Anonym bruker Skrevet 10. august 2010 #1 Skrevet 10. august 2010 Er egentlig en gammel sang som mormoren min sang for meg da jeg var liten. Klarer ikke høre denne uten og gråte . I en liten stue langt fra bygdens ståk og strid, hørtes barnelek og latter når iblant du gikk forbi. Men en dag brøt sorgen inn i gledens harmoni, Veslegutten var blitt syk og lå i feberfantasi. Langt det var til doktor, kanskje livet snart var slutt. Hjelpen måtte hentes for å redde Veslegutt. Ned i stallen stod en snill og trofast kamerat: - Kjære Vesleblakken, du må ta den lange veien fatt. Blakken drar av sted på livets aller lengste vei, og han tenker: - Jeg vil gjøre alt og bringe hjelp til deg. Lyse minner dukker fram, han husker alle dem, hver gang han med Veslegutt på rygg fra marken travet hjem. Snart er de i bygden fremme, doktor hentes med. Men den vei tilbake ble nok lenger enn hit ned. Tunge bakker ble for mye, men det gikk til slutt. Tenk at slik han måtte hjem med hjelp og liv til Veslegutt. Blakken reddet livet for sin aller beste venn, men av Blakkens eget liv var siste dagen runnet hen. - Så takk da, kjære Blakken, du min aller beste venn. Aldri får jeg se deg, aldri klappe deg igjen.
Anonym bruker Skrevet 10. august 2010 #3 Skrevet 10. august 2010 Ikke uten grunn at Vesleblakken er en klassiker.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå