Gå til innhold

Er det egoistisk av meg å ønske meg flere barn?


Anbefalte innlegg

Skrevet

For 9 år siden fødte jeg et velskapt og nydelig barn.

Pga lang tid med psykiske lidelser, valgte jeg å gi fra meg barnet, fordi jeg visste selv at jeg ikke kunne tilby det som et barn trenger.

Jeg kunne ikke gi stabilitet, og den tid var jeg inn og ut av psykiatrisk, forsøkte å ta mitt eget liv flere ganger, og slet med PTSD og angst.

 

Nå har jeg vært stabil i 4 år, men går fortsatt på medisiner (som jeg trapper ned på nå i samråd med lege), jeg er tidsbegrenset uføretrygdet, men vil ut i jobblivet når legen og dps gir meg "klarsignal".

Grunnen til at jeg venter, er fordi jeg i 5 år har ignorert det behandlerne mine har sagt, og da har det gått 2mnd,og så har ting vært 10 ganger værre enn utgangspunktet, og det har jeg ingen ønsker om at skal skje igjen.

 

Jeg er i et forhold med en som har 2 barn, og vi har pratet mye om å få et selv, som vi nå faktisk har begynt å prøve på.

 

Men jeg får ikke tankene mine vekk fra det barnet jeg fødte for 9 år siden.

Jeg føler meg egoistisk som vil ha et nytt barn, når jeg ikke har klart å gi første det h*n trenger.

Jeg har hatt lange samtaler med lege og dps, og de sier at sånn min situasjon er nå, er det ingenting som tilsier at jeg ikke skal kunne oppfostre et barn nå, de mener jeg er stabil nok, og har vært stabil lenge nor, og at jeg har alt en mor skal ha for å gi et barn alt det trenger, og mere til.

Men jeg syns fortsatt det er sårt at jeg har gitt fra meg førstefødte.

Det er ingen mulighet heller til at jeg kan gjenoppta kontakten...

 

Samboer vet veldig godt om omstendighetene rundt min førstefødte.

Han er ikke bekymret i det hele tatt, og mener jeg er en bedre mamma for hans barn, enn han selv er pappa. Det må jo kanskje bety at han syns jeg er flink? For han er, i mine øyne, en fantastisk far!

 

Jeg ønsker meg barn, jeg elsker barn, og jeg vil sette et barn til verden og gi det alt av kjærlighet og omsorg.

Jeg har en stabil inntekt, har ingen økonomiske bekymringer, vi har et veldig flott og stabilt forhold, og jeg syns det er herlig å ha to stebarn.

 

Hva syns dere? Skal jeg "overse" mine egne følelser om egoisme, og gjøre dette, eller skal jeg la være å få egne barn igjen?

 

Jeg setter pris på 100% ærlige svar. Er ene og alene derfor jeg skriver her nå...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg ville i hvert fall ventet til nedtrappingen av medisinene var over og det var gått noen år etter det igjen som også var stabile før jeg tenkte på å få barn.

Skrevet

Hvis legen sier det er ok, så tenker jeg at dette sikkert går veldig bra. Skulle det mot alle odds ikke gå bra vil jo barnet ha en far som kan ta hovedansvaret.

Skrevet

Jeg er enig med anonym 15.51.

 

Dessuten ville jeg hørt hva de behandlerene som kjenner deg sier, både i forhold til hva et svangerskap kan gjøre med deg, og hvordan medisinene dine kan påvirke et foster.

Skrevet

Medisiene jeg går på er ikke farlig for fosteret, det har legen undersøkt, og gitt meg klarsignal på i forhold til svangerskap.

 

Hvordan et svangerskap påvirker en person, er vel noe man aldri kan vite på forhånd. Eller var det noe spesifikt du mente?

Jeg kan ha misforstått deg...

Skrevet

Med en så lang sykehistorie med alvorlige psykiske lidelser, og spesielt med tanke på at du i årevis gikk mot behandlernes råd ville jeg så absolutt ikke tatt sjansen på å få noe nytt barn om jeg var deg.

 

Fremfor å leve et godt og friskt liv slik du nå har det kan du risikere å gå på en så kraftig smell som følge av sv.skap og det å skulle ta seg av en liten baby døgnet rundt at livet vil bli ødelagt i mange år og kanskje for alltid. Og barnet vil også få det hardt pga din evt, nyoppblomstrede sykdom uansett om du har en mann som kan ta seg av det.

Skrevet

Om legene sier at de syns det er ok, med tanke på at du har vært stabil lenge og at du kan ta medisinene uten å påvirke fosteret så hadde nok jeg prøvd å få ett barn.

