Hvorfor er det noen som blir overrasket over dette? (ang. amming)

[Anonym bruker]

Jeg har den siste tiden hørt flere si; "vi måtte begynne med MME fordi babyen hang i puppen hele dagen og hele natten". Hvordan skal dette være en overraskelse? Noen babyer spiser mye om gangen, noen lite, noen spiser hyppig, andre spiser sjeldent.

Jeg skjønner at man ikke kan forberede seg på alt før man blir mamma, man man burde vel forstå at om babyen legger på seg fint, så har man nok melk. Samme hvor ofte babyen vil ha mat!

[Anonym bruker]

Sier seg selv ja; går du inn for å amme, så bør du også regne med at ungen henger i puppen tidt og ofte, du bør jo forvente noe slikt, så om det skulle være anderledes, så blir det en positiv glede.

Forvent det "verste" sier jeg bare!

[Anonym bruker]

Som førstgangs så får du ingen info om dette, og man hører som oftest om spolskinnshistoriene.. Jeg hadde ingen aning om at de fleste må amme hver andre time døgnet rundt.. Og at det visstnok er helt normalt.. Er ikke så enkelt når man sitter der, og ikke aner om man faktisk klarer å gi barnet bra nok mm om den er konstant sulten..

 

 

Er faktisk ikke alle som har melk, eller som har melk med næring. Jeg hadde selv bare "tørste"melk, barnet ble ikke mett i det hele tatt, og i samråd med helsesøster bestemte vi at det beste var mme..

[Anonym bruker]

De gjør det vel også pga. vekten. ikke at baby hang i puppen.

 

Fullammet til 6mnd, og det var veldig forskjellig hvor ofte hun ville ha. Jeg prøvde ikke å lag noe rutine rundt det, jeg lot henne få når hun ville ha, uansett når det måtte være. Hun la godt på seg, og jeg hadde ingen problemer med ammingen. Men de som gir mme har nok en god grunn til at de gjør det. Uansett, ikke min sak.

[Anonym bruker]

Tja... Er ikke helt enig med deg. Ikke etter å ha hatt et barn som brukte en time på puppen før hun ble fornøyd, og som skulle ha mat 5-6 ganger i døgnet. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg har altså ikke tid til å amme 5 timer i døgnet. hadde jeg visst da hva jeg vet i dag hadde jeg garantert gitt henne morsmelkerstatning med glede.

[Anonym bruker]

Jeg har to barn, har ammet begge til melken plutselig sa stopp.

Min første ammet jeg rundt 7 (!) timer i døgnet til han var 2-3 måneder. Heldigvis var andremann "snillere", han spiste hver 2 time, men gjorde seg ferdig på ca 15 min. Så jeg skjønner det med tiden;)

 

Men jeg blir likevel provosert over førstegangs som ikke har tid eller gidder å amme store deler av døgnet. Det er jo slik det er! Og når de gir opp ammingen pga dette, så høres det ut som om det bare er de som har hatt det slik.

 

HI

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hva nybakte mødre er så opptatt med, siden de ikke har tid til å amme 5-6 timer i døgnet. Har dere ikke barselpermisjon for å være hjemme å ta dere av babyen deres da? Man må faktisk ofre noe når man får barn.

[Anonym bruker]

Det er kanskje noen som har mer enn et barn på dette forumet da...

[Anonym bruker]

Jeg har selv 3 barn, så jeg vet hva jeg snakker om!

[Anonym bruker]

Har du to eller 3 tette da?

Det er ikke lett å amme en baby når man har en ettåring som akkurat har lært og gå og som driver med alt mulig rart mens man liksom skal ha en rolig ammeøkt...

[Sånn kan det gå]

Jeg er helt enig med 19.04, og jeg har i hvert fall mer enn ett barn.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke 19:22, men jeg har 3 tette. Da jeg fikk nr. 1 hadde jeg aldri trodd jeg skulle måtte lære å amme gående. Man kan klare det meste dersom man bare vil.

 

Men om folk ikke ønsker å amme kan de vel heller bare si det. "Jeg ville ikke amme mer, det tok for mye tid." er jo en ærlig sak.

