Anonym bruker Skrevet 12. august 2010 #1 Skrevet 12. august 2010 Fikk mitt første barn for 5 år siden, og da var jeg den første i vennegjengen som fikk barn. Hadde ikke kjempemange venner da heller, men 5-6 relativt nære venninner. En av de har flyttet, og et par av dem har jeg rett og slett mistet kontakten med. Har en venninne med barn, og vi treffes innimellom, Min beste venninne har ikke barn, og hun føler jeg glir lenger og lenger fra meg nå. Jeg er litt irritert på at hun aldri kommer på besøk hit. Har vært hos meg en gang i 2010... Jeg har vært hos henne 3-4 ganger i samme tidsrom. Ikke ofte det heller, men er tungvindt for meg å ta med 3 barn til en leilighet som ikke er noe barnevennlig. Hun har ingen barn så jeg synes hun kunne kommet hit en gang i blant også. Mannen min jobber borte, så hun vet at jeg sitter alene på kveldene 2 uker i strekk. Fyller 30 snart, og begynte å tenke på dette nå fordi det er så få å invitere til et evt. jentelag. De venninnene som er igjen kjenner ikke hverandre veldig godt og har vel ikke sett hverandre siden mitt utdrikningslag for 6 år siden...Jeg har blitt god venninne med kona til en kamerat av mannen min, men hun har sin jentegjeng fra videregående... Litt trist dette her:( men vet ikke helt hvor jeg skal begynne for å øke vennekretsen igjen,,
Anonym bruker Skrevet 12. august 2010 #2 Skrevet 12. august 2010 kjenner meg veldig igjen i hva du skriver. Jeg hadde mange venninner som jeg gikk sammen med på virdregående. De fleste har flyttet og bor i en helt annen kant av landet.Og noen har jeg rett og slett ikke kontakt med lengre.. de jeg har her jeg bor ser jeg også veldig lite om dagen...jeg fikk unge føsrt i gjengen og føler jeg er på et helt annen nivå enn dem...De er ute å fester hver helg,noe jeg ikke kan og gidder lengre. Fra den dagen jeg ble gravid har de slutte å spørre meg om å bli med ut på ting,sikkert fordi de at de tror jeg ikke kan (?) bestevenninna mi,er liksom ikke bestevenninna mi lengre føler jeg,har vært på besøk her 2 ganger på de 2 åra sønnen min har vært til!!!sier vi skal finne på ting hver gang vi møtes,men blir aldrig noe av....så ser ikke henne som ei bestevenninne lengre. litt stusselig,har jo mange venner på jobben og slik da...men savner virkelig noen på fritida!
Anonym bruker Skrevet 12. august 2010 #3 Skrevet 12. august 2010 Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Selv var jeg del av en venninnegjeng på fem. To av dem har barn, men har flyttet til et annet sted enn der jeg bor. Det er ikke langt unna, men likevel langt nok til at vi ikke sees så ofte. En av dem bor langt unna, og hun har heller ikke barn. En bor igjen i samme by som meg, og hun har vært min nærmeste hele tiden. Jeg fikk en sønn i mars, og hun har ikke sett ham ennå!!! Jeg hører ikke noe fra henne, og hun svarer bare kort på meldingene mine. Det er trist at det blir sånn, og jeg føler akkurat som deg, at jeg må begynne å "rekruttere" nye venner. Håper kanskje barselgruppen kan være et sted, men alle virker så veletablerte.Egentlig litt rart at det har blitt sånn, for jeg er en utadvendt og søkende person. Du får si fra om du kommer over noen nye fora for å treffe nye mennesker. Ville bare si at du ikke er alene. Håper ting ordner seg for deg:)
Anonym bruker Skrevet 12. august 2010 #4 Skrevet 12. august 2010 Takk for svar:) Godt å høre at jeg ikke er alene.Er i permisjon med nr. 3 nå, og ny barselgruppe skal møtes snart. Kanskje jeg finner noen der.. HI
ღMadame_mim ღ Skrevet 12. august 2010 #6 Skrevet 12. august 2010 Hvor bor du HI? Er på utkikk etter nye venner selv :-)
Anonym bruker Skrevet 12. august 2010 #10 Skrevet 12. august 2010 Sukk, kjenner følelsen ja. Dette er absolutt et sårt tema for meg. Kjente også spesiellt på det da jeg fyllte 30 år. Hadde alltid trodd at den dagen ville være litt som 20-årsdagen med mange venner. Nå er jeg til tider ganske ensom kjenner jeg. Jeg er jo ei kjempemorsom og grei jente, men mer sjenert enn jeg var før. Vanskleig og skummelt å prøve å få nye venner. Redd for å framstå som patetisk.
