Noen her med angst?

[Anonym bruker]

Kan du fortelle om din hverdag og hva slags kroppslige symptomer/problemer du sliter med?

Går du til psykolog og/eller bruker du medisin?

[Anonym bruker]

Hei

Ja jeg sliter med en generalisert angst lidelse og har i tillegg fått en depresjon. For et år siden da det hele startet var jeg helt invalidisert pga all angsten. Klarte ikke levere barna i bhg, gå på butikken, kjøre bil osv. Symptomene var ofte problemer med å få nok luft, kaldsvettet, mye fysisk ubehag i kroppen og livredd.

Nå har jeg ikke så mye angst lenger og fungerer bedre i hverdagen igjen, med barna og i hjemmet. Har gått jevnlig til psykolog og han er en god støtte. Tar ikke medisiner.

 

Hvordan er angsten for deg? Bare spør om det er noe konkret du lurer på. Det er ikke godt å ha angst, men det blir bedre.

 

Sender deg en klem

[Anonym bruker]

Jeg brukte Cipralex et par måneder, men jeg kuttet det ut siden jeg trodde jeg hadde blitt bedre, at jeg bare var sliten og trengte å få sovet ut.

Men...så gikk det noen uker. Og det blir verre og verre for meg. Jeg er lykkelig, har det bra, men det er visse familieting som sliter veldig på meg (min mor og far). Angsten kommer gjerne når jeg ikke er med barna. Jeg tenker mye katastofetanker og "tenk hvis.." Da sliter jeg med hjertebank, varmestrømninger, frysninger, kvalme, nummenhet (kjennes ut som armer og bein dovner litt bort) og spenninger i muskulatur. Det er ikke godt:( Når jeg prøver å tøye kroppen knekker det i ledd og det høres ut som om jeg er en gammel dame som ikke har beveget kroppen på noen år:/

Vurderer sterkt psykolog, men har hørt det er så lang ventetid på dette.

 

En annen ting jeg også sliter med er søvn, konsentrasjonen og følelsen av jeg overhodet ikke strekker til. Jeg klarer sjelden å se en hel film, tenker at det er mange flere "nyttige" ting jeg burde ha gjort.

 

Hva kan jeg gjøre for å bli bedre?

Akkurat nå føler jeg at angsten blir forverret av angsten, om du skjønner hva jeg mener;)

[Anonym bruker]

Jeg har sosial angst.

Føler meg ofte ensom, for jeg har lite kontakt med mine to venninner.

Vil gjerne bli kjent med folk, men tør ikke for jeg tror ingen liker meg.

Kan ikke se for meg at jeg vil få meg fast jobb. Alt er skummelt...

Jeg er livredd telefonen.

Føler jeg ikke duger til noe.

Jeg gruer meg no innmari til å begynne å jobbe igjen etter mammapermen...

 

Jeg svetter og rødmer MYE når angsten komnmer. Sjelver og spenner hele kroppen. Hjertebank. Kan bli dårlig i magen.Føler jeg ikke er tilstede.

 

Jeg gikk til en psykolog i 4 mnd i fjor. Han mente da at han ikke kunne hjelpe meg, for angsten var ikke sååå ille.

Nå er jeg tilbake på DPS, men går nå til en psykiatrisk sykepleier. Hun sier jeg har en alvorlig grad av sosial angst, og jeg vil få behandling hvertfall fram til juni! Jeg skal få begynne med medisiner når jeg er ferdig med å amme.

[Anonym bruker]

Har panikkangst og sliter veldig i perioder. Går fast til psykolog og har gjort det i rundt 1,5 år nå. Har hatt angsplager i 2 år tilsammen. Bruker ikke medisiner, bare når jeg får "anfall".

 

Mine kroppslige symptomer kan være litt vanskelige å forklare. Får veldig vondt(angstvondt) i øvre del av rygg, i tillegg kjenner jeg meg kvalm, får dårlig mage, utolig i hele kroppen og generellt nedfor. Under "anfallene" er det hyperventlilering, hjertebank, kaldsvette, sterke/uutholdelige smerter i brystet/bak på ryggen, akkurat som om en jernklo klemmer rundt hjertet og jeg får veldig dødsangst.

 

Angsten er omtrent borte i perioder, før den kan komme supersterkt tilbake og sette meg helt ut av spill. For tiden jobber jeg redusert og er meget fornøyd med å fungere i litt jobb. Klarte ikke fungere i jobb eller stressrelaterte sammenhenger for et år siden. Så jeg er fornøyd med mine framskritt.

