*fortvilt!* Hva er vanlig samværsavtale i dag??

[Vikinghuldra ♂04♂10♀13]

Jeg har endret litt på samværsavtalen - som jeg har fått beskjed om at jeg KAN gjøre, fordi den gamle avtalen var gjennom familievernkontoret og dermed ikke juridisk bindende. Har endret avtalen KUN etter hva jeg mener er best for Adrian, som har vært "kasteball" siden han var 6 mnd, dvs fram og tilbake annenhver dag. Nå begynner han straks på skolen og jeg mener ikke det er godt for ham + at han etterhvert trenger fokus på lekser osv. Og den gamle avtalen er nesten lik bortsett fra at jeg vil går fra to ettermiddager (tir og tor) til én valgfri (slik at han kan få ha Adrian når det passer best), og at han henter Adrian hjemme ca 4-4.30. For da får han fast rutine på at jeg henter halv 4 (har ettermiddagsplass) og hjem og gjøre lekser før han drar til faren noen timer. Faren hans får seg vel antakelig en jobb etterhvert også, og da tenkte jeg det ville bli vanskelig å hente halv 4...

 

Poenget er:

Hvor mye samvær er det far har KRAV på i dag?

 

Han mente det var forandringer i loven om dette og at han egentlig har krav på en ettermiddag i uka med overnatting? Nå har han to ettermiddager i uka, men hjem på kvelden - som blir mye hit og dit - jeg vil at de heller skal ha én ettermiddag. Men overnatting midt i uka syns ikke jeg høres gunstig ut for Adrian.

 

Hva har dere? Som har samværsbarn?

 

Vi har selvfølgelig annenhver helg også, og grei ordning på ferier osv. Det er dette med ettermiddager og henting på sfo som er greia. Vi har delt foreldreansvar, men jeg har daglig omsorg.

 

Pokker, jeg blir så frustrert...han er flink med Adrian, det er ikke det, men han er fryktelig vanskelig å samarbeide med. for alt jeg sier og gjør blir motarbeidet til det ytterste. Og nå vil han gå rettens vei - for jeg måtte jo være helt skrudd osv. Han vil nok ikke komme noen vei i retten, han har ikke noe fast sted å bo engang, men det er så horribelt at man skal være nødt til å krangle og sloss så innmari, istedet for å kunne prate normalt og bli enige om hva som er best for Adrian. Faren mener at jeg kun tenker på mine egne behov og ikke har snøring på hva som er best for Adrian, og det gjør meg skikkelig trist og forbanna, for det er jo akkurat det som er poenget...

[Gjest ->>-]

Det er ikke slik at noen av dere har krav på at det praktiseres det loven omtaler som "vanlig samvær," men det er ett av alternativene dere kan bli enige om.

 

Barnelovens definisjon på vanlig samvær er: "rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie."

[Vikinghuldra ♂04♂10♀13]

Men betyr ikke det da at han har RETT på denne ene ettermiddagen med overnatting da?..

 

Prøvde å si at vi godt kunne fortsette å ha de to ettermiddagene som før, da han "vinkla" på dette, men da var han allerede så trassig at han skulle gå rettens vei uansett. Lett å prøve og bli enig med...

[Gjest ->>-]

Altså, det er ingenting som heter rett på sånn sett. Barnet har rett på samvær med begge sine foreldre. Utover det er det opp til foreldrene å bli enige om en samværsavtale, og om de ikke får til det kan det blir en rettslig greie. Mest trolig vil dere bli idømt "vanlig samvær" om det skulle komme så langt, men det er ingen automatikk i det.

 

Om gutten reagerer på hyppig samvær, bør et minimumskrav være at ettermiddagen ikke varierer. Han bør ha faste rammer og dermed én fast dag i uken han vet at han skal til far.

[Vikinghuldra ♂04♂10♀13]

Har nå lest barnelova. Og han har jo rett der, at den "vanlige samværsretten" bla gjelder en ettermiddag i uka med overnatting. Okei, er det faktisk kanskje bedre med overnatting da, enn å dra fram og tilbake annenhver dag? Kanskje jeg skal bare si ok til det, så har han ikke noe mer å si på det?...

 

Åh, jeg HATER virkelig sånne krangler...for jeg kan ikke fordra måten han snakker til meg på... Går ut i garasjen og sipper litt i armkroken til mannen min

[Gjest ->>-]

Jeg vil tro én ettermiddag med overnatting oppleves mer stabilt enn to ettermiddager med tilhørende frem-og-tilbake.

 

I et konfliktfylt samarbeidsforhold er det ellers en god ting å utarbeide avtaler i samarbeid med familievernkontoret. Avtalen bør være ekstremt nøyaktig, type med bestemte klokkeslett etc.

