Vil du vite kjønnet? Kvifor/ikkje?

[Snøfnugg75]

Vi er uenige, mannen og eg...

[Anonym bruker]

Skal ikke, hovedgrunnen er at det ikke alltid er 100% korrekt

[Anonym bruker]

Vi ville vite kjønnet. Det var jo det første barnet vårt, og vi (jeg mest) ville jo begynne med barnerom og handle litt smått. I tillegg til at jeg måtte jeg vite om magefølelsen stemte.. Jeg var sikker på at det var en gutt fra første stund.. Og det var rett.

 

Tenker at med nestemann kan det være en overraskelse..

 

Ikke lett å bli enige.. Hva om en får vite det, og en ikke? .p Kanskje litt vanskelig.. Hehe, lykke til..

[Anonym bruker]

Har egentlig veldig lyst på en overraskelse. Men tror alikevel jeg skal spørre om kjønnet. Grunnen er at jeg er redd for at jeg vil bli skuffet innerst inne hvis jeg ikke får det jeg ønsker meg. Vil heller bli ferdig med skuffelsen før barnet er født.

[Anonym bruker]

Vi ville vite kjønnet for å ikke få stort press på oss om å finne det ut, og at det ikke blir så mye å tenke på når man skal kjøpe inn ting og klær.

Unisex er det som hadde stått i hodet på meg heletiden når det gjelder handling.

 

Tenke hvis jeg hadde fått en kjempe fin kjole som jeg ville ha brukt på datteren min ofte og fått flere gutter på rad.. Jeg hadde blitt litt knus av det på en måte.

 

Vi får en gutt, så jeg kan tenke på gutte ting og kjøpe den vognen jeg vil ha for en gutt. Osv.. =)

[Anonym bruker]

Med første ville jeg ikke vite kjønnet. Var alene da, så trengte ikke å diskutere det med noen. Ville bare være åpen med tanke på hva jeg helst ønsket meg, og hva ultralyden evt viste.

Med minste ville jeg vite og mannen ville ikke vite. Ble enige på vei til ul da at jeg skulle få viljen min, men da ville ikke barnet samabeide, og snudde rumpa til..

 

Ville vite da for å kunne forberede meg, evt kjøpe inn rosa eller vaske blått...

[Anonym bruker]

Må legge til at vi også har visst kjønnet med de to vi har fra før..

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Nå skal ikke jeg ha flere, men svarer likevel. ;-)

 

Jeg ville vite kjønnet på første barnet, da det var nytt og spennende i forhold til planleggingen. Etter fødselen hans følte jeg at neste gang ville jeg ikke vite kjønnet, bare for å ha kjent på følelsen av å få den overraskelsen når barnet først er ute, se om magefølelsen stemte og knytte meg til individet som bodde i magen, fremfor forhåndsinstillingene som blir skapt av å vite kjønn.

 

Fødslene med det to neste ble fullstendig anderledes enn den første, like lange og tøffe, men følelsen av at barnets hemmelighet snart skulle avdekkes gav meg krefter jeg ikke ante at jeg hadde på slutten, hvis du skjønner. Vi hadde mange UL underveis i alle svangerskapene (risiko), så det var utrolig at vi greide å unngå å få vite kjønnene deres. Det må oppleves for å forstås, ganske enkelt. Alle tre var og er like ønsket og elsket, men de to minstes ankomster ble minneverdig på en annen måte pga denne hemmeligheten.

 

Dersom vi skulle fått flere barn er jeg ikke i tvil om at vi ikke skulle visst kjønnet neste gang heller.

 

Lykke til med svangerskapet og babyen som kommer! :-)

[Anonym bruker]

Hvis vi skal ha en til, vil jeg ikke vite. Syns det var en forferdelig opplevelse å føde, og øyeblikket/ stunden etter fødselvar jævlig. Tenker at det kanskje blir bedre om jeg har dette overraskelsesmomentet. Lurer kanskje bare meg selv, men ser ei over her hadde god erfaring med det!

[Anonym bruker]

Med første ville jeg ikke vite det. Nå med nr to ville jeg vite det. Har MASSE jentetøy og ikke noe til gutt, så ville vite om jeg måtte kjøpe noe. Og det måtte jeg:-)

[Anonym bruker]

Ja. Fordi vi klarer ikke å vente til fødselen. Dessuten så er det så mye annet spennende forbundet med fødsel og tiden etterpå, så da kan man like gjerne ta en bit av spenningen og bruke før fødsel.

Jeg vet at det ikke trenger 100% sikkert dette med kjønn og ultralyd, men i det aller fleste tilfeller så stemmer det. Selv om vi får vite kjønn, så tar jeg ikke helt av. Jeg handler ikke masse rosa og begynner å innrede prinsesserom om de fortalte at jeg hadde en jente i magen. Men jeg syns det er så koselig å vite om det er hun eller han som ligger i magen, og ikke den. Og hvis det viser seg at det kommer ut det motsatte av det vi har blitt fortalt på ultralyd, så får det være en konsekvens av det hele. Det spiller ingen rolle uansett. Babyen er og vil bli elsket uansett.

[Anonym bruker]

jeg må vel også legge til at vi fikk vite kjønnet med førstemann. Og jeg opplevde ikke at jeg hadde ødelagt spenningen på noen måte. Når babyen var ute, så tenkte jeg ikke over kjønnet. Det lang tid før jeg registrete at vi hadde fått det kjønnet vi hadde blitt fortalt. Derfor velger vi å vite kjønnet denne gangen også.

 

anno 22:08

[Anonym bruker]

Foreløpig er vi litt usikre, men jeg liker tanken på å ikke vite.

 

For meg er ikke rosa/blått noe stort problem. Jeg tror ikke spedbarnet bryr seg om det har rosa, blå, beige, brun eller grønn body det første året. Og jeg kan ikke forestille meg å bli fornærmet om andre ikke kan se hvilket kjønn barnet mitt er, de er jo så like når de er små.

 

Har sagt fra til svigerfamilien (som er ivrige strikkere) at jeg heller vil ha en jente som går kledd i blått enn en gutt i rosa. Det er ene og alene fordi jeg ikke liker fargen rosa. Og å lage et prinsesserom er helt uaktuelt for min del. Jeg har lyst på et hyggelig lyst rom hvor man ikke får hubbabubbasmak i munnen av å gå inn.

 

Tenker at det blir ekstra spennende og stort å føde når man ikke vet hva det er. Dette er vårt første barn. Jeg kan selvsagt ikke garantere at nysgjerrigheten tar overhånd når vi er på UL

[Anonym bruker]

Vi er rett og slett for nysgjerrige til å ikke spørre. Ikke noen krise om de ikke ser det eller er usikre på UL

[Anonym bruker]

Ville vite det forrige gang fordi jeg er så nysgjerrig at jeg ikke ville klart å vente til termin...

Men neste gang skal vi ikke vite det. og det skal jeg klare!

[Anonym bruker]

Har visst kjønnet hver eneste gang. Denne gangen vil vi ikke vite fordi det for en gangs skyld ikke spiller noen rolle, vi har to av hvert kjønn....