Humørsvingende og gravid.. Hvordan var dere?

[Anonym bruker]

 

Er en måned og halv på vei, idag skrek jeg til sambo og ble rasende for en liten bagatell, endte med at jeg gråt i en time etterpå, alt føltes så jævlig og sambo skjønte ingenting. Er det vanlig å bli fort sint osv når man er så tidlig gravid..?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg mener selv at jeg ikke var det! Men mannen min mener det... Hehe.. Jeg var mye trett og sliten de første 4 mnd, så jeg hadde kortere lunte, men jeg vekslet ikke mellom å være glad, sint osv. sånn plutselig. Jeg var enten opplagt og grei eller sliten og småsur...

[Himmel og hav]

Jeg var et sippete og knurrende hormontroll av en annen verden i første svangerskap!

 

Jeg kunne ikke se på nyheter eller lese aviser, for da grein jeg i en time etterpå. Søte unger, valper, pene blomster, gode ord - og krana var på...

 

Jeg viklet meg også inn i de mest idiotiske krangler med mannen min, hvor høydaren var den gangen jeg låste meg inne på badet i flere timer fordi han ikke var enig med meg i at 10 minusgrader oppleves kaldere på kysten enn i innlandet. Ikke et av mine stolteste øyeblikk. * rødme*

 

Trøsten er at det gikk over for meg, og forhåpentligvis så gjør det det for deg også. Etter 10- 12 uker var jeg "meg selv" igjen :-)

[Anonym bruker]

Jeg har egentlig forandret meg gjennom hele svangerskapet... Til å begynne med så var jeg også egentlig bare trøtt og tankefull. Men nå mot slutten så er jeg lei av alle og alt... Uke 35 nå.. :-) Gleder meg til å få tilbake mitt gamle lynne;)

[Anonym bruker]

 

HEHEH!! artig å lese... Hvor langt var du på vei da?

 

[Himmel og hav]

Åh...da tror jeg at jeg var rundt 8-9 uker da det var på sitt verste, så roet det seg, men ble litt sånn på slutten igjen. Da jeg skulle ha nr 2, så var jeg en harmonisk engel hele tiden, sikkert som en kompensasjon for mannen min :-)

[Anonym bruker]

Jeg var skikkelig trøtt hele tida....Og litt depprimert fordi jeg var så kvalm hele tiden at jeg ikke kunne gå ut av huset de første 20 ukene...kasta opp av alt!

mannen min fortalte i ettertid at jeg kunne være et troll:p

jeg husker det selv også at han sa noe som virkelig gjorde meg sint så jeg begynnte å grine,2 sekunder etterpå begynnte jeg å le for jeg fant ut hvor dumt det egentlig var å grine av den tingen...helt ute av kontroll!

[Anonym bruker]

Jeg er på samme måte, det begynte nå i uke 8-9 ca og kan gråte, le og alt om hverandre... Føler meg til tider litt hysterisk, hehe...