Besøk på sykehus/rett etter hjemkomst

[Anonym bruker]

Jeg har allerede begynt å tenke litt på hvordan jeg vil forholde meg til alt av besøk etter lillejentas ankomst - og det er jo ikke bare lett!

 

På sykehuset jeg skal føde er det sykehushotell, og der er det jo "fritt fram" for besøk, men jeg tenkte vi kunne si at kun besteforeldre får komme, slik som det er på føden. Nesten hele min familie bor langt unna, så de vil ikke komme før etter noen uker antagelig, så det er samboers familie jeg vil skåne meg selv litt fra.

 

Men etter hjemkomst er jeg mer bekymra, for der har jeg ikke noen "regler" å gjemme meg bak. Jeg er i utgangspunktet ikke verdens mest sosiale person og orker ikke omgås så mange når jeg er sliten, noe jeg ser for meg at jeg vil være den første tiden. I tillegg vil jeg ikke amme foran andre. Derfor kan jeg gjerne tenke meg at vi får være i fred de første dagene hjemme. Kan vi bare si det? Jeg er litt redd for at det blir tatt feil opp og at jeg skal bli den sære, stygge ulven, men unntatt samboers foreldre er ikke resten av hans familie så flinke til å lese meg, og vi er ikke tøffe nok til å "kaste ut" besøk om de kommer.

 

Jeg vil helst bare få tid alene med baby og samboer og få amming litt på plass før vi invaderes, selv om jeg forstår at familien til samboeren min vil hilse på også. Det er da ikke snakk om hans foreldre, for de er veldig greie, men oldeforeldre, hans bror og samboer og hans tanter, onkler og søskenbarn - de kan snakke litt mye uten å tenke først og er veldig, veldig forskjellige fra meg. Samboeren min har sagt at det her får jeg styre som jeg vil, han går med på det jeg ønsker og orker.

 

Det ble litt langt og mye tanker på en gang her, men det jeg egentlig lurer på er hvordan andre som "er som meg" har løst dette problemet? Det vil si andre som trenger litt ro rundt seg og har en litt større intimsone enn kanskje en del andre har.

[Anonym bruker]

Rart hvor forskjellige situasjoner man kan være i

Jeg har to sommerbarn og så og si hele hans familie og slekt var bortreist begge gangene og også noen av mine så jeg gikk rundt og håpet noen skulle komme på besøk så jeg kunne vise frem nurkene

Du trenger ikke amme foran alle! Har du besøk så ta med barnet inn på soverommet og amm i fred

Jeg synes heller ikke du alltid skal være den som eventuelt sier fra, det er jo din samboer sin familie så han kan jo og snakke litt med dem?

[Anonym bruker]

Det dere kan gjøre er å invitere folk i "puljer". Det gjorde jeg og det fungerte bra. Slitsomt der og da, men bedre at flere kommer samtidig enn at det dropper inn folk jevnt og trutt i flere uker.

Og så er det hyggelig når flere samles. Mer prat, mer hjelp og de som kommer tar ofte med kaker ol. når de hører at det er mange som skal komme:-)

 

 

[Anonym bruker]

Vet ikke helt jeg, noen blir jo fornærmet for alt uansett... hehe..

 

Hva med å sende ut en sms dagen du føder??

 

Noe a la:

 

"Idag kom endelig vår skjønne xxx til verden. Hun var 3000g og 50cm. Alt vel med mor & barn.

Vi vil kose oss hjemme som ny familie i fred og ro den første tiden, og vil derfor invitere dere til å komme å beundre prinsessen vår fredag xx.august kl.17.

Klem fra stolte, nybakte foreldre; Kari & Per :)"

 

Sett datoen 1-2 uker frem i tid, så biter du tenna sammen og får det overstått... hehehe...

 

Er det noen som svarer at den dagen passer dårlig, så kan du svare at da kan de ta seg en tur uka etter.

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei

Vi sliter med det samme HI.. Men, her har jeg gjort det slik..

