc. så vil han alltid ha rett til samvær og gutten vil alltid ha rett til samvær med sin far. Selv om far er borte fra livet i mange år så kan han faktisk komme tilbake og få samvær.

[Anonym bruker]

Der forstår jeg deg godt Hi var i samme situasjon selv. Prøvde faktisk å få bf fjernet. Men, skal si deg det. DET VAR ALT FOR VANSKELIG Å FÅ DET GJORT. Masse underskrifter og dill og dall for å få det til å gå. Du kan snu det litt på hodet, og si: DU får nå litt penger for barnet. Et barn koster nå, og han har selv vært med i prosessen. Om ikke han har samvær med barnet, så betaler han for at han var med til å lage det.

 

Jeg har også en bf som ikke ønsker noe samvær, men han betaler for seg. Hvis ikke han betaler for seg, så kan han faktisk ende opp i fengsel. Vil anbefale deg å ha han oppskrevet som far, men ikke noe mer enn det. Det er du som har hele ansvaret, og det skal jeg si deg, er en GOD HJELP.

 

[Anonym bruker]

Takk, endelig en som forstår meg!

 

Det går ann å få det til altså? Eller gikk det ikke?

 

Jeg er redd han en dag skal ta "hevn" for at jeg beholdt barnet og vil kreve full omsorg. Vet det skal endel til for at en far skal få hovedomsorgen, så er ikke så veldig nærvøs for akkurat det. Men det blir jo et voldsomt styr om han begynner sånn.. Kan en far få det om vi ikke har delt foreldreansvar?

 

Jeg er VELDIG glad jeg fikk alt ansvar selv. Jeg vet jehovas vitner er imot blodoverføring også, og har hørt de faktisk lar barna sine dø om det er det eneste som kan redde de.. :S Om noe sånt skulle skjedd, hadde jeg altså ikke trengt hans underskrift heller?

 

Syns disse folka har endel spesielle meninger om ting, jeg vil ikke se sønnen min blir proppa hode fult av disse syke meningene dems..

 

hi...

[Anonym bruker]

Nå er det jo faktisk slik at det er du som har foreldreansvaret for sønnen din, og du kan påvirke sønnen din til å ha egne standpunkter og skape holdninger hos han om religion og slikt sånn at han ikke lar seg påvirke av disse jehovas vitnene.

[Anonym bruker]

Så lenge du har foreldreansvaret alene, vil han ikke kunne komme og kreve at ungen ikke får blodoverføring. Gjør han det, vil han nok aldri få noen omsorg heller, her i landet regnes det som omsorgssvikt.

 

Han vil heller ikke få noen hovedomsorg så lenge det ikke er noe alvorlig galt med deg. En far kan ikke nekte samvær, ikke ville ha noe med ungen å gjøre i mange år og overlate alt foreldreansvar til mor, for så å plutselig få hovedomsorg. Det måtte i tilfelle være fordi du var død eller helt på bærtur.

 

Men ja, samvær kan han kreve, det har han rett på. Men som nevnt over her vil ikke ungen bare sendes til ham i dagevis sånn helt uten videre så lenge han ikke har vist noen interesse eller vilje tidligere.

[Anonym bruker]

Herregud, dere misforsår jo TOTALT! Det er IKKE bf som har krav på samvær etc, det er faktisk BARNET! Men iallefall...

[Anonym bruker]

Jo, en far har også krav på samvær med sitt barn, med mindre han er helt gal, rusmisbruker, pedofil osv. Ber han om det og går rettens vei, vil han få det med mindre det er svææææært gode grunner til at han ikke kan det.

[Anonym bruker]

Jeg syns du skal ta det helt med ro, bare slapp helt av. Nyt tiden med din baby .

Alt det andre kommer på plass senere.

Jeg gjorde ikke noe med å slette bf, det var som sagt alt for tungvint. NAV anbefalte med om å ikke gjøre det. Det går an å få gjort det, men som sagt VELDIG VANSKELIG prosess.

Som nå er har du alt det med barnet å gjøre, alt vedrørende barnet har du. Om barnet skulle ha en blodoverføring, så er det ikke han som bestemmer, men det er du. Han får ikke medhold i noe i den retningen.

Om han ønsker samvær, så blir ikke det anbefalt uten morstilsyn når barnet er så liten.

Det du kan gjøre er, at du kontaker familievernkontoret og legger inne en bekymringsmelding ang. fars samvær til barnet. At han er i jehovas vitner og du er bekymret med det vekommende. Faren får ikke bare samvær uten at dere har en enighet. Da kan du legge alt det som du er bekymret for på bordet.