[Anonym bruker]

Dette visste ikke jeg som førstegangsmor. Jeg trodde noe var riv ruskende galt da alle andre bablet om at de gjorde husarbeid og bakte kaker med en nyfødt baby i hus. Jeg hørte ikke om noen som satt med puppen ute hele dagen. Likevel fullammet jeg til hun var nesten 4 mnd, fordi jeg ville så gjerne. Det endte i fødselsdepresjon og en babytid som jeg bare oppfattet som negativ. Det var en stor lettelse å gi flaske og introdusere fast føde.

Til neste gang skal jeg starte med fullamming, og hvis jeg blir å amme en gang i halvtimen (hver runde på ca. 20 minutt) i to mnd, så blir det flaske i kombinasjon med amming. Livet byr ofte på overraskelser og man lærer på veien. Er det noe merkelig ved det???

[Anonym bruker]

ja, du er skinnhellig du HI. All ære til deg. Nå kan du gå å legge deg med god samvittighet. Gratulerer med tittelen "Supermamma som superamma". Fint at det funket for deg!

[Anonym bruker]

skal ikke uttale meg for mye i denne saken, men vil bare si at for de som ikke får til å amme i det hele tatt av forskjellige grunner er det litt vondt å høre at de som kan har latt vær av så enkle grunner som at det tar tid..Jeg har selv hatt en brystreduksjon, og ble allerede FØR operasjonen som attenåring lovet at jeg skulle kunne amme, men på fødeavd skjønte både jeg og barnepleierne fort at det var umulig Jeg prøvde og prøvde, barnepleierne var så utrolig hjelpsomme, og hun ene endte med å ligge oppi senga sammen med meg i merkelig, smådesperate forsøk på å finne en måte det kunne gå, men neida...Datteren min ble utålmodig siden det kom så utrolig lite melk og bare gråt og gråt Så jeg begynte med mme allerede før jeg forlot fødeavd, etter mange tårer og tanker om at jeg ikke burde hverken blitt mor, eller i første omgang latt legen overtale meg til å ta operasjonen. Jeg ville pr i dag heller tatt litt ryggvondt og stygge kommentarer om svære pupper framfor følelsen av utilstrekkelighet som mor, og får vondt når jeg hører andre slutte å amme "fordi ditt og datt...". De som kan amme bør absolutt gjøre det, og heller være glad for at DE KAN!! Tenk på de som sitter der ute og gladelig ville sitti både en halvtime og en time med jevne mellomrom, bare de kunne...Dette er faktisk det eneste jeg gruer meg til nå med nr to, for jeg skal prøve denne gangen og, om så bare for å få gitt barnet mitt den første, veldig viktige melken, men vet at jeg med all sannsynlighet må over på mme etter kun kort tid denne gangen og, hvis ikke puppene mine har på mystisk vis forandret seg så drastisk siden forrige gang at melkegangene er i orden igjen da, men hvor sannsynlig er nå det?

[Trollemor75]

En liten virkelighetssjekk her: hvis det finnes kvinner som har for mye melk (bla de som gir melk til melkebanken), så må det være noen som har for lite melk. Noe annet er statistikk umulig.

 

Jeg ammet og ammet til blodet rant fra puppene, gutten la nesten ikke på seg fra han var 3 mndr gammel. Mer amming hjalp ikke, pumping hjalp ikke, vørteøl, nesespray, dager i seng for å unngå stress hjalp ikke. En flaske MME om dagen hjalp. Han datt ned fra vektkurven, men gikk i hvert fall litt opp.

 

Han hang ikke en gang på puppen, han bare skrekk av sult og frustrasjon over at det ikke kom mer enn noe dråper ut.

 

Det nevner Gro Nylander ingenting om i sine bøker der amming er SÅ koselig for mor og barn.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en veldig forskjellig opplevelse av hvor mye jobb det var å amme med førstemann sammenlignet med de påfølgende. Med eldste var det litt sånn "å, nei, nå igjen". Jeg syntest jeg ammet heeele tiden, og bare lempet ungen over til far når han kom hjem. Mens med småsøsknene har ammingen vært mye mer kos, deilig å sette seg ned og slappe av, liksom. Jeg tror jeg var uforberedt på hvor oppslukende det er å ha barn, og at ammingen bidro til at jeg følte meg litt oppspist.

