Utestengt at venninnegjengen pga graviditet..?

[Anonym bruker]

Har ei venninne som tidligere i år fant ut at hun og mannen ikke kan få barn. Hun er liksom selverklært sjef i gjengen vår, og nå etter at jeg ble gravid så bestemmer hun at hun skal invitere til vinfest og de skal på fjelltur og camping osv - stort sett ting jeg ikke klarer å være med på.

 

Nå jobber jeg masse ekstra for å spare til permisjonen, og dette vet hun godt - likevel er alltid venninneaktivitetene lagt til de gangene jeg har jobb. Jeg får en sms om at de skal på telttur et par dager i forveien, når jeg for lengst har sagt at jeg jobber den helga. Har ikke sett henne på sikkert en måned, på bursdagen min var hun innom i 5 minutter for å levere et gratulasjonskort, men måtte dra igjen for at hun skulle få besøk.

 

Og de få gangene jeg har blitt invitert til henne på besøk, er det alltid fullt av andre der, av hennes venner som jeg ikke kjenner. Dette skal liksom være bestevenninnen min, og jeg har masse behov for å snakke om ting akkurat nå, men klarer ikke å la være å tenke på at det er pga graviditeten. Akkurat som at hun ikke vil omgås meg siden jeg er gravid, i stedet for henne. Har prøvd å snakke med henne, men det er så fryktelig vanskelig siden jeg aldri får henne på tomannshånd.

 

Noen tips? Kjenner jeg blir helt fra meg her, ingenting som nytter, om jeg inviterer de andre på kaffe hit, så sier de "nei, kan vi ikke ta det hos ***** ("sjefen") - det er jo så koselig".

[Anonym bruker]

Det nok hende at hun synes det er vanskelig å takle at du er gravid når hun ikke klarer å få barn selv. Hun blir sikkert litt lei seg av å se deg.

Det er jo ikke noe bra måte å reagere på, men trolig ganske menneskelig.

Det beste er kanskje å snakke med henne om at du føler hun er avvisende, og så bør du kanskje ikke snakke så alt for mye og graviditeten og den kommende babyen når hun er til stede.

[Anonym bruker]

Hva med å si til dem at du har litt planleggingsproblemer i forhold til arangementene deres, og at du gjerne vil at det av og til kan holdes kaffebesøk hos deg? Forstår meg ikke på venninner som ikke klarer å snakke åpent og ærlig sammen. Om dette er et stort problem for deg så kan du vel vurdere å finne deg noen venninner med barn også, og leve med at du kun treffer de gamle vennene når du har barnefri...

[Anonym bruker]

Det er få som forstår fullt ut hva det vil si at man ikke kan få barn.

Reaksjonene på det kan være mange, bl.a at man fyller tiden med alt mulig aktiviteter.

Jeg har barn og er gravid igjen. Har en venninne som ikke kan få barn, og jeg vet at hun forsvinner ut av livet mitt under svangerskapet og i begynnelsen men babyen, fordi hun greier ikke forholde seg til meg som gravid og ikke mitt barn.

Hun er flott på ALLE mulige andre måter og jeg ønsker ikke å kutte henne ut, men aksepterer at slik er vårt vennskap.

 

Spør henne rett ut hvis du er i tvil om at det er derfor hun utestenger deg. Det er ikke sikkert hun er klar over at det er det hun gjør eller at det er slik du oppfatter det. Hadde du ikke vært gravid hadde du reagert på aktivitetene hennes da?

[Anonym bruker]

Hva med å invitre til babyshower hos DEG? Noe som de ikk kan si nei til. Du kan jo få en annen vennninne utenom den "vanlige" gjngen der, slik at hun kontakter DEM for deg. Liksom at hun arransjerer det? De kan jo ikke kreeve at det skal holdes hos "sjefen" Og om de prøver seg kan hun si at du er sliten og vil ha det hos deg da det er en merkedag for deg. Det er jo ikke normalt å ha slikt hos andre enn seg selv...Desuten kan hun/du si at flere kommer som ikke "sjefen" kjenner:)

 

Hva med barndåpen/navnedagen? Skal "sjefen" ha den hos seg også?

