heldige damer som har mannfolk som skjønner osv..

[Anonym bruker]

samboern min er veldig lite forståelsesfull og hensynsfull. NÅ er jeg bare lei..

Heldige er dere som deler på å stå opp med ungen(e) i helgene.. Her er det kun jeg, og jeg blir sliten..

Heldige er dere som har mannfolk som kan holde seg hjemme om natta.. Han her må ut å kjøre bil en lørdagskveld og er ikke hjemme før 03... Og er derfor så aaalt alt for trøtt til å stå opp med ungen. Stakkars mann, for dette kunne jo ikke vært unngått eller hva? Hva er problemet med å holde seg hjemme om natta? stikke ut kan han heller gjøre tidligere, og komme hjem mye tidligere enn kl 03...

Heldige er dere som har en mann som skjønner og forstår at dere er gravide, og heretter tar hensyn for det. Han her gjør ikke det. Jeg må alltid lage mat, alltid rydde, alltid vaske, alltid ta ungen hvis den gjør noe galt.. Jeg er sliten gravid, jobber fremdeles 100%, sliter med bekkenet og korsrygg pga at jeg har et stillestående arbeid.. Men dette taes desverre ikke hensyn til.

 

Nå har jeg sikkert glemt noe på morgenen her, men uansett, høres jeg så storforlangende ut da?? Ofte føler jeg meg som en alenemor ettersom alt tilfaller meg uansett.... Kanskje hadde det vært bedre å bli alenemor også? Så hadde man sluppet å bli så jævlig irritert og sur pga de tingene her.... Hva mener du?

[Anonym bruker]

livet er ikke verdt å kaste bort på å være sur på den man skal elske. da er det ikke den rette for deg, det er sikkert! Hadde ikke funnet meg i det der jeg hvertfall, det er sikkert.

 

tror man har et godt forhold når man tørr å si fra, sette grenser hvis den andre går for langt (som å være uansvarlig å ikke ta sin del av jobben), snakke sammen. ikke ut å råne for så å måtte sove halve dagen.

[Anonym bruker]

HI her

det verste er jo at vi er voksne mennesker.

tro meg, er mange ganger jeg har vært inne på den tanken, ikke vurdert det, men vært inne på tanken.

Jeg er så sliten og lei!!! Gruer meg til å bli 2barnsmamma :/ da får jeg ansvaret for to.......

Jeg prøver å prate med han om det, men det er heller vanskelig.. Tror ikke han gidder å høre på det jeg har å si.. Vi prater jo nesten aldri sammen, er kun jeg som tar initiativet til prat, og det dabber av da han blir fokusert på tv eller pc... ergo jeg gir opp å prate.. hvorfor prate når det uansett ikke går inn ? slår jeg av tv'en for eksempel så flyr han i taket....

 

[Anonym bruker]

Bra skrevet 8.16! Jeg er helt enig. Det finnes ingen grunn til at moren skal gjøre alt med barna, vi lever ikke i 1950. Når begge jobber 100 %, er man nødt til å hjelpe hverandre med husarbeid og familieliv, ellers sliter den ene parten seg ut. Dette må du ta opp med mannen din så han skjønner det. At du får mer overskudd til forholdet deres vil jo være positivt for hele familien. Jeg hadde aldri giddet å ha "et ekstra" barn hengende hjemme. Likeverd og respekt er nøkkelord i vårt ekteskap. Og kommunikasjon! Fortell han hva du føler, og ikke gi deg før du merker at du møter forståelse og respekt for dine følelser!

[Anonym bruker]

Dere burde få snakket sammen under forhold som gjør at han MÅ høre på deg, han MÅ ta stilling, ikke bare hjemme seg bak TV eller PC. Forholdet deres trenger hjelp nå, før du blir til den dørmatta/tjeneren han ønsker du skal være. Familierådgivning eller liknende vil være utrolig sunt for dere!

[Anonym bruker]

Det holder ikke med bare prat, du må handle også. Du MÅ jo ikke lage middag og vaske klær til han.

 

Spiser han også middagen du lager? Da ville jeg begynt å lage middag kun til meg og barna og sagt at han får ikke mat så lenge han ikke bidrar hjemme. Når han begynner å lage middag minimum 2 ganger i uka, så kan han også få mat når du lager. Vask KUN dine egen og barnas klær. I tillegg kan du velge ut to dager i uka hvor du har "fri". Da går du ut av huset, alene uten unger (dra på trening eller til en venninne eller noe) og bli borte minimum 2 timer. Da blir han tvunget til å være alene med barna. 1 gang i måneden bør du være borte en hel dag (feks. en lørdag), gjerne med overnatting dersom det er mulig.

