Noen som kan komme med noen synspunkter om atferden til gutten min (22 mnd)

[Lillepusen-78]

Sønnen vår er 22 mnd, og en blid og god unge. Det er imidlertid noe som vi synes er vanskelig og frustrerende, og som vi lurer på om er normalt...

 

Så fort vi kommer inn i en butikk, skal han snu og ut igjen. Får han ikke gjøre det, begynner han å hyle/sutre og blir sint, og legger seg ned på gulvet og holder det gående. Han protesterer og sutrer om han sitter i vogn også. Med andre ord ikke enkelt å få gjort ærend når han er med. Protestene hans kommer i det øyeblikket vi går inn døren i butikken. Ikke en gang lekebutiker er interessante. Han har vært slik i flere måneder. Matbutikker går stort sett greit av en eller annen grunn (han får ikke spiselige bestikkelser ;-)). Vi har aldri vært mye på handlesenter, men jevnlig og nok til at han er vant til det. En annen ting er at han blir rasende om vi er steder, og han går og ikke får bestemme hvor. Han vil ikke frivillig holde noen å hånden. Er vi i en park e.l., blir han sint og legger seg ned og hyler om han ikke får gå dit han vil. Han er også typen som pigger av sted og bryr seg lite om at vi roper på ham. Det betyr at turer etc som vi tenker skal være hyggelige for ham blir bare mas, fordi han ikke alltid kan bestemme hvor vi skal gå.

 

For så vidt bagatellmessig dette her, men vi lurer på om dette er normalt hos 2-åringer? Kan legge til at han ikke snakker særlig, men han forstår mye. Kanskje er det frustrasjon over at han ikke får uttrykt det han vil/at han opplever at vi ikke forstår ham. Vi snakker og forklarer til en viss grad, og prøver å overse sutring og protester i denne sammenhengen.

 

Flere som har opplevd liknende? hadde vært godt å vite at dette er "normalt", i det minste.... :-)

[lille sprelle]

Tror ikke det er så unormalt - selv vår "greie" og svært så verbale 2-åring kan finne på å slå seg litt vrang på det viset innimellom.

 

Vi prøver å være tydelige og å fortelle at hun skal få gjøre som hun vil etter at vi osv osv osv

 

Ellers så tror jeg rett og slett at det er greit å la dem få lov til å bruke den tiden de trenger på å utforske ting underveis om man har tid til det. Vi merker at frustrasjonsnivået øker dersom hun har tenkt noe og vi trumfer gjennom noe annet. en forklaring på hvilken rekkefølge ting skal skje i hjelper veldig ofte.