 

[Gjest]

He he, vi får jo ikke høre hvor ofte man må regne med å amme før vi får barna da. Jordmødre og sånt vil vel ikke skremme oss

 

Men jeg var heldig og har selv en mor som fullammet lenge og hadde hørt hvor ofte det måtte pupp til.

 

Ellers hadde jeg nok blitt stresset av min mme-svigermor som mente at babyer bør klare seg med pupp hver fjerde time ellers har man ikke nok melk

[Dunder]

Er det bare jeg som ikke skjønner helt poenget med denne diskusjonen?

 

Noen mødre synes ammingen blir for slitsom, så de velger å spe på med mme. Ja, og så da?

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Skjønner ikke at dette er noe å legge seg oppi. HI bør dessuten øve seg litt på å ikke fordømme folk, men heller prøve å legge godviljen til i tolkning av andre. "hang i puppen hele dagen og natten" betyr ikke nødvendigvis "gidder ikke". Kan være "jeg var helt på felgen av mangel på søvn", "jeg skrek og gråt hver gang baby diet fordi brustvorta var en kjøttkake" osv.

 

Og til dere som er flinke til å amme; det er ikke det som gjør dere til engasjerte og fine mammaer.

 

(og før hatresponsen kommer: jeg ammet/pumpet 15 timer om dagen de to første månedene, fullammet til seks måneder og ammer fortsatt etter et drøyt år. det gjøreh ikke til annet enn en mamma som ammer)

[Anonym bruker]

Eg amma i 8 mnd, til tross for ammenekt fra ho var 2 mnd-5 mnds alder... Eneste måten eg klarte å amme så lenge som eg gjorde, var om eg satt i et mørkt og stille rom- helst på rommet hennes. Og høyre puppen var favoritt, den venstre drakk ho halvparten av før ho skreik og krevde høyre puppen... Eg gråt og var deprimert pga manglende sosialt liv pga amminga, men eg ville ikkje gi opp, fordi når det gikk bra med amminga- så syns eg at vi skapte ett bånd mellom oss... Hadde eg visst det eg veit idag, så hadde eg gitt meg med amminga da ho var 2 mnd. Eg mista baby-kosetiden med jenta mi, alt var overskygga av *grøss* AMMINGA.... hver gang eg skulle amme fikk eg høy puls, svetta og var på gråten...

 

Så poenget mitt er at folk ikkje bør klage om det "kun" er tid det går på... Hadde jenta mi hengt i puppen 12 timer i døgnet de første 6 mnd, hadde eg vært LYKKELIG!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner virkelig at du kan la deg provosere av noe som ikke angår deg i det hele tatt. Jeg hadde skjønt at du hadde blitt provosert hvis det hadde vært noen ny og god forskning som beviser at barn tar skade av morsmelkerstatning eller delamming, men det finnes ikke god nok dokumentasjon på dette.

Og det er rart at noen ikke klarer å forstå og akseptere at andre velger annerledes. Mister man litt av den empatiske biten når man fullammer? Jeg fullammet i flere mnd, men jeg har full forståelse av at noen velger annerledes, og selv om jeg ikke hadde forstått det, så hadde det ikke plaget meg på noe vis. Det som provoserer meg derimot er voksne som ruser seg overstadig med barna tilstedet og som mishandler barna sine. DET kan jeg forstå at noen blir provosert av. Men om man velger flaske eller pupp, det er virkelig banale greier!

Og HI: Jeg tror ikke du kan peke ut blant hundrevis av barn, hvem som får/har fått MME og hvem som får/har fått morsmelk. Det har ikke noen særlig stor betydning. Det må da finnes andre tema i verden som er viktigere å henge seg opp i. Dette er smålig!

[Anonym bruker]

mangler en -ikke- der et sted. Prøv å finn ut hvor??? ;o)

 

ano 21:46

[Anonym bruker]

Jeg tror faktisk de som har fullammet så lenge er litt sjalu på de som valgte flaske tidlig.

Jeg tror de er litt bitter fordi de har ofret så mye tid og slit på ammingen, og at de mener at de som har valgt flaske eller måtte bruke flaske har sluppet billigere unna.

For hva er det ellers å henge seg opp hva andre velger å gjøre?

[Anonym bruker]

De som kan, men velger å ikke amme er utrolig egoistiske. Tenk å velge bort det beste babyen vet og kan få?

 

*rister på hodet av dere*