Frustrert.... Om plager og ikke plager...

[mulle-mamma]

Er gravid med nr 3, har hatt bekkenplager hele svangerskapet + på slutten i de forrige. Går til fysio og får behandling. Har vært 50% sykemeldt hele dette svangerskapet og det har fingert fint (jobb, de to på 5+6 år som krever sitt hjemme osv).

 

Ble 100% sykemeldt nå i to uker, tror oppstart etter ferien med jobb, barnehage, SFO og "hverdagsmas" ble litt for mye.

 

Jeg kan ikke gå noe særlig mer enn noen hundre meter før bekkenplagene stopper meg. Blir sliten, får vondt og klarer ikke sitte og konsentrere meg på jobben.

 

Var hos en annen fysio idag, har aldri vært der før. Etter timen konstanterer hun at jeg har bekkenplager, men absolutt ikke så ille. Og ingenting er bedre enn det - da kan vi prøve å holde det der, så jeg slipper å bli værre!

 

Så kjører jeg hjem og skal bare innom matbutikken. Og det er vondt. Vondt å manøvrere handlevogna og å gå rundt i butikken. Men plagene mine er jo ikke så ille!

 

Jeg kan ikke gå tur med de to største pga bekkenet som stopper beina. Men plagene mine er jo absolutt ikke så ille!

 

Etter å ha kommet gjennom morgenstellet (noen turer opp og ned trappa hjemme), ha levert en i barnehagen (gå fra bilen inn i barnehagen, og trapper opp i andre etasje der) og levert en på SFO (gå fra bilen og inn) så er det stopp i kroppen. Men plagene mine er jo ikke så ille....

 

Jeg tror nok mange har det mye værre enn meg - absolutt! Jeg har også prøvd å ta det med ro siden jeg kjenner igjen "vondtene" fra sist svangerskap. Så sammenliknet med dem har nok jeg det bra. Men jeg fungerer ikke i hverdagen slik som jeg pleier og ønsker å gjøre. Men samtidig har jeg ikke så ille plager... Har jeg lov å "klage"? Er det nødvendig å sykemelde meg? Eller er jeg bare pysete og sutrete?

 

Litt overhormonell på toppen av alt, mange tanker i hodet - ja da sitter jeg her en smule frustrert...

[Vikinghuldra ♂04♂10♀13]

Syns du skal slutte å tenke på at du klager, at andre har det værre og du ikke så ille osv. Har du vondt, så har du vondt og det er lov til å klage. Jeg syns også du skal sykemelde deg hvis det er det du ønsker, er jo ingen som ikke har forståelse for det vel? Ta vare på deg selv og kroppen din

[Meesah og HattiFnattene♡]

Som helsepersonell vet hun utmerket godt at smerte er individuellt. Virker ikke som hun husker så mye av det hun har lært om akkurat det. Har du vondt, har du vondt. Bare du som vet hvor vondt du har og hva du orker. Ikke tenk på hva andre mener. Du skal kunne fungere i ettertid også. Husk å bruke bekkenbelte, ikke bruk sko som kipper, og hold bein samlet når du setter deg og går i trapper. Fremfor alt, ta vare på deg selv

[mulle-mamma]

Takk takk for svar. Jeg tror nok hun mente det godt - se på det slik at jeg ikke er så ille nå så da kan vi klare å holde deg oppegående resten av svangerskapet også, jeg er jo bare halvveis nå...

 

Er nok mest i hodet mitt jeg blir frustrert... Pleier å kunne jogge 5 km, mens nå kan jeg ikke engang gå 500 m... Legen har full forståelse for både plager og frustrasjon, så sykemelding er greit fra hans side.

 

Er mest slitsomt å "kværne" på sine egne tanker - burde jeg orket litt til, kanskje litt pysete som får sykemelding for "så lite", men samtidig har jeg en annen side som prøver å fortelle at det er bedre å ta det rolig nå og være oppegående til å ta vare på tre barn etterpå...

 

Godt å ha forumet her hvor man kan lufte noen tanker - takk for tilbakemeldinger.