Anonym bruker Skrevet 15. august 2010 #1 Skrevet 15. august 2010 Jeg er hjemme med jenta mi på 9 mnd. Mannen min har en reisejobb og er ofte borte 1-2 uker om gangen. Jenta sover minimalt på dagtid, og er våken flere ganger i løpet av natta også. Noe som fører til at jeg blir fryktelig trøtt og uopplagt, og sur og grinete. Og det føler jeg går sånn utover henne. Jeg får skikkelig dårlig samvittighet (( Jeg har ikke overskudd til å leke så mye med henne som det jeg ønsker. Nå skal det sies at hun er kjempeflink til å ligge på golvet å leke på egenhånd da. Noen ganger begynner jeg bare å grine fordi det rett og slett blir for mye for meg. Og så får jeg dårlig samvittighet etterpå fordi jeg griner så hun ser det.
Anonym bruker Skrevet 15. august 2010 #2 Skrevet 15. august 2010 Det høres ut som om du har fått for mye å slite med. Er det mulig for mannen din å få en jobb med mindre reising? Personlig ville jeg bytta jobb i god tid før jeg fikk barn om jobben min involverte å være mye borte. Venninna mi slutta i nordsjøen og fikk jobb i land for å slippe å være borte fra barna. Skulle tro menn kunne gjøre det samme...
Anonym bruker Skrevet 15. august 2010 #3 Skrevet 15. august 2010 Han snakker om at han vil bytte jobb, men jeg tror det ikke før jeg ser det. Og han fantaserer om å begynne å jobbe i Nordsjøen, for da får han være så mye hjemme.. :/ Og jeg fantaserer om at han får seg en 9-16 jobb..
Anonym bruker Skrevet 15. august 2010 #4 Skrevet 15. august 2010 Slapp av :-) Du er sansynligvis ingen dårlig mor og jeg tror det er bedre å gråte litt enn å holde alt inne, selv foran lillemor. Gjør så godt du kan. Det blir bedre etterhvert som hun blir eldre. Nå er min lille klump 20 mnd og det er myyyyye lettere enn da han var rundt 9 mng og så avhengig av meg hele tiden! Hold ut :-)
Anonym bruker Skrevet 15. august 2010 #5 Skrevet 15. august 2010 skjønner godt hva du mener, jeg har d slik jeg også. har gutt på 9 mnd. han er ikke så flink til å leke alene, men har funnet ut at jeg kan legge meg på gulvet og halvsove mens han farter rundt, hehe. jeg er dog alene, så det er ikke mye å gjøre me det.
Anonym bruker Skrevet 15. august 2010 #6 Skrevet 15. august 2010 herlighet, senk krava til deg selv. Ta med deg en sofapute og legg deg ved siden av henne og hvil deg. (og gru deg til hun begynner å krabbe/gå og du må fly etter henne).
Anonym bruker Skrevet 15. august 2010 #7 Skrevet 15. august 2010 Til HI På hvilken måte går du utover datteren din da? Hvis du skriker og kjefter på din 9 mnd gamle baby så trenger du hjelp!!! Stakkars barnet ditt, for helt vondt i meg hvis det er det som er tilfelle!!! Be mannen din skifte jobb og , men først gå til en psykolog eller prat med helsestasjonen!!! Og ikke for å være frekk..men du har KUN 1 barn og er hjemme hele dagen, du kan sove på dagtid vel?? Synes du klager mye..jeg har 2 barn men klager ikke på den måten iallefall
Anonym bruker Skrevet 15. august 2010 #8 Skrevet 15. august 2010 20.07, du virker mindre begavet. Visste du at barn er forskjellige?
Anonym bruker Skrevet 15. august 2010 #9 Skrevet 15. august 2010 Ja barn er like forsjellige som meg og deg heldigvis! Hva er poenget ditt med at barn er forsjellige? Er aldri barnets feil at mor er sliten og sur..er det vel? Men du har sikkert ikke IQ til å forstå det du
Anonym bruker Skrevet 15. august 2010 #10 Skrevet 15. august 2010 Til 20:07 Nei, jeg skriker ikke og kjefter ikke til henne! Og jeg elsker henne over alt i verden! Ja, jeg har kun 1 barn og er hjemme hele dagen, men hun sover minimalt på dagtid! (Jeg prøver å sove når hun sover) Mannen har fått beskjed om å skifte jobb... HI
Anonym bruker Skrevet 15. august 2010 #11 Skrevet 15. august 2010 20.07 her Har du ikje en mor eller far eller svigers som kan passe henne 1 natt da? Kan hjelpe mye å få sove ut litt en dag....
Anonym bruker Skrevet 15. august 2010 #12 Skrevet 15. august 2010 Nei, jeg har ikke det. Foreldrene mine bor på en annen kant av landet, og svigers er for gamle og skrøpelige.
Anonym bruker Skrevet 15. august 2010 #13 Skrevet 15. august 2010 Hva med en passepike? Et par timer... Eller ei vennine.??.jeg mener det er veldig viktig med litt avlastning da... Det merker jeg selv..bare ett par timer for meg selv er underverket... Men jeg har som sagt 2 barn , som begge er meget hyperaktive så jeg har måttet takle mye. Men slik er livet. Men jeg er heldig som har gode svigers og en mor i nærheten da... Uansett viktig at mannen tar sin del når han kommer hjem fra reis. Slik at du for slappe av..
