Gå til innhold

Hvor ble jeg av..?


Hermelina

Anbefalte innlegg

...

Måtte krype til korset nå. Er sykemeldt 50 % i 1 mnd. Men da ser jeg det som lite sannsynlig at jeg kommer til å jobbe mer enn 50% resten av tiden. Klarer bare ikke å jobbe fullt og bruke opp all energien på jobben og ikke ha igjen noe til junior, mann og hus på ettermiddag og kveld.

Synes det er vanskelig jeg... Det er så rasjonelt å si "lytt til kroppen", " du skal ta hensyn både til deg selv og den lille du har hjemme", " det er ikke en stor periode i livet du er gravid" osv. Men det er ikke barebare å akseptere at kroppen plutselig ikke orker, mens hodet så gjerne vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vet veldig godt hvordan du har det! Jeg er jo tvungen 100% sykmeldt pga tvillinger, og jeg har så utrolig mye jeg vil gjøre her hjemme siden jeg likevel "bare" er hjemme.

 

Har jo to barn som er i barnehage 4 timer per dag, og de 4 timene har jeg jo lyst å male, pusse opp diverse rom, handle nye møbler osv siden vi har kjøpt oppussingobjekt og har noen rom igjen å pusse opp.

 

Men, blir gjennomsvett og andpusten av å støvsuge, VELDIG fort sliten, sover dårlig og bekkenet sier fra når jeg har vasket over gulvene her..

 

Men, i hodet vil jeg jo gjerne pusse opp de siste rommene og være veldig effektiv disse ukene.

 

Du får prøve så godt du kan å slappe av hjemme, trenger energien til fødselen og tiden etterpå, så er du jo tilbake på jobb om ett års tid 100 % :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg veldig godt igjen. Her måtte det si "bang" på jobb, for at jeg skjønte at jeg måtte redusere på stillingen. Svangerskapet her er helt annerledes enn mitt forrige, mye skyldes vel at jeg har en 2åring i tillegg nå :) Men måtte jo så klart vært plaget med ekstremkvalme og bekkenløsning denne gangen. Kjenner jeg har mistet litt av meg selv, orker jo ingenting lengre, etter en tur på butikken må jeg hvile en time. Har så dårlig samvittighet ovenfor sambo og sønn :/ Gleder meg virkelig til babyen kommer, og jeg kan trene meg opp til å bli den jeg var :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:-)

Nesten godt å høre at det er flere som sliter med det samme! Trodde dette skulle gå på skinner, for alt var så greit forrige gang. Men så er omstendighetene litt annerledes med full jobb med ansvar, hus og bil og en unge som skal kjøres og hentes og middag må lages, helst før kveldsmaten, og så skal man pusse tenner og lese og synge og følge tilbake i senga og ta en sang til. Er det rart man blir sliten...?

 

Blir fint å finne igjen seg selv litt utpå vinteren :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...