Er det bare meg??

[Pinkytoe]

Er det bare jeg som er kjedelig og kjip som ikke pumper meg for å kunne ta meg et glass rødvin på kvelden? Som heller syns at jeg kan klare meg uten alkohol til han er vendt a med pupp?

Er det bare meg som er hønemor siden jeg ikke har satt han lille i en alder av 5 mnd hos noen andre for å kunne gå ut med venner?

Er det bare jeg som ikke har peiling på når man burde introdusere mat osv?

Er det bare meg som ikke helt har "glød" igjen til kjæresten? Føler meg veldig slem som sier det høyt nå faktisk...

 

 

 

[HippieChic]

Er det sånn du føler, så er det sånn du føler det. Og da må du få lov til det uansett hva andre måtte syns og mene :-)

 

Du er HELT normal!! (hva nå "normal" måtte være.. ;-)

[Galskapens overhode]

sønnen min har overnattet borte 1 natt på 2,5 år.. og det var nå i sommer. Han ville ha min melk i 9 mndr, og jeg tok meg aldri noe alkoholholdig da heller. Men så orker ikke jeg å drikke, for formen blir så dårlig.. og da er det slitsomt å holde på med unger fra morgen til kveld etterpå..

 

Tar meg kanskje 1 glass rødvin i året.

 

Sønnen vår er en ekstrem mammadalt.. og har omtrent bodd på meg siden vi fikk ham.. SÅ når kvelden kommer, nei da har jeg ikke behov for nærhet.. Jeg vil ha kroppen min for meg selv rett og slett.. Jeg prøver jo da, enkelte dager å grave dypt etter gløden..

 

ANg mat, så får du prøve deg fram. Når jeg ammet ca hver 1,5 time døgnet rundt, DA VAR TIDEN MODEN FOR MAT!! Da var han ca 6,5 mndr.

 

 

[Ginger-mor]

Tror det er helt normalt. Da jeg fikk jenta mi, gjorde jeg alt etter "boka". Spiste ingenting usunt gjennom graviditeten (eller det første året etter fødsel, for den saks skyld) fullammet 6 mnd, ammet 12 mnd... osv. Det kunne ikke falt meg inn å drikke alkohol i det hele tatt. Ingen overnatting hos andre før etter hun var fylt 2. Det ble såpass mye "meg og babyen" at jeg ikke hadde mye igjen til samboeren min.

 

Jeg leste meg opp på alt. Innbiller meg at jeg vil ta det mer med ro denne gangen, men man skal aldri si aldri

[ungmortil3]

Sønnen min sov første natten sin borte fra meg da han var 6 mnd (om jeg ikke husker feil), det var i 2 etg over leiligheten min oppe hos mormor . Merker jeg er veldig hønemor selv. Søsteren miner lettere fornærmet fordi hun ikke har fått vært barnevakt over natten hjemme hos henne . Er kun mormor, som bor i samme hus som har fått lov til nå.

Alkohol følte jeg heller ikke noe behov for da jeg ammet. Ammet til sønnen min var 10 mnd. Nå er han 18 mnd og jeg har vært på byen 2 ganger etter at jeg fikk han . Syntes det ikke er noe gøy..

[Fru.Antonsen]

Nei du er ikke sprø, du er nybakt og litt hormonell mamma. Akkurat som alle oss andre i den situasjonen

Veslejenta mi var vel 7-8måneder før hun satt noen timer hos barnevakt (besteforeldre), hu var 6 mnd + før vi begynte å introdusere mat for henne. Jeg holdt meg unna alkohol jeg og for jeg syns ikke det er viktig uansett! Og det var ingen glød mellom meg og min kjøre heller sånn sett så nei det er ikke bare deg!!

 

Derimot er det kanskje bare du som sier det høyt Men det skal du ikke føle noe nag for. Alle er foreldre på hver sin måte, det er ingen fasit på det kapittlet der. Kos deg og nyt mamma tilværelsen mest mulig