Nå e eg så inmari lei!

[Anonym bruker]

av å følla meg som ei dørmate og klaggemur for typen og noken veniner Alt ska dreia seg om dei og ka dei slit me tenkje og føle greit nok eg stille opp og hjelpe så gått eg kan bryr meg jo om dei men når eg treng dei så føle eg meg bere i veien og tør ikje ta op det som plaga meg for deiras problem e liksom meir intresangt og meir nøvendi føle eg står melom barke og veden i detta ska ikje betru meg te nåken meir de er jo ikje så viktig sjøl om de er tungt me 2 aktive unge alene heile dagen mens manen jobe og eg sit her