skjønner ikke hvordan alenemødre holder uuuuut

[Anonym bruker]

Samboeren min drar bort så og si hver dag, han er kun hjemme etter jobb hiver i seg middagen og så er det bort for å gjøre noe viktig...

 

Så sitter jeg alene her sammen med datteren vår, (7mnd) hele dagen, ettermiddagen og kvelden.

på dagtid går det nå enda an, er i åpenbarnehage, handler, går tur osv.

men kvelden er et mareritt, må bruke all min energi på å få henne til å sove. Noe som har vært trøblete helt siden den siste sykhusinnleggelsen hennes.(kronisk sykdom)

Han kommer sjelden igjen før jeg har lagt meg, av og til venter jeg, men han stortsett ikke igjen før i 23tiden.

De få gangene han er litt hjemme mens hun er våken, og jeg går for å ta meg en dusj eller på do, sier han: ah, kunne du ikke gjort det mens hun sov? En annen gang kommenterte han at jeg ikke hadde barbert leggene, og jeg sa at jeg ikke hadde noe spesielt god tid til å barbere meg når hun lå vedsiden av dusjen å sutret- så svarte han bare, jeg har passet henne flere ganger mens du dusjet.

 

Nå er jeg dritlei, måtte bare få ut frustrasjonen.

-og ja, han er pappaen.

 

argh, før hun ble født var vi enige om å dele på alt som hadde med hus og hjem å gjøre.

[Anonym bruker]

Og den mannen bor du med ???

[Anonym bruker]

Flytt!! Hadde det likedan i 8 uker med førstemann... Å jeg flytta!! Når man først skal være alene hver dag, ettermiddag og til sent på kveld... Så får du å baby det bedre aleine... enn at du i tillegg skal vente på mannen... irritere deg over han osv... Da har du kun deg å baby å tenke på...

 

Ikke et "stort" barn til, som kommer å går som det passer han.. slenger komentarer om hårete legger osv... NEI!! Kast han ut

[Anonym bruker]

Kjære deg...Du høres ut som en alenemor..En alenemor med to barn, ett lite og ett STORT!!! Kvitt deg med det store barnet, herregud!

 

Jeg har vært alenemor i 3 år og hadde det kjempeflott! Er bedre å være alene enn å bo med en tosk!

[Anonym bruker]

Og nå har du bare en unge og den er bare 7 mnd. Vent til du får noen fler og de blir eldere og du må springe etter de ute.

 

De alenemødrene jeg kjenner har en pappa som tiller opp minst annenhver helt og en dag i uken eller mer. De har mye mer fri enn meg.

[Anonym bruker]

gi han et valg, hjelpe mer til hjemme eller at dere går fra hverandre og har 50/50, da får ihvertfall du mer frihet

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor og har intet problem med å holde ut. Derimot skjønner jeg ikke hvordan DU holder ut med en slik "mann".

[Anonym bruker]

Kjære vene....Slik en mann setter man et ultimatum til. Enten så drar du, eller så drar han,- eller så må dere begynne og dele litt på foreldreansvaret. Be ham ha ungen en hel helg, og se hva som faktisk kreves, samtidig som han må gjøre det DU gjør hjemme i hverdagen..Så ser han kanskje at det ikke er så enkelt.

[Anonym bruker]

Vi alenemødre har ingen forventinger, og blir derfor ikke skuffet. Vi bare må holde ut.

[Anonym bruker]

Tenker ikke over at jeg er alenemor, vet ikke om noe annet;)

 

Skjønner ikke at du gidder å bo med en mann du aldri ser? Fy så ukoselig, er jo bare til irritasjon. Hadde ikke jeg orket kan du trygt si.

 

Tror de fleste alenemødre har det helt fint jeg, et normalt barn greier de fleste å ta seg av helt alene:)

[Anonym bruker]

Nå priser jeg meg lykkelig for at jeg faktisk ER alenemor, og ikke lever i et forhold som det du gjør. Alvorlig talt.

Hvis du synes det er mye arbeid med en på 7mnd, lykke til med med en 3år gammel trassefant. Jeg lever ikke, bare puster for tiden. Hahaha

[Anonym bruker]

Kjære deg, du ER allerede alenemor.

[Anonym bruker]

Du har det akkurat som meg. Det er faktisk verre å leve slik enn som alenemor. Tenk deg om, om det er slik du vil ha det resten av livet.

[Anonym bruker]

Jeg signerer annie 19.17. Jeg har aldri opplevd noe annet, men hver gang jeg tenker over kommer jeg fram til at jeg aldri kunne tenkt meg å dele hus med noen nå. Barna krever for mye, og mine erfaringer er at samboer=et ekstra barn;)))

[Anonym bruker]

takk for svar damer.

Jeg har vurdert det i flere måneder nå, men det er jo ikke bare bare. Når han først er hjemme har vi det kjempe fint. Hadde håpet at det "gikk seg til"

Ingen som har noen gode råd, bortsett fra å flytte fra han?

HI