[Anonym bruker]

Hei HI..

 

Sitter her selv med erfaringen av beskjed "du kan aldri få egene barn". En slik beskjed gjør ubeskrivelig vondt! Man kan bruke flere år på å godta denne beskjeden. Hadde ei venninne som ble gravid en tid etter at jeg hadde fått beskjeden, og det var virkerlig vondt å se henne, og vite at det vokste et lite menneske i henne, som var skapt av henne og mannen.

Det tok meg nermere 5 år å godta at jeg ikke kunne få barn, han jeg var samboer med når jeg fikk beskjeden, gikk i fra meg etter to år, da det ble for vanskerlig for han å ikke kunne få barn med meg.

Men til min store glede da, så går jeg gravid nå, legene forstår ikke dette, for de var 100% sikre på at eggstokkene mine ikke klarte å produsere "leve dyktige egg".

 

Men som tips:

Ta kontakt med henne, og spør om dere kan prate sammen, for du er redd for at det skal gå ut over vennskapet deres, at du er gravid. Vis henne forståelse for det hun går igjenom! Desto mer bevist du er på hva hun går igjenom, desto lettere vil det bli for henne og se deg få gravid mage ol.

[Anonym bruker]

Du må altså ta litt styring over eget liv, og ikke bare sitte og vente på beskjed fra andre om hva og hvor ting skjer. Om noen andre inviterer først, kan ikke du endre tid og sted, men du kan invitere oftere selv. Du høres ut som du kan ha litt godt av å bli tøffere!

[Anonym bruker]

13:40

 

Det kunne du spart deg, du viser jo null forståelse for de som ikke kan få egene barn, og den smerten de bærer når de rundt dem går gravide, og får egene barn!

[Anonym bruker]

"sjefen" som HI sier, kan jo ikke forlange å holde hele vennegjengen unna HI bare fordi hun får barn? Denne dama må jo faktisk forholde seg til at halve verden vil få barn rundt henne, og sansynligvis vil andre i gjengen også det. Selv om du mener HI skal vise forståelse, må det jo gå begge veier. Ikke rettferdig at HI skal fryses ut heller, og slettes ikke uten at de har snakket om det.

[Anonym bruker]

Hvor gamle er dere egentlig??

 

Høres utrolig barnslig ut!!

[Anonym bruker]

1343:

 

Så man skal utestenge og mobbe gravide damer? Ja, la oss få opp fødselsdepresjons statistikken her i landet.

 

Nei, HI har sin fulle rett til å gjøre det. Ta kontroll over situvasjonen. At det er vanskelig for "sjefen" å takle at hun er gravid er jo en ting hun kan ta hensyn til uten å la seg overkjøre og bli trøkt ned i søla!

[Anonym bruker]

Noen få mnd etter jeg mistet i MA i uke 18 fikk jeg vite at bestevenninnen min var gravid.

Jeg unngikk å være sammen med henne i begynnelsen fordi jeg synes det var vanskelig å forholde meg til det. Følte det var skikkelig urettferdig at jeg og sambo som virkelig ønsket oss ett barn mistet, mens hun og "typen" ble gravide med ett uhell 3mnd etter de møttes første gang.

Ett godt tips: Prat med henne om det!

[Anonym bruker]

13:50

 

Ikke det jeg mener, men er bedre at HI forlanger en samtale med "sjefen", og får greie på hvorfor hun blir utestengt! "sjefen" kan (faktisk) hende ikke ser det på samme måte, hun kan hende bare prøver å komme seg gjennom egen sorg ved å se gravide mennesker, og oppdager ikke i det hele, at hun faktisk stenger noen ute.

