Da er det slutt med meg og venninnen min

[Anonym bruker]

Gutten min sier hele tiden at gutten hennes slår han, noe han også gjør. Han er skikkelig slem mot begge mine sønner og de har ofte kommet med blåveis osv. Gutten min sier derfor til alle han møter at han ikke vil leke med denne gutten fordi han slår. Venninnen min mener jeg bør si til han at han ikke må si sånt fordi det gjør det vanskelig for henne. Hun sier bare nei når han slår og ikke noe mer. Minstesønnen min ble dyttet mot hjørnet på ett bord og fikk enden rett under øyet og hadde vondt i flere dager. Da også sa hun bare nei så var hun ferdig med den saken. Jeg sa til henne at min sønn sier han slår og ikke vil leke med han fordi han faktisk slår han og han ikke har lyst til å gå dit. Det er ikke så mye jeg kan gjøre med det egentlig. Jeg prøver selvsagt å få han til å snakke om andre ting, men jeg sier ikke at denne gutten ikke slår min sønn når han faktisk gjør det.Han er slem HVER gang vi er sammen. Jeg har derfor sagt til henne at jeg ikke ønsker å gå sammen med hennes sønn en stund framover for å se om det kan gå seg til. Det er sikkert slemt av meg men det er også slemt av meg å la min sønn ha det vondt. Da ble hun sur og nå har vi ingen kontakt. Det eneste jeg ber om er at min sønn ikke skal bli skadet eller behandlet dårlig. Så da er det over med dette "vennskapet"

[Anonym bruker]

Du må høre på sønnen din, la ham fortelle hva som skjer!

Vær på din sønns parti og beskytt ham mot den slemme gutten som slår!

Fortell "venninnen" din at det sønnen hennes gjør ikke er akseptabelt, og at hun må gjøre noe med det!

Hvis det er det du har gjort, og hun ikke bryr seg, har du ikke annet å gjøre enn å holde deg og sønnene dine unna henne og den slemme sønnen hennes.

Det er ikke du som er slem her!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Du har gjort det rette her. Men hvor gamle er disse guttene?

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar.

 

Guttene er nesten 4 år og dette har foregått i ett par år. Jeg beskytter selvsagt sønnene mine men så lenge de ikke sitter på fanget men leker så er det jammen ikke lett å forhindre. Jeg vil lære barna mine opp til å godta alle, men ikke å godta alt. Det er ikke greit å bli behandlet dårlig og da syntes jeg at min nå eksvenninne bør finne en løsning. Syntes barnehage hadde vært ett skritt for å vise at hun vil lære han å være med andre barn men det vil hun ikke. Er ikke lett å hjelpe noen som mener de har fasiten uansett. Desverre!