gleden av ul er borte..

[Anonym bruker]

for samme dagen så skal jeg til gynekologisk undersøkelse atter en gang etter at gyn min fant noe som hun kalte for "litt snusk" på celleprøvene. I brevet fra sykehuset derimot omtaler de det som grove celleforandringer ..

jeg skal altså til gyn på sykehuset 20 minutter før ul-timen .. det tar igrunnen bort mye av gleden ved ul, men jeg håper at synet av den lille virkelig overskygger de fæle tankene mine om hva disse grove celleforandringene kan være... jeg er jo av den sorten som tenker det verste..

 

forresten, noen som har vært borti det samme? evt kjenner noen?

[Sannali]

Hei!

 

Hvordan går det med deg?

 

Har selv hatt celleforandringer, og ble fulgt opp nøye gjennom svangerskapet. Hver eneste gang måtte jeg forklare at jeg hadde hatt celleforandringene _før_ jeg ble gravid, for samtlige leger kom med forklaringen at det ikke er uvanlig med celleforandringer i graviditeten.

 

Det kan jo være èn årsak, at de forandringene du allerede har nå blir større pga svangerskapet.

 

Uansett, celleforandringene er lokale og lar seg enkelt fjerne med et inngrep som kalles konisering. Det foretas i lokalbedøvelse og er over i løpet av 30 min.

 

Ønsker deg lykke til og spør gjerne dersom det er noe du lurer på jeg kanskje kan svare på.

 

 

[Anonym bruker]

hei og takk for svar Sannali =)

 

jo det går jo forsåvidt bra, men tanken på dette gjør meg litt stressa og ganske uvel kan en vel si.. Skal til gyn og ul idag. Og jeg klarer jo ikke å glede meg :S Gruer meg sånn til gyntimen at fytti rakkern!

 

når kan jeg forvente svar på den prøven de skal ta? en uke? Jeg hater å vente..!!

 

 

[Sannali]

Dersom du klarer, så prøv å slapp av. Det ser jo ut til at du har vært godt fulgt opp av gynekologen din så det skulle ikke være noen grunn til at dette er noe å være veldig bekymret over. Klarer du å sette ord på hva du er mest bekymret for?

 

Celleforandringer kommer og går hos noen, og det er utrolig mange som har det.

 

Hvor lenge det tar å få svar er sikkert ulikt fra sykehus til sykehus, jeg fikk for det meste svaret på telefon et par-tre uker senere eller ved neste oppfølgingstime (hadde ca hver 6. uke).

 

Det tok 4 år fra jeg fikk påvist celleforandringene til de valgte å konisere, så det er ikke akkurat noen akutt tilstand.

 

Fortell gjerne hvordan det gikk!

 

- og igjen, lykke til!

[Anonym bruker]

Mange opplever kraftige celleforandringer, uten at det noen gang blir noe mer enn det.

 

Min søster fikk samme beskjeden, og for henne var det "verst tenkelige" utfall - hun hadde kreft i underlivet. Hun ble fulgt svært tett opp, og de foretok en konisering i uke 30 (de ventet til babyen ville være levedyktig - DERSOM koniseringen skulle trigge en fødsel). Koniseringen gikk fint, og svangerskapet forløp slik det skulle. Hun fødte vaginalt i uke 40.

 

Hun har hatt tett oppfølging i etterkant også, og alt er vel - ingen tegn til kreft, heldigvis.

 

Hennes eneste "problem" var da hun skulle ha neste baby, da åpnet ikke mormunnen seg skikkelig pga arrdannelse etter konisering og forrige fødsel, så hun måtte ha keisersnitt.

 

Dette er som sagt "verste schenario" - men det gikk fint, likevel!

 

Jeg skriver ikke dette for å skremme deg, men for at du skal vite at dersom det - mot formodning - skulle være kreft/forstadie til kreft - så betyr ikke det nødvendigvis at det går galt, verken med deg eller den lille!