[Anonym bruker]

Oppsøk andre gravide. Gå på BIM treff. Få flere venner. Hvis du er en del av en vennegjeng, les saueflokk, som lar seg styre av en "sjef", så er ikke dette noe å fortsette med nå som du skal bli forbilde for et lite menneske. Kan du ikke kommunisere med dem, og formidle dine meninger, eller blir ikke dine ønsker respektert, ja da synes jeg rett og slett de ikke fortjener ditt selskap. Høres ut som gossip girl eller noe lignende dette.

[Anonym bruker]

Ja, men hun skriver jo at hun har problemer med å treffe henne da "sjefen" "saboterer" ved at det er flere der når hun kommer eller at hun bare er hos HI i 5min før hun går.

 

Men jeg er enig i at hun bør prøve å snakke med henne først:)

[Anonym bruker]

Så får HI få litt ben i nesa, ringe henne og si at de bør prate sammen før vennskapet er totalt ødelakt, bare pga dårlig komunikasjon, fra begge hold.

[Anonym bruker]

Vi er i midten av 20-årene, og er vel enig i at slik "venne-stjeling" ikke hører hjemme andre steder enn barneskolen. Men å si at det er barnslig, vet jeg ikke, jeg skjønner godt hennes syn på saken, da jeg har en søster som heller ikke kan få barn, og vi har snakket mye sammen om emnet, og hvordan det er for henne å skulle bli tante for tredje gang uten å klare å få barn selv.

 

Det er ikke det at jeg vil ha nye venner, men jeg prøver så godt jeg klarer å beholde kontakten med de jeg har! Denne venninna mi som styrer så voldsomt skal bli gudmor til barnet mitt, men jeg har blitt så usikker i det siste, om hun virkelig er "egnet" (ikke misforstå det).

 

Ang. aktivitetene hun planlegger, så er det langt fra det normale, som da før jeg ble gravid. Da var det kafèbesøk eller shopping, ting jeg like greit kunne vært med på nå. Hun inviterer meg på besøk ned til henne, men uten lappen og med bekkenløsning er det få muligheter for meg å komme meg dit, de gangene hun har tid (midt på dagen, når skyssmuligheten min (mannen) er på jobb). Føler at det er jeg som må jobbe så fryktelig for dette, mens det virker som at hun ikke bryr seg - hun må da merke at det går utover vennskapet hun også? Jeg sender meldinger nesten hver dag og prøver å ringe for å spørre om vi skal treffes, men hittil er det bare "nei" eller så svarer hun ikke.

 

Vet jeg må snakke med henne, men hva skal jeg liksom si da? Vil ikke såre henne, men likevel komme til bunns i dette!

 

HI

[Anonym bruker]

Fortell henne rett ut hvordan du føler deg, hvordan du føler situasjonen er. Kan ikke danse rundt grøten for å spare hennes følelser, for hva med dine?

[Anonym bruker]

Dette kan nok vere ein sorgeaksjon frå "sjefen". Det betyr ikkje at du skal la deg behandle slik. Eg "mista" mi besteveninne då eg fekk nr 1. Var først i gjengen med å få barn. Ho vart plutselig totalt uinteressert i meg. Eg følte det sårt at ho ikkje lurte på korleis eg hadde det. Ho møtte opp på føden, og etterkvart vart ho med på trilleturar. Men særleg interessert i mine barn og mitt småbarnsliv, er ho ikkje. På ein måte kan eg forstå dette. Etter første barnet kom, har vi fått mange nye venner. Eg synest du må snakke med henne. Inviter henne over åleine og sei at du må snakke om noko viktig. Tenk nøye gjennom kva du skam seie. Feks at du føler at de glir frå kvarandre og at du gjerne vil beholde vennskapet som det var. At du forstår at din graviditet kan vere vanskelig å forholde seg til, men at magen ikkje må kome i mellom. Få tvingar du henne til å lytte og kanskje vil ho dele nokre tankar

om sine følelsar. Ikkje la det gå for lenge. Ta tak no, mens vennskapet kan reparerast.