 

Jeg gjorde også som du, tenkte alt for MYE...Ikke gjør det, nyt heller tiden med din baby, tiden går så alt for fort, og den er VELDIG DYRBAR.

 

Det ordner seg

[Anonym bruker]

Jo. Far har også krav på samvær.

[Anonym bruker]

Tror det som sies her med at far ikke har krav på samvær, men barnet har det, er litt misforstått... det som legges til grunn for samvær er barnets beste. IKKE FAR. IKKE MOR HELLER. Men altså- BARNETS BESTE. Og i Norge regner man det som det beste for barnet å ha samvær med begge foreldre, med mindre det er helt spesielle grunner til at samvær kan være skadelig for barnet. Dette skal være ganske alvorlig, da man ikke ønsker å frata barnet retten til samvær med foreldre som ønsker det hvis ikke det strengt tatt er nødvendig. Grunner til å forby samvær kan være dersom man frykter for barnets helse og velvære, frykt for misbruk på forskjellige vis, frykt for omsorgssvikt osv. Og der det faktisk bare er mistanke om at det kan være skadelig for barnet, er det ofte da krav om samvær under tilsyn, og ikke forbud mot samvær, som det ender med. Om barnet er ganske stort når en slik sak evt dukker opp dersom f.eks. far etter 8 år ønsker samvær uten å hatt tidligere kontakt, vil barnet også kunne si sin mening, men det er "de voksne" som må bestemme da barn ofte ikke vet sitt eget beste selv om de tror det... de kan f.eks. være påvirket av mor, annen familie, forventninger eller frykt for forandring... Så jo- det er barnet som har krav på samvær, ikke foreldren! Dette er sentralt i norges lover som omhandler barn!

[Anonym bruker]

Joda, men det er sjeldent barnet som krever samvær, men foreldre. Og da er det også de som får det, på set og vis.

 

Altså, far vil få samvær med barnet på en eller annen måte om han krever det, med mindre det finnes særs gode grunner til at han ikke skal få det.

[Anonym bruker]

Dersom dere leser barnelova, se http://lovdata.no/all/tl-19810408-007-007.html#42, § 42 så ser dere faktisk at det er barnet sin rett til samvær, dette har ingenting med hverken far eller mors rettigheter å gjøre, men er barnets rett til å bli kjent med begge sine foreldre. Det skal også ganske mye til før barnets rett på samvær nektes. Det er da tale om alvorlige forhold som gjør at det beste for barnet er at det ikke ser foreldrene sine.

[Anonym bruker]

Poenget, igjen, er vel bare at det vil være far som spør etter, og får, samvær med barnet, i dette tilfellet.

[Anonym bruker]

Jo, det vil være far som spør etter samvær, men det er ikke hans RETT, det er barnets. Og det er dermed barnet som får samvær med sin far.

[Anonym bruker]

Sant det, men det blir liksom feil å bombastisk si at en far ikke har rett til samvært med sitt barn, i betydningen at han ikke vil få det om han spør. For det vil han sannsynligvis få, om det som nevnt ikke foreligger grunner for noe annet.

 

Og det er jo nettopp pga barnets rett til samvær med ham.

[Anonym bruker]

Hvorfor ble du gravid med en mann fra Jehovas da? Om du mener de er så sprø.

[Anonym bruker]

Fordi jeg ikke visste han var jehovas vitne før langt uti svangerskapet......

 

Men nå har jeg fått svar på det jeg lurte på. Takk

 

hi

[Anonym bruker]

En ting er veldig sikkert Hi, og det er at: du spørr de feil menneskene. Du skal henvdvende deg til familievernkontoret evnt. Helsesøster. Der får du svar på alt det du lurer på. NAV vet også mye. Vil anbefale deg å ta kontakt med de heller. Da får du det helt rett og på svart og hvitt.

Jeg vet så helt og godt, at du er bombardert med 100 spm ang samvær og alt annet, men ta kontakt med andre instanser som har med slikt å gjøre hver dag.

Vil anbefale deg å skrive ned alle dine spm i en liten bok, og ta den med til familievernkontoret eller NAV. Da vet du hva du skal spørre, og noterer samtidig som du får svar på alt. Da har du det på svart og hvitt.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Det kan være samma det om det blir bombastisk og feil i dine øyne, juridisk sett er det barnets rett. End of discussion.