hvordan holde hodet over vannet? Ungene krangler jo hele tiden!

[Anonym bruker]

jeg har en sønn på seks år, skal begynne på skolen til mandag. I barnehagen har han hatt timer med spesialpedagog pga adferdsproblemer og noe treg i finmotorikken, men han har hatt stor fremgang. Dette vil derfor ikke videreføres til skolen. Og han er jo en grei og sjarmerende gutt.

Datteren min er nettopp blitt fire år, og blir oftest beskyldt blant litt ukjente for å være en skikkelig blidfis:-) Men hjemme har hun en annen side... Hun kan til tider sutre noe veldig, men den perioden er iferd med å gå over. Men hun er blitt skikkelig frekk! Når jeg ber henne gjøre noe, eller la være å gjøre noe, kan hun overhøre meg, eller svare meg. Med en tone hvis dere skjønner. F.eks. neihei, det bestemmer ikke du! Det gidder e ikkje! O.l. Når hun begynner med dette ser jeg rødt altså! Og jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det.

For en stund begynte jeg å være føre var, når der var ting de kom til å bråke om. Trusselen fra min side var at da kom jeg til å ta det fra de. Jeg gjorde det også.

Om de kranglet om en leke eller aktivitet tok jeg det fra de. Ikke at det hjelper, for de finner jo noe nytt å krangle om. Hensikten bak det var at de skulle lære at det ikke lønte seg. Hvis jeg nå gjør mine til det gir sønnen min seg. Jeg syns det er litt fortvilende, for det er jo ikke bare han som må jenke seg! Hun må jo også av og til, men det gjør hun ikke med mindre jeg ikke gir henne noe valg.

Ofte virker det som om de gjør en innsats for å ramme den andre. Hvis den ene vil leke med en leke, skynder den andre seg å ta den først. Hvis den ene vil se en film, vil den andre se en annen film, bare for at ikke den ene skal få velge.

 

Når barna er i seng eller jeg ikke er sammen med dem, savner jeg dem, og har dårlig samvittighet for at jeg oppfører meg som en skikkelig mor fra helvete! Jeg har ikke lyst til å ha det sånn!