[Anonym bruker]

Ehhmmm...Nå skjønner jeg lite.

DU har nesten aldri tid, og blir sint fordi din venninne ikke har tid til deg?

 

Du kan ikke på dagtid, og ikke når du jobber, noe du skriver at du gjør masse, du har bekkenløsning og dermed lite flexibel, og orker ikke bli med på så mange aktiviteter.....Er det kanskje du som velger bort tid til denne venninnen?

 

Du virker litt selvsentrert, og det sier jeg med beste mening. DU trenger noen å snakke med.Du har ikke tid, men hun skal stille opp når du har tid. Aktivitetene din venninne og de andre som ikke er gravide bedriver, er for voldsomme for DEG. Hva vil du egentlig? Skal de si opp jobbene sine, slutte å gjøre ting de liker, hente og bringe deg overalt, OG være hobbypsykologen din?

 

Er selv gravid i uke 20, og krever ingenting av mine venner. Skjønner godt at de ikke vil henge rundt meg nå som jeg er som jeg er. Alt er et ork, og jeg er sliten 24/7. Men hvis jeg VIRKELIG hadde villet dra til en av mine venninner, hadde jeg klart det. Dag eller natt. Hadde ikke sutret over bekkenløsning/kollektivtrafikk/sjåføren er utilgjengelig.

 

Gjør deg mer flexibel og mindre gravid, så kanskje vennene dine vil henge med deg igjen. Bare et lite hint

[Anonym bruker]

At det er en "sjef" i vennegjengen høres snålt ut nå dere er i 20 årene! Det var jo sånn i 7-9 klasse?? Er det samme gjengen som henger sammen enda, og at dere derfor lar henne være dominant enda? Er det ikke på tide å få respekt for den dere er, og ikke for den dere var?

Disser ikke problemet asså, bare den dominante fjortis greia..

[Anonym bruker]

Det er ikke snakk om at jeg ikke har tid, selv om jeg jobber, jeg har fritid jeg også. Men de eneste gangene jeg blir invitert med på noe (det nytter ikke om jeg inviterer, da er det ingen som vil, for da har de nesten alltid planer sammen med "sjefen") er når de andre VET at jeg ikke kan. Det er dette jeg synes er forferdelig uomtenksomt. Og selvfølgelig regner jeg ikke med at de skal sette seg på vent til jeg klarer å komme meg dit, noe jeg hadde klart fint, men problemet er jo at det virker som at de ikke vil ha meg på besøk.

 

Kanskje det er hormonene som spiller meg et puss, men jeg synes slik oppførsel er sårende.

 

Takk for fine råd, du som svarte et par hakk lengere opp her.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Ja, du har sikkert fritid, men hvor mye fritid har du når du skriver at du ikke kan møte henne på dagtid, og ikke kan når du jobber, fordi du har satt deg opp på masse overtid, og ikke kan være med på aktiviteter som de setter opp om det ikke er etter dine ønsker og behov?

 

Jeg skjønner deg, og syntes det er kjipt at du skal ha det slik, men du burde heller titte på hva du gjør for å treffe dine venner, og ikke hva de ikke gjør. Syntes utifra det du skriver at du virker veldig selvsentrert. At alt handler om deg, dine behov og din tid fordi du er gravid. Som sagt så er jeg selv gravid i 20. uke, og ville ikke falt meg inn å bli sur på mine venner fordi de dro på telttur eller andre ting uten meg i denne perioden. Trives egentlig godt hjemme nå, i eget tempo, så kan jeg heller bli med mine venner etter at jeg har fått ut denne ungen. Prøv å tenk slik du og. Og skriver ikke dette for å være ekkel, men for at du kanskje kan prøve å se det fra dine venners ståsted.

[Anonym bruker]

Faktisk enig med 17.54