Sendte ut en melding til familie og venner ( Inkludert å " reklamere" for det på facebook. Så skrev jeg at i første tiden med det lille nurket, ønsker vi i familien å være for oss selv og bli kjent med den lille. Håper dere "godtar" dette, og vi vil si ifra når vi vil ha besøk

 

Alt dette ble svært godt motatt.. Selv med en KJEMPE innpåsliten svigerfamilie..

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Vi løste det på denne måten. Ingen besøk på sykehuset, vi ville bli kjent med babyen vår helt selv først...

 

Jeg var mye sliten etter fødselen så vi dro faktisk på besøk til andre for å vise frem babyen.. Jeg har stor familie så vi sendte ut en mel om at vi befant hos hos foreldrene mine og de som ville hilse på fikk hilst på babyen.

 

Det samme gjorde vi med mannen sin side av familien. Dro hjem til svigers og de som ville se av familien hans kom og tok en titt =)

 

Det fungerte utrolig fint.. Vi fikk kommet oss litt ut, bli litt vartet opp, og når du er på besøk så bestemmer man jo hvor lenge man skal være der selv, det passet oss utmerket =)

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvordan noen av dere har hjerte og samvittighet til å nekte nybakte besteforeldre å komme og se det nye lille barnebarnet sitt i flere uker! Jeg håper inderlig at når mine sønner en gang blir fedre så har de funnet seg koner som ser at barnet blir født inn i en større enhet enn kjernefamilien, og at jeg som bestemor kan få komme å hilse på vindunderet før det er gammelt nok til å kunne presentere seg selv...

 

 

Jeg hadde selv besøk av alle 6 besteforeldrene den dagen barna ble født, og mer selvlysende, stolte, rørte og takknemlige mennesker skal du lete lenge etter! Og før noen antyder noe...jeg hadde lange, kompliserte fødsler og var dødssliten... men jeg ville jo vise frem vidunderet til hele verden! Så om den norske OL-troppen hadde ønsket det, så hadde jeg med glede tatt dem imot alle samen!

[Anonym bruker]

HI her.

 

Nå skrev jeg i hovedinnlegg at det ikke er svigerforeldrene mine som er "problemet". De kjenner meg så godt nå at de veit når det er nok. I tillegg er de så lite påtrengende som det går an å bli. Så det er ikke snakk om å nekte noen å se barnebarnet sitt.

 

Tusen takk for mange gode tips ihvertfall. Det hørtes veldig lurt ut med en fellesmelding! Det tror jeg at jeg skal foreslå her også. Så setter vi en dato hvor vi inviterer samboers familie når vi har kommet litt til ro her hjemme. Jeg har lyst til å ha litt kontroll på dette med ammingen før vi får huset fullt av folk, slik at jeg veit når på dagen det passer best med besøk. Jeg kjenner at jeg gruer meg litt til "fellessamlinger" allerede, for det er ikke alle i hans familie som er like sosialt intelligente, men det er alle klar over. Og det er jammen meg bedre enn masse uanmeldt besøk på døra her

[Anonym bruker]

Amming på plass? Hva tror du egentlig hvor lenge og ofte du ammer?

 

Jeg mangler fullstendig forståelse at noen rett og slett ikke vil se (enda verre er disse der kun egen mor er godtatt) besteforeldre. Veldig sært og det virker ganske selvopptatt. Meg meg meg.

 

Det er da aldri snakk om besøk i timesvis, i hvert fall ikke hos oppegående folk. De som er mindre oppegående får da beskjed at en time er nok. Damer som mener at de trenger fred og ro døgnet rundt etter fødsel (lykke til!), da kan jo pappaen presentere barnet.

 

Forresten, det er kanskje en overraskelse for noen, etter fødsel er mange proppfulle av adrenalin og nesten sprekker av stolthet. Da er det trist når ingen kommer som man kan presentere det selvskapte vidunderet.