[Anonym bruker]

Jeg har vært gjennom det samme som deg. Før jeg fikk barn hadde jeg celleforandringer, og disse kom tilbake i første og andre svangerskap. I andre svangerskap gikk de over til grove celleforandringer. Jeg ble fulgt opp, og konisert etter fødsel. En enkel og grei prosedyre.

 

De tok imidlertid ganske mye av livmorhalsen bort hos meg, og i mitt neste svangerskap ble jeg jevnlig fulgt opp på sykehuset, for å måle livmorhalsen. Svangerskapet ble betegnet som risikosvangerskap, og jeg endte opp med å måtte ligge en måned pga truende for tidlig fødsel.

 

Det er mange som er konisert, og som gjennomgår helt normale svangerskap etter dette. Det var bare at de tok så mye bort fra livmorhalsen min. Den tredje fødselen min dro mye lenger ut i tid enn de to før koniseringen - dette pga arrdannelsen hindret mormunnen å åpne seg. Jeg ber derfor om keisersnitt denne gangen.

 

Bare for å dele min erfaring med deg, og som sagt - de fleste som jeg har hørt som, som er konisert, går gjennom helt normale svangerskap etterpå.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei det samme med meg!Prøvene er sendt til radiumhosbetalet dette er ikke gøy,i værstefall så avbryter dem svangerskapet:(( Snufs sliter på meg psykisk...

[Anonym bruker]

Hei takk for mange fine svar jenter

Det gikk helt greit hos gyn på sykehuset idag da, det må jeg si. selv om 3 damer som skulle oppi skrevet på meg var litt vel mye.. Men hun som hadde hovedansvaret var veldig flink og fortalte en del om det. Så jeg har roa meg ned veldig. Er jo spent på prøvesvarene såklart.. Men jeg er ikke så nedbrutt og lei meg som tidligere, heldigvis

 

Synd med henne som hadde det verst tenkelige utfallet, men godt det endte bra. :)

 

Hvor langt er du på vei Anonym 15:45 ? Skjønner det sliter på deg psykisk.. Det gjorde det her og. Men heldigvis, etter dagens konsultasjon/undersøkelse så ble jeg tusen kg lettere kjennes det ut som.

 

Og som jeg har stressa idag, takk og lov for at ultralydundersøkelsen lå 3 etasjer over gynekologisk poliklinikk.. Ble vinka inn med en gang av samme jordmora som tok imot snuppa for 2,5 år siden "Hei og takk for sist!" Etter en halvtimes tid med sveip over magen så fikk vi svar på vårt store spørsmål, gutt eller jente.. Og jordmora kunne fortelle at hun kunne se snopp og pung, hehe.. Så en herlig avslutning på dagen, det må jeg si Trodde aldri jeg skulle overleve gynundersøkelsen, men det var jo ikke så ille som jeg hadde trodd.

 

Igjen vil jeg takke for mange fine svar her da Det har hjulpet på ei som har syntes så synd på seg selv for dette med celleforandringene. Det er vel mer vanlig enn jeg først trodde.

[Anonym bruker]

Godt å høre:)) Jeg er i uke 19! så jeg kommer nok ikke gå med på å avbryte svangerskapet mitt uansett.. hadde vært noe annet hvis det var noe med babyen, men det er jo meg!! Håper vi begge får positive nyheter:)) Har tatt 2 celleprøver og en vevesprøve! Ja de er veldig vanlig med celleforandringer med liksom ikke noe gøy når radiumhosbitalet er innkoblet:(( Gjør meg piss redd...

[Anonym bruker]

nei huff, liker ikke tanken på at du kanskje må velge bort babyen

krysser fingrene for at du får positive svar på prøvene dine! og mine prøver også såklart. Jeg er heldigvis 1000 kg lettere etter dagens time.. men fy faen for noen dager det har vært FØR denne dagen.. har jo ikke tenkt på annet :/

Når får du svar på prøvene dine da? 1 uke eller 2 sa de her til meg.. Så jeg må smøre meg med tålmodighet gitt :/

krysser fingrene =)