 

Skjønner godt at du tenker mye på din førstefødte, men du tok nok det riktige valg den gang å gi fra deg barnet ditt til noen som kunne ta godt vare på det når ikke du kunne.

 

Masse lykke til :)

Skrevet

Ville kanskje valgt til å vente til jeg var kommet meg ut i jobb, får å se hvordan hverdagslivet med jobb og alt som følger med takles.

Skrevet

Et svangerskap medfører mye hormoner, påkjenninger og gir en økt sårbarhet psykisk og mentalt. Hvordan ville f. eks det å være søvnløs over lang tid påvirke deg, eller en fødselsdepresjon? Eller om noe gikk galt? Har du " det som skal til" for å tåle dette for din egen del?

 

Jeg har ingen fagkunnskap om dette, jeg har bare sett hva som skjedde med en venninne av meg.

Skrevet

Hvis du ikke føler deg klar, så er du nok ikke det. Be om hjelp til å takle tankene om egoisme og nå du har bukt med de, kan du ta opp tema på nytt. Det er dessuten mye mer koselig å være gravid om man av hele seg ønsker det og er klar for det.

Skrevet

En ting jeg har lært etter god og langvarig behandling, er å ikke gi opp, og det har jeg heller ikke gjort de siste 4 årene.

Jeg har gått i angsterapi, og lært å takle den når den kommer, som forøvrig kanskje skjer 2 ganger i året, toppen (og gud, det er deilig).

 

Hvis noe skulle gå galt i svangerskapet, vet jeg at, mest sansynlig, har det vært noe galt med fosteret, og det er naturens måte å "løse ting" på, og da må man jo bare prøve på nytt. Jeg må jo være ærlig å si at jeg ville blitt skuffet og lei meg, men jeg vet at, helt ærlig, ville jeg bare prøvd på nytt uten å tenke for mye på det.

 

Den gang jeg gikk gravid, det var den perioden jeg hadde det best med meg selv, vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men jeg hadde en indre ro på en måte, og det er en stor fordel, syns jeg selv, og jeg har blitt mye sterkere og tøffere til å tåle motgang og vanskeligheter.

 

Søvnløse netter er jeg vant til, ettersom jeg er veldig aktiv i en veldedig organisasjon som jeg må stille opp for til en hver tid av døgnet.

Må, er vel ikke riktig ord, siden det er frivillig arbeid.

Men så sant jeg velger å hjelpe til, er dette til alle døgnets tider.

Må jo selvfølgelig være mindre tilgjengelig når/om jeg får barn, og det er jeg også forberedt på.

 

Veldig takknemmelig for dine svar! :)

Skrevet

Jeg føler meg 100% klar for et barn, og jeg ønsker det av hele mitt hjerte!

Det er bare denne egoismetanken som plager meg...

 

Takk for at du svarte meg :)

Skrevet

Ja, den vil jo ha en pappa også.

Men jeg vil jo være der 100%, og siden legene også sier at det ikke burde være noe problem, så vil jeg jo stole på de.

Mine nærmeste av venner og familie sier også at de mener jeg kommer til å klare det utmerket.

Skrevet

Jeg synes du har vært kjempe flink. Holdt deg stabil i 4 år, da kan du skryte av deg selv og at du nå tenker tanken på et nytt barn viser bare at du er klar for det. At du valgte å gi bort førstefødte barnet ditt må ha vært veldig vanskelig men selv når du var såpass langt nede valgte du det riktige, å gi h*n et godt liv med noen som kan ta bedre vare på h*n. Jeg hadde tatt sjansen på et nytt barn, du har mange rundt deg som støtter deg og som du kan snakke med. Masse lykke til! Du fortjener også å bli mamma som alle oss andre <3

Skrevet

Tusen takk for varmende og støttende ord :)

 

Ja, det var et vanvittig vanskelig valg. Men jeg er selv oppvokst i et vanskelig mor/far forhold, og det var nok det som gjorde at jeg klarte å velge riktig. Jeg ønsket over hodet IKKE at mitt barn skulle oppleve det samme... Og jeg vet at h*n har det bra der h*n bor nå.

Skrevet

Det er godt å høre :) Håper du finner ut av hva du vil gjøre! :)

Skrevet

Jeg forstår faktisk ikke hvorfor du skulle vente lengre ut fra det du skriver. Du glemmer jo også at samboeren din også ønsker seg barn nå. Skulle så skje at du får problemer har dette barnet en far også. Jeg synes ikke det er mer egoistisk at du vil ha barn enn at noen andre vil det.

Skrevet

Takk for svar :)

Jeg har overhodet ikke glemt at han vil ha flere barn, for ellers hadde ikke dette vært noe tema :)

 

Igjen, takk for svar :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...