[Anonym bruker]

Vet ikke hva du mener med å "invaderes", men det bør være OK at i alle fall voksne, nære slektninger får stikke innom på et kvarters kaffebesøk. Det er jo bare å få samboer til å si fra om at det bare blir en snartur i første omgang, pga at du er sliten osv. Dessuten er det slett ikke sikkert du er så sliten som du tror du vil blir. Jeg fikk i alle fall masse energi kort tid etter at mine to kom og var glad og stolt over å få vise fram vindunderene mine! Så lag nå for all del ikke noen regle rpå forhånd, men ta det som det kommer.

 

Det kan komme en tid da dere er glade for at barnets familie har fått knytte bånd fra starten av.

[Anonym bruker]

Jeg var heldigvis frisk og fin etter begge fødslene mine. Fikk mye besøk både på sykehuset og hjemme. Var kjempedeilig, da fikk de holde på nurket, og jeg fikk sitte og slappe av. Eneste vi serverte var kaffe og vann Ingen som forventer noe av de som akkurat har blitt foreldre. PS: Jeg ammet også på et annet rom, om jeg ikke følte meg klar for å brette ut puppen for besøket

[Anonym bruker]

Jeg var litt bekjymret for dette på forhond, men fant ut at jeg får ta det som det kommer. Jeg bekjymret meg unødvendig. Det kom mange, men de fleste stakk hodet inn døre for så å gå igjen. De ville ikke forstyrre, la meg vile og bli kjent med babayen. Jeg hadde bakt iskaker som lå i fryseren, så det var bare å kutte stykker om det kom besøk som trengte servering. Det ble veldig mye kake på meg selv, hehe.

 

Oldeforeldre av barnet dro vi til, de vi hadde var de som gledest seg mest til babyen skulle komme så følte vi måtte komme ofte på besøk til de. Vi kjørte innom to av de på vei hjem fra sykehuset, vi ble nesten kastet på dør for min farmor mente jeg måtte være sliten og lengte hjem til min egen sofa. Hun som normalt aldri vil vi skal gå. Så ting forandrer seg når man har en liten baby.

 

Men om dere sier ifra at dere ønsker litt ro, og be folk ringe før de dukker opp på døren. De fleste tar ikke dette ille opp, og dere slipper å bekjymre dere så mye. Besøk må man nok bare regne med, men det er ikke alltid bare mas og kjas. Min svoger kan være slitsom, men gull verdt. Han har gått mange mil med barnevogna, selv fra de første dagene vi kom hjem. Han er ikke en som koser og styrer med babyen, men å gå tur er tydeligvis hans greie. Jeg satte mer og mer pris på han, for når min mann begynte å jobbe fikk jeg annledning til å ta en dusj og annet mens han trillet tur med babyen. (tror naboene mine stusset, for han gikk rundt og rundt kvartalet han torde ikke gå lenger itilfelle bebyen skulle våkne, bli sulten eller annet)

 

Men siifra, og kanskje dere blir positivt overrasket. Folk forandrer seg fort når det kommer en baby i hus.

[Anonym bruker]

Jeg tenkte også masse på dette før fødselen. Vi har ingen familie her, men hadde en del venner som var litt "jammen, JEG må jo få komme å se på!!"

Det vi gjorde var å si at i utgangspunktet vil vi være alene i starten, da det er første barn og ingen vet hvordan fødselen blir. Vel, det endte med at vi ringte rundt for å få folk til å komme slik at vi kunne vise henne frem- selv etter en 30-timers fødsel! MEN, da vi kom hjem fra sykehuset ramla jeg i hop. Klarte ikke gå pga at jeg ble klipt mye og stingene sprakk opp, hadde melkefeber, klarte ikke sitte pga bekkenløsning og var i dusjen to ganger pr natt for å håndmelke ut betente klumper. Hadde aldri klart å hatt besøk de første ukene hjemme, så jeg var veldig glad for at vi utnytta den energien jeg hadde etter fødselen!

 

[Anonym bruker]

HI igjen.

 

Til et par av dere over her; jeg har _aldri_ sagt at det er besteforeldre det her gjelder. Det har jeg presisert flere ganger. Min samboers foreldre er veldig trivelige mennesker, som har såpass med vett at de veit når det passer med besøk og hvor lenge de blir. Egentlig tror jeg ikke de kommer til å komme hit uten at vi har invitert dem, for de er så lite påtrengende. Hadde hele familien til samboeren min vært sånn, hadde det ikke vært noe problem.