Anonym bruker Skrevet 12. august 2010 #11 Skrevet 12. august 2010 Jeg er også først i vennekretsen med barn, og bestemte meg helt tidlig i svangerskapet for å ikke satse på å kunne pleie like god kontakt som da vi alle var single. Begynte med BIM-gruppe tidlig, økte etterhvert på med barselgruppe og nye venninner fra babysang, babysvømming, åpen barnehage. Det er de færreste som ikke ønsker seg venninner i samme situasjon, så her gjelder det å være åpen og oppsøkende. Sitter i dag igjen med en hel haug gode venninner og ikke minst vennepar hvor også mannen min har funnet seg kompiser i samme livssituasjon, og har ikke "slitt ut" de gamle med babyprat og kjernefamilielivet. Opplever nå som barna er større at jeg har de gamle venninnene mine tilbake siden jeg nå kan være med på en del mer enn i amme- og gravidperioden. Svarer ikke her for å hovere over hvordan jeg har fått det til, men mer som et tips til dere andre om at venner i andre livssituasjoner ikke kan forventes å bli værende, og hvor man evt. kan oppsøke nye. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 12. august 2010 #12 Skrevet 12. august 2010 Jeg er også i Oslo, alltid klar for nye vennskap:) Hvor i Oslo? Venter nr 2 til vinteren og har en fra før på snart tre.
Anonym bruker Skrevet 12. august 2010 #13 Skrevet 12. august 2010 Alltid kjedelig å oppdage at vennene ikke lenger er så nærme som de en gang var. Jeg har noen tips til hvordan du kan få nye venner eller få tilbake kontakten med de gamle. Her her tipsene: http://snakk.klikk.no/flere_tema1/foreldre/b/wwwlammelretbloggno/default.aspx
Anonym bruker Skrevet 12. august 2010 #14 Skrevet 12. august 2010 Bor i nordre aker bydel. Hva med deg?
Anonym bruker Skrevet 12. august 2010 #15 Skrevet 12. august 2010 Østensjø, lite stykke mellom men ikke umulig:)
Anonym bruker Skrevet 12. august 2010 #16 Skrevet 12. august 2010 Det er ikke all verdens avstand:) fine kollektivmuligheter:) fine turmuligheter, også, med både østensjøvannet og maridalsvannet
Anonym bruker Skrevet 13. august 2010 #18 Skrevet 13. august 2010 Har det på samme måte :-( Føler meg desperat og masete på de jeg har prøvd å bli kjent med etter at jeg fikk barn også... De har jo sine "egentlige venner", og er ikke interessert i å inkludere nye etter min erfaring. Føler jeg har mange bekjente, men ingen venner lenger... Ingen å ringe til, ingen å invitere - utrolig sårt :-(
Anonym bruker Skrevet 14. august 2010 #20 Skrevet 14. august 2010 Har du lest tipsene mine? Hilsen Lammelåret
Anonym bruker Skrevet 14. august 2010 #21 Skrevet 14. august 2010 Har det sånn selv også. Men vi flyttet vekk fra studiebyen til en by ingen av oss har bodd i før da, så ikke så rart. over en time med tog til der jeg gikk på vgs. 9 timer i bil til der jeg studerte.. Har en del barselvenner, men de rakk ikke jeg å bli så veldig godt kjent med da. Håper vi fortsetter å holde kontakt uansett. Jeg tenkte på det her om dagen, blir 30 i år, men gidder ikke ha fest når jeg ikke føler jeg har noen å invitere.
Anonym bruker Skrevet 14. august 2010 #22 Skrevet 14. august 2010 21.28. Litt fjernt å tidlig i svangerskapet bestemme seg for å ikke ha like god kontakt med daværende venninner. Sier ikke at det alltid er like lett etter en får barn, men å planlegge det høres for meg veldig snålt ut.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå