Så redd for hva andre tenker og sier om meg

[Anonym bruker]

Jeg er så opptatt av hva andre tenker og sier om meg, og jeg får hele tiden ideer om at mange misliker meg og baksnakker meg. Et lite blikk kan være nok til at jeg får helt hetta, og store deler av tilværelsen min mørklegges av disse tankene. Mange vil oppfatte meg som vellykket på flere områder, og selv om jeg ikke er like stolt av alt jeg har gjort som ung og "dum", har jeg ikke begått de største tåpelighetene, så det er egentlig ingen spesiell grunn til at jeg skal ha slike tanker. Jeg har gått til psykolog, men syntes ikke jeg fikk hjelp. Jeg har ikke fått noen diagnose, som for eksempel sosial fobi, men jeg synes ikke det gjør problemet mitt enklere. Det er sikkert ikke uvanlig å tenke slik innimellom, men for meg kan hele dager gå med på å kverne rundt dette, og jeg føler at livsgleden er dramatisk synkende.

 

Jeg blir utrolig glad for gode råd, for noen dager er de negative tankene i ferd med å kvele meg!

 

[Himmel og hav]

Hvor mye av tiden din bruker du på å tenke på andre mennesker? Ikke mye, regner jeg med. Og alle andre er omtrent som deg, så ha dette visdomsordet i hodet, som jeg lærte av min far da jeg var tenåring og fokusert på hva "alle andre" måtte tenke og mene:

 

"Om du visste hvor lite andre tenker på deg, så ville du ikke bry deg så mye om hva de synes!"

 

Det høres banalt ut, men det er sant. Du er ikke så unik og spesiell at andre går rundt og tenker "noe" om deg eller snakker om deg. Folk har nok med seg selv. Og om så noen skulle tenke eller si noe om deg, så tenk for deg selv : "Er dette et viktig menneske i mitt liv? Har dette menneskets meninger en verdi for meg?" Og om du kommer til at naboens/ kollegaens/dama på busstoppets tanker og meninger ikke betyr noe for deg, så blås i dem.

 

Bruk mer tid på hva de menneskene som er viktige i livet ditt mener om deg, og om du ikke vet helt hva de mener, spør. Og ta til deg svarene som sikkert handler om at du er snill, varm, en glede å kjenne og verdifull.

[Anonym bruker]

Å bekymre seg over hva andre tenker og mener om en selv er et tegn på at du føler deg usikker på hvem du er og at du ikke står trygt i deg selv.

Ikke for å være slem, men å stadig gruble over hva andre tenker om deg er en måte å være selvopptatt på. Jeg har selv vært der du er, så jeg vet hvor slitsomt det er..

Jeg tror nok at du rett og slett må hente fram litt selvdisiplin og heller fokusere på andre mennesker og hvordan du kan være til støtte og hjelp for dem. Da vil det overfølsomme egoet gradvis reduseres og du får mer å gi til venner og familie.

 

Husk at tankene dine kan kontrolleres, men ikke følelsene. Får du en følelse av å føle deg liten, så aksepter følelsen, vær i den. Men unngå å lage deg masse tanker og forestillinger rundt denne følelsen, da havner du fort i en vond sirkel. Det er ikke så vanskelig som det høres ut som, det eneste som skal til er at du blir oppmerksom på hva du tenker.

 

Håper denne inspirerer deg:

http://www.facebook.com/#!/video/video.php?v=465277701489&ref=mf

 

[Anonym bruker]

Takk for fine svar. Du som har vært der selv (14.54), hvordan kom du deg ut av den onde sirkelen? Jeg tenker mest på konkrete teknikker, behandling eller lignende. Jeg er nemlig veldig enig i alt dere sier og synes alt høres fornuftig ut, og har vel også prøvd å tenke i de baner tidligere, men klarer altså likevel ikke å bryte sirkelen.

 

Jeg blir også glad for innspill fra andre som har erfaring med tilsvarende.