 

Men når det er et par tanter, onkler og søskenbarn som er fullstendig ubrukelige å ha med å gjøre, så føler jeg et behov for å ha kontroll på når de skal få komme inn døra her. Og det er samboers mening også, for han orker dem knapt selv. Og det er de personene som vil kunne finne på å komme uanmeldt til alle døgnets tider og ikke skjønne når de skal dra igjen. Og siden vi ikke er så flinke til å si ifra om når nok er nok, så syns jeg det høres greit ut å si ifra med én gang om at vi sier ifra når vi orker besøk.

 

Det er heller ikke sånn at min familie skal få være her masse fra dag én. Det ville vært uaktuelt og dessuten bor de over 50 mil unna og vil ikke ha anledning til å komme på flere uker. Og det blir bare en brøkdel av min nærmeste slekt i tillegg.

 

Og nei, jeg veit ikke så mye om det her med amming enda. Bortsett fra at jeg fikk beskjed fra jordmora om å sette opp et veldig rolig tidsskjema den første tiden, slik at jeg fikk det igang skikkelig. Jeg reagerer ganske fort på stress, og burde derfor passe på litt, slik at melkeproduksjon ikke stoppa opp på grunn av det.

[Anonym bruker]

Hun sa ikke at det gjaldt besteforeldre.Les innleggene .

[Anonym bruker]

Furtne besteforeldre altså........

 

Det er foreldre som har et barn og de som bestemmer hva som passer for dem, det burde andre, inklusive besteforeldre akseptere.

 

Om man ønsker fred og ro en uke eller to etter en fødsel, så må da det få være lov!

 

Jeg hadde bestemt meg for å være alene da vi fikk våre, og var også det på sykehuset. Men vel hjemme var vi så stolte selv, at vi gjerne tok i mot de nærmeste på korte visitter lell:-)

 

Folk er forskjellige, og det syns jeg man skal respektere.

[Anonym bruker]

Vi gjorde det slik at våre nermeste fikk komme på sykehuset.

Den første uka hjemme ville vi ha for oss selv for å bli kjent med den nye tilværelsen og alt. Det ble respektert.

[Anonym bruker]

Når mine ble født kunne jeg ikke vente med å få vist fram verdens nydeligste babyer, og jeg hadde grått av fortvilelse om ingen kom for å se de små vidunder..

Tenk om ingen engang spør om å få komme, eller overhode ikke er interessert i sneipen din? At de driter en lang mars i deg og ungen din, og at de helst ikke vil komme før ungen er året... Da tipper jeg pipen får en annen lyd..

[Anonym bruker]

Det er ikke tilfelle, så den pipen får jeg nok aldri kjenne på kroppen ;p

[Anonym bruker]

Såklart ville jeg vise fram mini! Jeg var jo sprekkferdig av stolthet.

Men jeg var sliten og usikker som førstegangsmamma. De første ukene var stresende og litt kaotisk følte jeg. Og besøk gjør meg stresset i tillegg.

Jeg trengte den første uken til å få samlet meg litt, før vi skulle ta imot besøk daglig i to uker.

 

Hjemkomsten med nr to var heeelt annerledes. Det var bare kos,

og vi hadde besøk fra første dag hjemme. På sykehuset var det ingen som kunne komme på besøk, pga svineinfulensaen som herjet... Det var igrunn litt godt. Kjedelig, men godt.

 

Hilsen 1745

[Anonym bruker]

Øh, 6 besteforeldre? Mine barn har bare 4 de....

 

Og det ER helt greit å ønske seg ro og fred selv om DU ikke gjør det! (Ikke alle besteforeldre syns nyfødte nurk er interessante, mange syns det er greiere å besøke et litt større barn som har blikkontakt og hygger litt).

[Anonym bruker]

Syns du har rett innstilling. Ungen skal dere ha lenge, og tantene får tidsnok se den, men de første timene og dagene som nybakt forelder kommer aldri tilbake.