[Anonym bruker]

Jeg har dødsangst.. Jeg er så redd, og det gjør så vondt i hele kroppen, at jeg flere ganger er sikker på at jeg kommer til å bli gal og bare ligge i en haug på gulvet og ha ulidelige smerter for alltid. Det kan komme plutselig, og styrken er variabel. På mange måter kan anfallene følest som det mest uutholdelige stadiet av fødselen, der du vet at om den neste rien er en mikrofrekvens vondere enn den forrige, så kommer du til å bli gal for alltid..

 

Jeg har også ammeangst. Da jeg fikk min første kom aldri melka til tross for alt strev. på den tida var alle som brukte MME store syndere, morsmelk skulle brukes til alt, tette nese, rense øyne, blandes i maten, og barnet ble ikke bare sykt hver dag resten av livet sitt, det fikk heller ikke venner, ble sent utviklet, gjorde det dårlig på skolen og kom aldri til å passe inn siden det ikke fikk morsmelk.. Alle sa det, det stod i alle bøker, og jeg trodde selvfølgelig på dette..

Under neste graviditet har jeg knekt sammen, svettet og blitt rød i ansiktet og ikke klart å puste ved snakk om eller om jeg tenkte på amming. (Melka kom ikke nå heller, og legene har funnet ut at jeg har en sykdom som kalles CPOS, og da er det blant annet vanskelig å amme. Har fått opptill 30ml i hvert bryst, på alle barna tok det meg 3 måneder med intens amming og pumping åp få så "mye", men der var det slutt. Har ikke dårlig samvittighet og vondt lengre for det, men siden jeg fikk min første og frem til sistemann var 3 måneder har det vært et helvete for meg hver eneste dag..

 

Jeg går ikke på medisiner, har en psykiatrisk sykepleier som kommer hjem til meg, og det er så fantastisk god hjelp.

 

Har opplevd mye vold, seksuelle overgrep, og har et anstrengt forhold til ene broren min som har gort helt grusomme ting mot meg. Håper at tid og avstand vil gjøre angsten lettere.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har panikkangst, som har utviklet seg til en slags stressrelatert helseangst. Jeg går til psykomotorisk fysioterapi for å lære å mestre anfallene og å forstå hva som utløser dem. Jeg bruker ikke andre medisiner enn paracet og ibux, og satser på å klare meg uten.

 

Jeg får pusteproblemer og hyperventilerer, får hjertebank, øresus, punkthodepine, prikkende følelse i armer og bein, kaldsvetter og følelse av at punkter på kroppen er brennende varme. Dødsangst. Helseangsten min består i at jeg i tillegg til disse symptomene får innbilte symptomer på annen alvorlig sykdom. Jeg har gått gjennom mange undersøkelser hos lege og på sykehus, men jeg undersøker som oftest ikke for en sykdom før symptomene på denne er i ferd med å gå over, for når angsten står på som værst er jeg lite villig til å fortelle noen om hva jeg tror.

 

Jeg har hatt angst i ca 1,5 år og er periodevis nesten frisk, men sliter veldig av og til. Jeg har ikke problemer med å takle dagligdagse situasjoner, men i perioder med mye anfall har jeg lett for å få "angst for angsten" som gjør at jeg kvier meg for å gå ut ettersom jeg er så redd for å få anfall når det er folk til stede.

[Anonym bruker]

jeg har også panikk angst.... begynte å få anfall for ca et år siden, førtse anfallet jeg fikk var natten etter farmor døde og etter det har de kommet 1-2 ganger i mnd.... har hatt et tøft år med mange ting som har skjedd, og jeg har liksom tenkt at det er grunnen til angsten.... mine symptomer er hjertebank, pustevansker, og utrolige kraftige smrter i mage og rygg, kjenner meg igjen i innlegget over om at en klo klemmer til!!!! anfallene har pleid å komme på natten og kan vare alt mellom 15 min til to timer, alt etter hvor fort jeg klarer å roe meg ned.... har gått til psykriatisk sykepleier i et par mnd nå, men avsluttet egentlig nettopp, men tror jeg må begynne igjen for fikk nytt anfall når vi var på ferie nettopp og det var på dagen.... og da kjente jeg på det å ha angst for angsten!!! tar ibux når jeg får anfall, men legen vil ikke gi meg noe sterkere.... noen som vet om angstanfall kan gjøre det vanskeligere å bli gravid, eller et det kan være skadelig for fosteret? hvor lenge varer deres anfall? hvilke medisiner fikk dere av legen? valium? har egentlig fått dårlig oppfølgning av legen min på dette, så kan ikke så mye om det.....