 

dette høres kanskje litt "kunstig" ut, men når prat ikke hjelper, så er det handling som må til. Ikke vær sur og grinete, bare vær hyggelig og blid, men gjennomfør disse tingene med jernhånd. Ikke vik en tomme, og ikke gå inn i diskusjoner. bare si at slik er det: Skriv gjerne ned hva du forventer (f.eks. at han lager middag 2 ganger pr. uke, vasker huset 1 gang pr. uke, går ut på byen kun 1 kveld i måneden osv. osv. Vær så detaljert som mulig). Når han har klart målet, så gi han ros og belønning.

[Anonym bruker]

Hehe, bra tiltak! Utrolig kjipt når man må gå så langt, men skulle likt å se trynet på gubben når han blir nektet middag. Har ikke mye tiltro til at HI klarer å gjennomføre dette, for det virker ganske fastlåst, har jo blitt en vane å ha det slik etter en tid. Og man har jo valgt å gå inn i et forhold og få snart 2 barn med den fyren, så...

[Anonym bruker]

Er litt enig med 8:47,men jeg er ikke så nazi.

Dette er veldig enkelt å løse.

Du slutter bare å ta hensyn til han.

Jeg mener selvfølgelig kan du lage mat til han og,men lag den maten du og barnet vil ha.Hva han ønsker spiller da ingen rolle sålenge han ikke lytter til dine ønsker.

Vask såklart tøyet hans,men vask det som passer deg.Altså slutt å tenke på at mandag må den skjorta være ren pga møte osv.

Gå ut av huset med barnet,og ikke legg igjen beskjed/mat/rent tøy osv til mannen.

Om han vil oppføre seg som en overnattingsgjest så behandle han som det.Du setter deg selv først,han kommer fort nok etter undrende over hva som skjer.

Da er han klar for en prat.

Men dette tar lang tid. Det tok min mann 1,5 år å lære og legge tøyet i skittentøy kurven:-)

[Anonym bruker]

09:02: Hyggelig at du er enig med meg, men synes du er vel veik. Hvorfor i all verden skal hun "selvfølgelig lage mat til han" og "så klart vaske tøyet hans"? Det er da ikke hennes jobb? Det er da en ekstra bonus om partneren gidder å vaske klærne dine. Det er jo noe man gjør for å være snill, ikke noe man gjør uten videre. Man må gjøre seg fortjent til slikt.

 

Ville du sagt at en mann skulle vaske de skitne trusene til kona si dersom kona hans ikke respekterte han og aldri gadd høre på noe han hadde å si? Hvis kona hans fløy på byen og ikke tok ansvar for hus og unger?

 

Nei, jeg synes ikke dette er "nazi", men det er litt firkantet, ja. Men hva skal hun liksom gjøre da? Hun kan jo ikke bare sette seg ned i et hjøre å furte heller. Hun er et dårlig forbilde for barna sine når hun står der over grytene og vaskemaskinen for en utakknemlig mann, samtidig skylder hun barna å i allefall forsøke å unngå samlivsbrudd.

 

Nei, jeg kan ikke skjønne at mitt opplegg skulle være så strengt. En mann ville ikke hatt betenkeligheter med å gjennomføre det.

 

08:47.

[Anonym bruker]

Ta han med til legen, min lege var ganske så rett frem når jeg dro med meg min når bekkenløsningen begynte å slå ut for andre gang. Han tok hintet når legen sa at jeg muligens måtte bli sengeliggende om bekkenløsningen ble som første gang jeg gikk gravid. Altså, han måtte være husfar alene på heltid. Legen min smørte nok litt på, men han viste også hvorfor jeg tok han med.

 

Min mann fikk seg en tankevekker, og en mann som begynte å gjøre mye i huset og med ungen vår. Bekkenløsningen min klarte jeg å holde under kontroll så jeg jobbet til jeg gikk ut i permisjon. Jeg fikk tid til å pleie den, hadde ikke min mann gjort masse hjemme og tatt seg mye av ungen vår så hadde ikke det gått. Jeg sliter enda med bekkenløsning mange år etter første fødsel.

[Anonym bruker]

Det er nesten mer bry å sortere ut mannens undertøy enn å slenge det i maskinen.Det er mye bry å lage mat til 2 og passe på at det ikke er nok til 3.

Hvorfor lage mer arbeid?

Det jeg mener du er nazi og som ikke henger på greip er:

"Når han begynner å lage middag minimum 2 ganger i uka, så kan han også få mat når du lager."

Man snakker da ikke om hverken slaven eller bikkja her. Jeg er helt sikker på at han bidrar på ett eller annet vis han og. Med penger inn/biler i stand/snekring/plenklipp osv...

Og skal hun kreve 2 fridager+ en overnattingsdag?

Det man oppnår med å følge dine råd er jo en krig! Det vil man vel unngå om man skal "redde" ett forhold?

Jeg er kanskje veik i dine øyne,men jeg prøver å leve etter reglen: gjør mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg.

Det har fungert veldig bra i "opptreningen" av min mann:-)

 

9:02

[Gjest]

Min mann forstår heller ikke. Jeg forklarer og sier ifra.