[Vikinghuldra ♂04♂10♀13]

Ja, det har du rett i. Det at jeg tenkte den kunne være valgfri er fordi faren iblant ikke kan(gidder?) å ha ham selv, og dermed sender han videre til sine foreldre, noe jeg i stor grad vil unngå. Så jeg tenkte dette ville være greit for ham. Men jo, fast er jo det beste.

 

Greia er jo at jeg gjerne vil samarbeide (og som sagt prøvde å komme til enighet), men jeg møter kun motgang. Og jeg vil IKKE at vi skal gå gjennom retten, for jeg har vært gjennom det med ham før, og det er forferdelig krevende og vondt. Jeg har termin i oktober også, og vil helst unngå slike ekstremt stressende greier... Ååå, så frustrert...

[-Hengebuksvinet-]

Og når jeg leser mellom linjene virker det som om du er litt for opptatt av å ha styringen. (Nå får du unnskylde om jeg tar feil).

 

"...fast rutine på at jeg henter halv 4". Hvorfor det? Det må da være mye greiere for gutten at pappaen henter han, slik at han slipper skole, SFO, mamma og så pappa.

 

Det som har fungert for oss, er å samle samværet i lengre perioder. For eksempel: Onsdag - mandag hos far, annenhver uke. Eller kanskje mer aktuelt i dere tilfelle;: Onsdag - søndag?

 

Uansett. Lykke til med samværsordningen. Spis litt kameler og prøv å få til en god dialog med far. Dersom mor vil detaljstyre alt, har menn en tendens til å sette seg på bakbeina. (Egentlig ikke så rart).

[Vikinghuldra ♂04♂10♀13]

Jeg er ikke opptatt av å ha styringen, selv om jeg ser at det kan virke slik (også sikkert på ham). Men saken er at jeg nok burde ha gjort noe med dette for lenge siden, for Adrian reagerer på at det er mye farting. Det syns tydelig når han får være hjemme i mange dager og bare ha det rolig rundt seg. Etter mye prating med foreldrene mine og mannen min (som har sett dette bedre enn meg og har "pushet" meg litt til å handle), har vi altså kommet fram til at avtalen må endres før skolestart.

 

Men selv om eksen min kanskje ser på meg som "styrete" el.l., mener jeg at han fremdeles ikke har noen rett til å true med rettsak osv - når jeg faktisk foreslår det som er "vanlig samværsrett" bare uten overnattingen. Det med henting var også fordi Adrian kun har ettermiddagsplass på sfo og må hentes halv 4, derfor ville det være enklest for meg å hente ham hver dag siden jeg allikevel er hjemmeværende (student og snart med baby i hus) og bor ganske nærme skolen, for når (hvis?) faren får 8-4-jobb, vil han ikke ha mulighet til å få henta ham halv 4 likevel.

 

Jeg ringte ham isted (etter å ha roet meg litt, og prata med min kjære), og sa at en ettermiddag (onsdag fast) i uka med overnatting var greit, for det er bedre enn to dager og masse hit og dit. Og at det er ok at han henter på sfo den annenhver fredagen han har ham i helga. Så vi ble enige. Men jeg sa at vi prøver det ut en periode, for å sjekke om det funker - både for Adrian og det praktiske. Så jeg tror vi er fornøyde begge to, selv om jeg syns det er veldig unødvendig å krangle om det...når jeg er helt åpen for å komme til enighet.

[-Hengebuksvinet-]

Det var absolutt ikke stygt ment, da jeg kommenterte at det så ut til at du ville ha styringen. Dette er jo en en utbredt holdning hos oss damer.

 

Og et lite tips fra en erfaren "mine, dine, våre barn" mor. La alltid eksen føle at han blir tatt på alvor. Får han en følelse av at du og nyemannen tar avgjørelser over hodet på han, vil han garantert sette seg på bakbeina. (Og det er jo ikke så rart). Min eks var utrolig pirkete på ting, da jeg etablerte meg på nytt. Tror han syntes ting var sårt, selv om det var han selv som ødelagde forholdet vårt.

[Vikinghuldra ♂04♂10♀13]

Neida, tok det ikke stygt heller, bare forklarte meg litt *smiler*. Ja, du har nok rett i det, for det er slik her og - han ødela forholdet, men ser nok helst at jeg er singel og har det litt miserabelt. Hvertfall ikke at jeg snart er lykkelig gift og med en baby til. Jeg prøver å ta ham på alvor (det er ikke så lett mtp måten han oppfører seg på) og ikke overkjøre ham, men han hører til og med ikke på meg når jeg prøver å legge til rette ting for HAM, så...ja, da blir det vrient.

 

Men jeg tar allikevel vel imot tipset!