Negative reaksjoner da vi fortalte vår glade nyhet:(

[spirenrfire]

Vi har 2 gutter på 3,5 og 1,5 og hadde ikke tenkt å få flere barn. Men så plutselig oppdaget vi at jeg var blitt gravid igjen. Vi hadde det litt tøft i begynnelsen med å bestemme oss for å beholde eller ikke,men vi valgte den beste løsningen:) Helt fra vi bestemte oss så har vi bare gledet oss mer og mer. Vi bestemte oss også for å holde det hemmelig så lenge som mulig, og nå er jeg 21 uker og magen begynner å bli ganske stor så nå er hemmeligheten ute til nesten alle og ikke alle tok nyheten like bra..

 

Bestemoren min laget en skuffende mine og spurte om det ikke var litt vel tett.. og når jeg sa at vi egentlig ikke skulle ha flere og at denne graviditeten kom veldig overraskende på oss,så svarte hun bare " men det går ann å gjøre noe med det vet du"! Jeg ble helt paff.visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg..

Svigerbroren min sin reaksjon var ikke like ille,men det var klart og tydelig at han mente at vi hadde nok med to.." jaha..stille lenge..ja det blir vel bra..og enda mer stillhet..

 

Greit at vi har hatt ett veldig tøft år på flere områder og vi har ikke vanlige a4 liv og ikke den beste økonomien,men vi elsker barna våre og vi gir dem det de trenger..Vi ser på denne graviditeten som starten på nye nytt og jeg hadde virkelig trodd at familien, som vet hva vi har vært gjennom ville glede seg på våre vegne..

Nå gruer jeg meg til å fortelle det til de som enda ikke vet..Var det feil å beholde likevel?! Er vi dårlige foreldre til guttene våre? Med hjelp fra mye hormoner så blir man nesten litt tullete oppi hodet og ganske usikker på hva folk egentlig mener om meg og oss...

 

Noen andre som har fått negative reaksjoner på en nyhet som egentlig skal være noe bra og hyggelig?

[Mamma til 3 gutter-<-@]

Ja, min mor reagerte veldig negativt på at jeg nå skal ha nr 3. Jeg blåser i hva hun mener, vi er voksne mennesker og vet best selv!

[Alex&Lucas&Prinsesse sin mamma]

Mine svigerforeldre har reagert negativt på alle graviditer...Har ca samme aldersforskjell på mine barn...blir 06 08 og 2010 barn her...

Ikke mye planlagt men dypt elsket og gjør det beste ut av det..

Tungt når man ikke får den reaksjonen man selv håpet, men slik er det bare..

Blir mye satt pris på når babyen først kommer uansett

[spirenrfire]

har mest lyst til å pakke koffertene å flytte til et sted hvor det bor mennesker som er ekte og som bryr seg om hverandre..Hater falske mennesker som ikke tørr si det de mener rett ut,men heller snakker dritt bak ryggen på folk.Har desverre litt for mange feige mennesker i familien:(

 

Driter egentlig i hva de sier,men vi har som sagt hatt et tøft år så det går litt inn på oss at familien går mot oss i stedet for å støtte oss.Vegrer meg for å dra på besøk til mine egne besteforeldre og slik skal det vel ikke være?! :s

 

Det årdner seg sikkert,men dagen i dag er ikke noe bra dag:(

[*Lissi*]

Uff! Det er sårt! Venter nummer 5 selv, og har ikke fått noen negative tilbakemeldinger.

Enkelte har ikke sagt så mye, men gir f... i hva folk tenker og mener.

VI gleder oss, og tar godt vare på barna våres. Det er det som teller!

Gratulerer med ny baby!

[Christine209]

Fikk også negative reaksjoner fra foreldre og besteforeldre.

"hadde jo håpt dere skulle vente litt lenger etter dere mistet"" Det er altfor tidlig" osv.

Moren min var irritert fordi jeg fortalte henne tidlig at jeg var gravid. Grunnen til at jeg sa det var at vi hadde vært på tidlig ultralyd fordi vi mistet i fjor, og at sambo var bortreist uken etter. Så om jeg fikk negative nyheter på neste ultralyd ville jeg reise hjem til foreldrene mine og være der til samboeren kom hjem. Trodde hun ville støtte meg og være glad for at jeg betrodde meg til henne.... men nei

 

Men nå når jeg er 32uker på vei er det faktisk moren min som gleder seg mest etter meg selv og sambo:p Det svir veldig når de man håper vil glede seg på ens vegne kommer med slike reaksjoner.

 

[mor fra Averøy]

Kjære Xherax!

 

Ja, i min familie har det ikke vært glede å spore i det heletatt.

Med den første var jeg for ung

Den andre kom for tett på den første

Min siste nr tre, har ikke samme far, og vil derfor ikke bli betraktet som barnebarn over hodet........

Men ingen har sagt at jeg skulle ha tatt bort barna, og det syns jeg ikke bestemoren din skulle tatt over leppene sine heller.

 

Nei, - gled dere over den lille som vokser i deg, og fortsett å ta vare på kjærligheten mellom dere to....det er jo den beste måten å ta vare på ungene sine på!

 

Lykke til, både til deg og mannen din. Håper dere har svigerfamilie og at de er gode og glade mennesker som vil dere godt!! Jeg ønsker dere masse positive venner og kjente, slik at det negative fra få, blir druknet i glede fra mange!!

 

 

[Meesah og HattiFnattene♡]

Du...vet du hva..jeg kjenner meg så godt igjen. Med jentungen var je altfor ung. Så ble jeg gravid med gutta, og da eksploderte svigerfar. Nå er jeg gravid igjen. Overhodet ikke planlagt. Vi er fremdeles usikre på hva vi skal gjøre, men vet at veldig positive reaksjoner blir det nok ikke..men men..det orker jeg ikke forholde meg til.

[Nea og juniors mamma]

Er det noen av dem som er negative som mener det vil gå ut over dem nå et nytt barn kommer?

Hvis ikke synes jeg de skal holde seg for gode til å uttale noe som helst.

 

Jeg er sjokkert over slike holdninger og har en god venninne som fikk en "ettersleper" hvorpå hennes mor sjokkert og negativt protesterte på svangerskapet. Det endte med at hun ikke ble invitert til noe gjennom hele svangerskapet og nå etter fødselen har hun kommet krypende. Ingen optimal situasjon for noen egentlig.

 

Nei, kos dere med ventetiden og det nye nurket. Gratulerer

 

 

[spirenrfire]

Takk for fine ord:)

Det var bare et stort sjokk at det skulle komme en slik reaksjon som "at det går ann å gjøre noe med det" av min bestemor som snart er 90 år og som ikke kunne få barn selv engang. Besteforeldrene mine adopterte min mor.. Trodde eldre var litt imot abort jeg,men der tok jeg visst feil gitt:p

 

Har egentlig begynt å drite litt i d,har fått så mye positive tilbakemeldinger fra andre i familien + venner så jeg fortsetter å glede meg over den lille som vokser inni meg:) For det eneste som virkelig betyr noe er at jeg og mannen min gleder oss og vil gjøre alt for at den nye skal føle seg ønsket og elsket like mye som de to andre barna våre:)

 

Lykke til til dere andre også,alle de som er negative i starten forandrer seg etterhvert når nyheten har sunket litt inn tror jeg og når den lille er kommet til verden:)