Hvor mye forventer der av mennene deres?

[Anonym bruker]

sånn hjemme?

Husarbeid, hjelpe til med barna osv

 

Jeg og samboer har et barn på 10 mnd. Jeg kjenner jeg begynner å bli mektig lei av at jeg må ta det meste hjemme. Noen ganger lager han middag, men da ser det ikke ut på kjøkkenet etterpå. Husarbeid gjør han ingenting av.

 

slik har dagen vært i dag:

 

Jeg sto opp med tassen kl 06.00, far sov til 10.30., junior hadde en times lur i løpet av disse timene. Han hadde litt feber i dag, så var en smule sutrete. Jeg hadde planlagt å treffe ei venninne i dag, så jeg dro ut 12.30 og var ikke hjemme før kl 16. Da så det ikke ut her. så ut som det hadde vært 5 kokker på kjøkknet. Maten var ikke engang satt inn i kjøleskapet. Ingen oppvask tatt etc.I tillegg var far grinete fordi jeg hadde vært ute så lenge. Junior ble gitt til meg og far går inn på rommet å spiller playstation. Da var kl 17. Jeg la lille gutt i seng kl 19.

Nå er kl snart 20.30 og han sitter fortsatt å spiller ps3. Om en times tid skal han ut en tur med noen venner.

Samboeren min jobber bare annenhver uke, så denne uka har han fri.

Jeg kjenner at jeg blir så himla irritert, men gidder ikke ta det opp med han nå da han tydeligvis fortsatt er sur.

 

Jeg er så og si aldri ut av huset for å treffe venner, og det er som regel jeg som står opp hver morgen kl 6, og jeg som legger tassen om kvelden. Skal jeg noe, så føler jeg at jeg må spørre om det er greit, mens han bare sier at han skal noe uten å høre om det er greit. Hvorfor er det sånn?

Jeg begynner å jobbe etter permisjon om 2 uker, og jeg vet ikke om jeg orker å jobbe fullt, ta vare på hus og hjem og barn, og i tillegg irritere meg over en mann på 34 år som gjør minst mulig hjemme.

 

Har tatt det opp med han tidligere, og det hjelper et par dager, så er vi tilbake til det gamle igjen.

 

Hva forlanger dere av deres menn?

Er det så mye for langt å få litt hjelp? Eller i det minste at han rydder opp etter seg?

[Anonym bruker]

Jeg gjør nok litt mer av matlaging, i den forstand at det blir mer enkel mat når det er han som lager den, og at han kjøper brød i stedet for å lage det.

 

Jeg gjør også mer klesvask enn han, men han tar dekkskift og oljeskift på bilene osv.

 

I det store og hele gjør vi nok ca like mye..

[Anonym bruker]

Akkurat like mye som jeg forventer av meg selv. Halvparten med andre ord.

Hvorfor skal menn ha særbehandling? De blir jo som en ekstra unge som må passes på.

[Anonym bruker]

Jeg driver ikke noe hotell, og det gjør ikke han heller, derfor må vi begge gjøre vårt for å få dagene til å gå rundt. Vi jobber like mye utenfor hjemmet begge to, så alt i huset og med ungene deles likt. Før hadde han fødselspermisjon og da gjorde han litt mer enn meg, siden bare jeg jobbet utenfor hjemmet.

 

I grunnen så synes jeg det er litt rart når menn oppfører seg som om de er på hotell hjemme. Jeg har noen venner med slik dynamikk i hjemmet, og det er litt rart i grunnen.

[Anonym bruker]

Jeg forlanger å IKKE være mora hans.. ellers så prøver vi å fordele arbeidsoppgavene så nogelunde likt etter beste evne:)

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

hva gjør man med late mannfolk da?

[Anonym bruker]

Jeg forventer at han oppfører seg som en voksen, ansvarlig mann, ikke en bortskjemt drittunge.

[Anonym bruker]

Jeg forventer at han gjør omtrent like mye som meg. Han jobber fulltid, jeg jobber 75%, så jeg gjør nok hakket mer husarbeid. Matlaging gjør vi nesten like mye begge to. Ta hånd om barna deler vi helt likt. Vi bytter på å stå opp tidlig og å sove "lenge". Den som sover lenge får bare sove til rundt 9.

[Anonym bruker]

Jeg har vel blitt utnevnt til husets styrer, men han gjør det han får beskjed om. Nei, jeg fungere ikke som hans mor. Men han ser ikke når det må støvsuges, når det må ryddes like fort som meg;) Så derfor har han og jeg blitt enige om at det er best at jeg sier i fra hvis det trengs en runde med støvsugeren. Han gjør det uten å nøle, bli sur eller noe slik. Han er bare glad han slipper å tenke på når det sist ble gjort og om det trengs nå.

 

Han har ansvaret for hagen og bilen.

 

Både han og jeg forlanger at vi som foreldre deler likt på det som gjelder barn. Der er han en kjempepappa! Han har vel nesten skiftet flere blieier enn meg, og gitt mat. Han er en som gir 100% for sine barn, og det er gull verdt. Vi har ikke diskusjoner på det området, det fungerer så fint uten at vi jobber noe for det:)

 

Ellers forventer jeg at han skal være her for meg, men jeg forventer også at han kommer seg ut og treffer venner. Min samboer er mer hjemmekjær enn noen andre jeg vet om, derfor må jeg jage han bort til venner en gang i blandt:)

 

 

[Anonym bruker]

skulle tro det var meg som hadde skrevet dette innelegget 21:05....

 

sånn har vi det gså, ja utenom hagen og bilen for det deler vi på det også. vi syntes det er kjekt å bytte litt for jeg er litt guttejente

 

ps i tillegg så står min mann veldig ofte opp med barna mens jeg får sove til 09-10 tiden han sier "nå har du gått gjennom svangerskap og fødsel så nå er det min tur ! " da måpte jeg skikkelig da jeg hørte det for har aldri hørt et mannfolk si noe sånn hehe....

[Anonym bruker]

og hvor ofte må dekkene og olja skiftes i forhold til hvor ofte det må lages mat o.l? joda. det går nok opp i opp.

[Anonym bruker]

Slipper å ha forventninger til min mann, han kan faktisk tenke selv. Høres ut som det er en sjeldenhet..

 

Jeg vet hva jeg vil ha og hvordan jeg vil ha det; en mann som tenker selv og som respekterer at jeg ikke vil bo i en svinesti.