Et veldig vanskelig/tabu spørsmål om amming!

[*L*H*]

Det er vanskelig å snakke om dette temaet uten å bli sett på som uanstendig.

 

Jeg har merket at brystene har blitt mye mer følsomme i svangerskapet. Dette er visst p.g.a. alt det ekstra blodet som strømmer gjennom kroppen nå. Jeg trodde jo at naturen på en måte ville "slå av" mye av de erogene følelsene nå mot slutten av graviditeten, men den gang ei - det har blitt verre!

 

For meg har ikke dette vært noe pluss for samlivet heller, da jeg får sterke kynnere av all slags stimulering "der oppe."

 

Nå skal jo snart brystene fungere som matfat for den lille gutten vår som kan komme når som helst, og det ALLER SISTE man vil er jo at noen som helst slags "voksenfølelser" skal blande seg opp i den vakre tingen som amming er.

 

Jeg gleder meg sånn til gutten vår kommer og til å amme, og håper og tror at morsfølelsen tar over når fødselen er over!

 

Flere som har tanker eller erfaringer med dette?

HÅPER på seriøse svar! )

[Toffefe]

Dette har jeg lest et sted at er helt normalt, og at man skal ta det helt med ro. Man skal ikke ha dårlig samvittighet for dette. Kroppen vår er innstilt slik, og derfor er det vanskelig å skille følelsene fra hverandre.

[3 søte jenter♥]

Skjønner godt hva du mener og hvorfor du bekymrer deg.

Jeg venter nr 3. Synes også det er bra med berøring der fra mannen min. Men når barnet kommer blir det noe helt annet! Da er brystene sprengte og ømme og man kjenner en sterk følelse når melkeproduksjonen aktiveres. Den forveksles ikke med andre følelser.

 

Dette går nok helt fint!

Lykke til

[Jippiajajee]

Den eneste følelsen jeg tror du kommer til å ha etter noen timer med amming er AUUUUUU!!! Blir noe heeelt annet! Så det er det minste du trenger å bekymre deg for;) Godt å bli stimulrt litt der oppe, men amming krever minutter om gangen, maaange ganger om dagen!! Gruer meg allerede til smertene de første ukene.. men gleder meg jo til å se nurket kose seg til mamma's brøst:) Er verdt alt sammen:)

[vbu]

Se side 32 i det ammeheftet de gir ut på helsestasjon. Her ligger en pdf versjon http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/faktahefter/hvordan_du_ammer_ditt_barn__hefte__is_2092_2648

 

Dette er visst normalt så prøv å ikke tenke det er noe unormalt ved det. Nyt ammingen og å være mor uten å få noen skyldfølelse i tilfelle du opplever at det er litt stimulerende. Ikke noen vits å ha dårlig samvittighet over noe som vi ikke klarer å styre.

[ticalinda]

Min mamma har alltid sagt at hun syns det var sensuelt å amme! Jeg har alltid tenkt at det er en litt snål ting å si! Selv fikk jeg aldri den følelsen, men det kan jo være fordi jeg slet så med ammingen. Men når MIN mamma, som er så anstendig at det gjør vondt!, kan si noe sånt, så tror jeg du holder deg godt innenfor normalen med de følelsene der:)

[MC81]

Jeg tipper nok at den følelsen gir seg når du begynner å amme! Det er veldig vondt og ømt i begynnelsen og ingenting sensuelt med det! Bare slapp av så finner du fort nok ut hvordan du vil føle det ang ammingen!

[*L*H*]

Takk for alle svar, jenter! ) Ja, jeg har hørt at amming kan være vondt i starten, så jeg smører med krem nå og håper på det beste, hehe.

Lykke til, alle sammen, snart sitter vi med hvert vårt lille nurk i armene! )

[WPW]

Da jeg ammet sist ble puppene mine forbudt område for mannen min, rett og slett fordi jeg var redd for å føle det du nevner. Da jeg sluttet å amme tok det litt tid før jeg lot han berøre de, men etter en stund føltes det ok igjen. Nå syns jeg det er veldig godt at han tar på de - egentlig bedre enn det jeg har følt før fordi vi har fått et bedre sexliv det siste året. Derfor tenker jeg mye på det du nevner, og må si jeg er veldig redd for at jeg skal blande inn voksenfølelser selvom jeg ikke gjorde det sist. Men det er nok som du sier... Veldig tabu, og derfor kan man liksom ikke snakke med venninner om den frykten. Håper det går greit å amme også denne gangen. Jeg tror ikke jeg kommer til å klare det hvis jeg merker at jeg får "voksenfølelser" av ammingen.

[Gjest]

Kjenner meg igjen i bekymringene dine *L*H*. Jeg må innrømme at puppene mine er en del av sexlivet vårt, og jeg også er redd for at jeg ikke skal greie å skille mellom de deilige "voksenfølelsene" og normale "ammefølelser". Jeg har snakket litt med mannen om dette, men har ikke turt å snakke med noen andre. Jeg vil veldig gjerne amme, men om jeg føler noe form for sexuell tilfredstillelse eller noe som i det hele tatt likner, er jeg redd det er rett over på flaskemating(får heller pumpe). Krysser fingrene for at vi får amming som fungerer, og at puppene blir matfat uten større problemer