Anonym bruker Skrevet 15. august 2010 #14 Skrevet 15. august 2010 Det er ofte masse ungjenter som er ute etter å være trillepiker 1-2 t evt ! Vi bor i ett borettslag og henger ofte lapper oppe om jenter i 14 årsalderen som ønsker å passe! Billig, og du får en herlig hvil, eller komme ajour med husarbeid! Husker jeg gjorde det selv når jeg var på den alderen og litt yngre
Anonym bruker Skrevet 15. august 2010 #15 Skrevet 15. august 2010 Poenget må visst inn med teskje, skjønner jeg... Du påstår du har 2 barn og klager ikke. Noen barn er veldig krevende, og kan tilsvare både 2 og 3 andre barn hvis du måler det i slitsomhet. Jeg har såpass med iq at jeg vet hvordan man skal skrive ordet "forskjellige".
Anonym bruker Skrevet 15. august 2010 #16 Skrevet 15. august 2010 Når jeg har lite overskudd til barna syns jeg faktisk det beste er å komme meg ut mest mulig. Selvfølgelig sove mest mulig også, men etter en natt med dårlig søvn føler jeg meg mye bedre på ettermiddagen/kvelden hvis jeg har fått gått en tur og møtt andre voksne enn de dagene jeg blir sittende inne uten å orke og underholde barna og fortsatt har underskudd på søvn fordi jeg har sovet lite/ikke noe på dagen. Spesielt når samboeren min er bortreist er det viktig for meg å møte andre voksne. Hvis du har barselgruppe du møter, prøv å møte dem oftere, hvis ikke alle vil/kan være med hver gang, så kan jo noen av dere møtes og gå en tur sammen, spise lunsj hjemme hos en av dere el (og husk at en lunsj ikke trenger å være like fancy som en treretters middag, godt brød/rundstykker og godt pålegg er også godt på dagtid og metter minst like mye). Har du ikke barselgruppe eller det er vanskelig å møte dem oftere, be venner som jobber skift, er sykemeldte, i permisjon el hjem til deg eller ut på tur. Finn ut om det er åpen barnehage i nærheten der du bor, når datteren din er 9mnd begynner det å bli perfekt å gå på. Da blir hun vant til å leke rundt andre barn og du blir kanskje litt mindre nervøs den dagen hun skal begynne i vanlig barnehage. Babysvømming (det er aldri for sent å begynne på det) eller babysang er andre ting som kan gjøre at du får møtt andre voksne. Babyene klarer seg fint uten underholdning, men for voksne som blir gående uten kontakt med andre voksne er det viktig å komme seg ut på et eller annet.
Anonym bruker Skrevet 15. august 2010 #17 Skrevet 15. august 2010 Ikke godt å ikke få nok søvn. Har du prøvd å samsove? Det har hjulpet i de verste periodene her. Ellers sove når barnet sover, om dere er ute og går tur og barnet sovner så gå hjem og legg deg nedpå mens barnet sover i vogna. Legg deg ned på gulvet og slapp av mens barnet leker. Nei, du er ikke verdens dårligste mor.
Anonym bruker Skrevet 15. august 2010 #18 Skrevet 15. august 2010 NEI - Du er ikke en dårlig mor selv om barnet ditt må i barnehagen fra 1 års alder. NEI - Du er ikke en dårlig mor selv om du bruker halvfabrikata til middagslaging. NEI - Du er ikke en dårlig mor selv om dine barns ulltøy kan vaskes i maskin. NEI - Du er ikke en dårlig mor selv om barnet ditt har sovet over hos bestemor før fylte ett år. NEI - Du er ikke en dårlig mor selv om du har gitt barnet MME fra starten av. NEI - Du er ikke en dårlig mor selv om du fortsatt ammer 2-åringen. JA - Det er lov å synes synd i seg selv iblant. JA - Det kan være kjedelig å være hjemme med en baby i månedsvis. JA - Det kan være sårt å måtte begynne på jobb igjen JA - Det er lov å være usikker på barneoppdragelse, det er ingen skam i å spørre andre. Stjal den fra HI 20.49 ment som en liten oppmuntring ))
Anonym bruker Skrevet 15. august 2010 #19 Skrevet 15. august 2010 Hei du høres bare slitten ut. Har det selv slik som deg. Man min er også mye bort. Jeg er alene med barna. Minste er bare 2 1/2 mnd gammel. Foreldrene min gamle og skrøplig. Men jeg klager ikke. Det er et slitt. Selvfølig har jeg venner. Men det går da ikke ann bare spøre dem om hjelp alle ganger jeg er slitten. Men heng opp et oppslag på Rema om at du trenger barnepike 1 eller 2 ganger i uka. Jeg var heldig fikk veldig flott undomskolejenta på 14 år som kommer hjelper meg 1 gang i uka. Du kan tru at det hjelp veldig mye. Uten henne har jeg ikke vist hva jeg skulle ha gjort. Selvfølig koster det å ha hjelp. Men de 200 kr jeg bruker på i uka å ha ei barnepike er gull værd. Jeg er ikke så slitten lenger.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå