Hvorfor ikke bare svelge kamelen og akseptere at vi er forskjellige?

[Gjest]

Ser de fleste senere innlegg har dreid seg om barn som bor med foreldre med manglende grensesetting.

 

Jeg har selv jobbet i skolen, og sett at de fleste barn, tro det eller ei, har sine grenser i hjemmene sine. MEN at mennesker, på samme måte som de liker forskjellig mat, har forskjellige grenser på hva de aksepterer og ikke av sine og andres barn.

 

Så også jeg og min mann! Vi har forskjellige toleransegrenser, og må innse dette! Jeg har til og med så ulike toleranser for grenser med enkelte venninner at jeg noen ganger må telle til 10 for å konsentrere meg om å ikke tråkke i deres "bedd"!

 

Men jeg kan ikke dømme dem for å ha en annen toleransegrense for deres barn? På samme måte som de ikke kan dømme meg for å kanskje være for "streng" i deres øyne i enkelte settinger.. og kanskje være for slepphent i andre settinger.

 

Vi er forskjellige og jeg tror som stemor, mor og ressursperson til barna rundt deg er det viktig at du står for de valgene du har tatt, står opp for de grensene du setter i DITT hjem og aksepterer og respekterer andre menneskers grenser og valg!!!

 

Og er du ikke enig med mannen/ samboeren om hvilke grenser som skal være i deres hjem: vel, det kan fikses veldig enkelt; bli enige FØR dere tar det ut over barna!

[Kreoline]

Jeg er enig i mye du skriver her, men hvordan naboen/venninner gjør det med sine barn vedkommer ikke meg. Deres barns oppførsel går ikke utover meg i samme grad som tilsvarende oppførsel av stebarn ville. Her har man mulighet til å gå, noe man ikke har når man har den oppførselen hjemme. Når det er sagt, så bør mange stemødre tolerere mer fra stebarna sine og jeg synes stebarna blir i alt for stor grad ansvarliggjort for manglende oppdragelse og grensesetting.

 

Mye av sinnet og frustrasjoner i nyfamilier blir rettet mot stebarna i steden for der den hører hjemme;hos far. Jeg er ikke i tvil om at frustrasjonen til stemor ofte er begrunnet, men ansvaret må plasseres hos de voksne.

 

Det jeg reagerer aller mest på, er alle de som faktisk velger å stifte familie med noen som er så forskjellig fra seg selv når det gjelder barneoppdragelse. Man kan ikke vite slik når man får barn med noen som ikke har barn fra før, men disse har jo både 2 og 3 eksemplarer. Selvsagt er det sprø,gale biomor som har skylden for alt man ikke liker ved stebarna, for mannen er jo tross alt perfekt.

 

Så jeg tror det kan være lurt og diskutere og finne ut av ting før man får barn sammen, men får inntrykk av at barna skal drives frem så fort som mulig, gjerne før forholdet har vart 1år. Dette mistenker jeg har med stemor som føler seg som 5 hjul på vogna og gjerne også vil være en del av familien.

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har ingen problemer med at naboen oppdrar ungene sine annerledes enn meg. Jeg har heller ikke verdens største problemer med at mannen min og eksen hans oppdrar ungene sine annerledes enn hvordan jeg oppdrar mine barn.

Jeg har derimot problemer med at unger under mitt tak ikke kan følge mine regler. Regler som ingen måte er hysteriske. Om de plukker opp etter seg hos mora si, eller om hun går som et piska skinn og rydder etter dem, bryr jeg meg ikke så mye om. Men jeg har ikke tenkt å gjøre det samme. Er ikke overbegeistra for at mannen min skal bruke tida si på det heller. For den såkalla tidsklemma er en realitet her hos oss, vi har problemer med å strekke til. Så i stedet for at han skal bruke tida si på ungene, både egne og felles, til å gjøre litt positive ting, i stedet for at han skal bidra til fellesskapet, få gjort jobbene som må gjøres, skal han bruke tida si på å slave for store barn som kan løfte litt på ræva si å gjøre ting selv?

Bruker han tida si på det, så er det andre ting han ikke bruker tida si på, han kan tross alt ikke gjøre tusen ting på en gang. Gjør han ikke det han skal for fellesskapet, da er det andre som må gjøre hans oppgaver, og den andre blir jo meg.

Joda de kan gjøre hva de vil hos seg selv, eller hos andre, det har jeg ikke problemer med å godta, men hos oss, må jeg som voksne kunne si fra hvordan vi vil ha det her. Det dreier seg om helt vanlige ting, ikke hysteriske ryddemanier eller mobbing av stebarna med å gi dem oppgaver og jobber. Jeg synest ikke det er riktig at stemor bare skal svelge kameler, synest det blir helt feil. Fordi om det er slik hos oss. Har gitt opp, og gidder ikke mer.