Dere som gruer dere til baret skal begynne på skolen

[Anonym bruker]

Hva gruer dere dere til?

 

Jeg er nyutdannet lærer og skal begynne å jobbe for første gang på mandag. Elevene kommer på onsdag, og jeg har fått 1. klasse.

 

Etter å ha blitt mamma selv så har jeg et helt annet syn på elevene kjenner jeg, og vet hvordan det er å sende det kjæreste man eier fra seg - og vil derfor behandle barna sånn som jeg vil at min sønn skal bli behandlet den dagen han begynner på skolen.

 

Men hva bør jeg huske på? Hva er det du ønsker av læreren til barnet ditt? (bortsett fra det faglige altså)

[Anonym bruker]

Sønnen min skal begynne på skolen nå til høsten, og jeg gleder meg. Syns det er en spennede tid, slik som da han begynte i bhg.

 

Men det jeg er litt engstelig for er det med mobbing. Nå er det slik at sønnen min er en veldig sosialt gutt, og får lett venner. I bhg fikk han mange venner kjempe fort. Men det er noe helt annet på skolen...tror jeg.

 

 

[Anonym bruker]

Ser på alle barna.

 

La de presenterer seg selv slik at de også kan blir kjent med de andre barna.

 

Bruker de på hver enkelt barn hvis du har tid. Eller vis at du bryr deg og vil de beste.

[Anonym bruker]

Jeg tror det flest foreldre gruer seg til er at barna må klare mye mer selv enn i barnehagen. Selvfølgelig er det naturlig ettersom de blir eldre, men det går på det at ingen kan fortelle dem hver gang de skal ut i regnet at "nå må du ta på deg regntøyet", rett og slett fordi det er mye færre voksne i forhold til i barnehagen.

[Anonym bruker]

Se barna.. Er så mange barn som på en måte blir glemt. De usynlige. Jeg er redd for at sønnen min skal bli fryst ut, mobbet og ikke trives. Det er nok det jeg er mest redd for. Og at han ikke skal bli fanget opp om han blir skolelei, tenker da når han er eldre.

 

Nå er min enda så liten at dette ikke er noen sak enda, men må si at jeg tenker litt på dette..

[Anonym bruker]

Det jeg gruer meg for: At han skal bli mobbet, at han skal bli syk på skolen (har epilepsi), at han ikke blir sett, at han fryser (tar på for lite klær/våte klær), vite at sikkert ingen passer på 100% av tiden..

 

Det han gruer seg for: Vaksinene

 

Jeg ønsker at læreren skal se og høre barna.. passe på at ingen blir holdt utenfor..

[Anonym bruker]

Enkelt og greit, la alle barna komme til.

Hør på hva de har å si,og la alle få prate.

De som ikke brauter rett ut,de har lett for å bli oversett,slik att de ikke får fortalt noenting!

Veldig viktig att alle er med noen,slik att ingen blir alene.

Må si jeg syntes dette er veldig viktig,utenom det faglige..

[Anonym bruker]

Aksepter at barn er forskjellige, noen hiver seg på utfordringer med en gang, mens andre trenger tid. Og ikke bare se de som snakker hele tiden, få med også de mer tilbaketrukne.

 

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg litt for SFO, må jeg innrømme, fordi jeg vet det er veldig varierende kvalitet på det. Noen jeg kjenner er veldig misfornøyde, andre igjen er fornøyde.

[Anonym bruker]

Jeg tenker på det med klær og utstyr at de plutselig skal ha orden og oversikt over hva de skal ha på seg til en hver tid og huske på å få med seg alt hjem etter skoleslutt.

Redd for at mye av klærne og tingene skal bli borte.

 

Mobbing og utfrysning.

 

At hun skal få for lite hjelp i undervisningen siden det er noen som roper høyere eller tar for mye av lærerens tid.