Svigemonster og biomor!!

[mamma'n til 2 :)]

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne..

Jeg er i et forhold med en som har 2 barn. Ei jente på 10 og en gutt på 4.

Biomor har i tillegg ei på 2 og en i magen,som kommer i januar.

Nå har ho valgt å gå fra faren til den minste og den ufødte, og lesser over alt ansvar på han jeg er sammen med.

Ho ringer støtt og stadig, for å sutre om tilstanden i livet sitt, og han slipper alt han har i henda og hjelper henne så fort det er noe.

Det er helt uholdbart for meg at han ofrer all sin tid på HENNE!! Tilogmed i jobbtiden hans...

Jeg forstår at han vil at barna hans skal ha det bra, og jeg har sagt til han at jeg kommer til å slå han i hodet med noe hardt om han sier noe annet, men hvorfor skal han stå på pinne for x'n hele tiden??

Ho klarer utmerket å ta vare på unga den uka ho har de, (50/50), så hvorfor skal han hjelpe henne den uka han har "barnefri" ? Han må kjøre unga hit og dit, han må ha de når ho skal handle (for det orker ho ikke ha med unga på), og han må kjøre milevis fordi ho har dratt med seg unga langt avsted, og brått ikke kan ha de lenger. Barnet på 2 er hos sin far så og si hele tiden.

Selvfølgelig kan jeg forstå at han må ha dem mer i selve flytteperioden, men for meg virker det som at det er HENNE han vil hjelpe, ikke unga.

Og alt dette går utover vårt forhold....

 

 

I tillegg har jeg en svigermor som hele tiden skal snakke om biomor, og det syns jeg er upassende når jeg blir med til svigers på besøk.

Middag hos svigers med kjæresten hvor samtaleemne hele tiden er hans x, det er vanvittig sårende for meg.

Han sier til meg at min svigermor hater biomor (hans ord), og da kan jeg ikke fatte og begripe hvorfor svigermors samtaleemne alltid handler om x'n!

Jeg syns det er respektløst! Og vanvittig sårende!

Både svigermor og kjærsten min ytrer hele tiden bekymring om stakkars biomor, og biomor har det så fælt og biomor ditten og datten...

 

Selvfølgelig godtar jeg at barna prater om mammaen sin, det ville vært noe galt om de ikke gjorde det, men jeg klarer ikke mer av at svigermor og kjærsten skal prate så masse om henne, syns så synd på henne osv osv...

 

Jeg syns dette er problematisk fordi vi planlegger å lage et eget lite mirakel... Hvordan vil situasjonen da bli påvirket av svigermonster og x?

I tillegg kritiserer ho at jeg og kjærsten prøver å oppdra hans 2 barn. I følge henne må jo barnebarnet få frie tøyler til å gjøre, si og oppføre seg som de vil.

Når vi prøver å lære dem folkeskikk som : å takke for maten, si unnskyld når man raper ved bordet, si "kan jeg få" istedetfor "jeg vil ha", si unnskyld når man har vært slem mot noen osv, da kritiserer svigermor MEG, og sier jeg driver diktatur!

Jeg prøvde også å forklare at godteri hele døgnet, og til frokost (!!!) er noe tull, og at det har ingen godt av, men da ble ho bare sur.

Jeg har nå, etter høylytt krangel med svigermor, nektet å bli med dit igjen, og det vil jo bli problematisk når vår lille kommer til verden.

 

Jeg vil egentlig bare rømme min vei, fra han, x'n hans, mora hans...

Trenger råd, for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger...

 

[Fru.Antonsen]

Hei.

 

Huff dette her skjønner jeg veldig godt er frustrerende for samme hvor mye du prøver å stille opp blir du 5 hjulet på vogna.

Jeg ville tatt en rolig prat med kjæresten min og prøvd å få han til å forstå min situasjon og synspunkter. Deretter ville jeg bare bitt i det sure eplet en liten stund til fremover og håpet at det roer seg ned når hun er ferdig emd flyttingen. Men er ikke enkelt når han har to barn fra før som du også må forholde deg til på best mulig måte.

 

Og hu svigermora di skjønner jeg godt du vil ta kvelertak på Får du tatt en prat med kjæresten din så prøv å få han til å snakke med sin mor igjen, få henne til å roe seg ned litt. Det er deg han er sammen med nå og som han skal respektere.

Gjør han ikke det, og dette ikke blir bedre i nærmeste fremtid ville jeg faktisk bare innsett fakta og latt livet få videre. Uansett hvor tungt det er. Du skal bli verdsatt og repsktert du og, ikke satt på sidelinja hele tiden...

Ønsker deg lykke til jeg Klem