Enkelte foreldre har rett og slett ingen dømmekraft (Nintendo DS)

[Måsa so skit på ferjo]

Jeg er rett og slett SJOKKERT!

 

Har hatt besøk et par dager av noen slektninger. De har en jente på 5 år.

Hun får altså sitte med sin DS fra hun våkner og til hun legger seg hver dag. Slik jeg har observert det har dette satt henne kraftig tilbake i utviklingen.

- Har et dårlig generelt språk, men uttaler perfekt figurer og uttrykk i spillsammenheng

- Umulig å få øyekontakt med

- Ikke mulig å føre en samtale med henne uten at samtalen pensles inn på spill og spillfigurer, "verden" "liv" o.l. (foreldrene snakker faktisk "spillspråk til henne: "det er ikke så langt å kjøre....når du er ferdig med 2. verden, er vi der")

- Forstår ikke enkle kommandoer.

- Væter seg fordi hun ikke har tid til å gå på do, for hun må gjøre seg ferdig med noe først.

- Har ingen mulighet til å kommunisere med andre barn.

 

Prøvde å ta opp med foreldrene hvor skadelig det er for henne å sitte med spillet hele dagen, og hvor viktig det er at barn får utfolde seg med fysiske og psykiske aktiviteter med tanke på motorikk og sosial intelligens, men ble møtt med en "kom-ikk-å-fortell-hvordan-vi-skal-oppdra-vårt-barn"-holdning.

 

Den andre dagen ble jeg faktisk så lei av å høre på disse spillelydene at jeg sa i fra til frokost at her i huset har vi regler for spilling på DS, data og TV-spill, og forventer at deres barn tar hensyn til det.

Da bare smilte moren og sa "ja, versågod. Gjerne for meg, men vi har prøvd og vet hva som skjer".

Da jeg skulle ta fra henne spillet, ble hun faktisk så sint at hun rente etter meg og bet meg så kraftig i låret at det ble hull(gjennom dongeribuksa)!

 

Er dette en akseptabel oppførsel?????

 

[Gjest]

For meg høres det ut som om jenta burde utredes. Det høres for meg veldig autisme-aktig ut og det er rart foreldrene ikke ser det selv :-(

 

I stedet for å kritisere bør dere som kjenner dem anbefale at de sjekker det ut hos fagfolk, type be om hjelp hos ppt. Jenta høres unormal ut og det er slett ikke sikkert at er "foreldrenes skyld" på annen måte enn dårlige gener.

[Gjest]

Eller bup. Det er smart å ta en prat med fastlegen direkte og be om henvisning så man slipper å vente på utredning av psykiatere til ppt er ferdig med papirmølla ... og en lege vil garantert henvise når h*n ser oppførselen til barnet.

[Blubblubb]

Dette synes jeg høres unormalt ut. De fleste 5-åringer synes det er gøy med DS, men blir ikke sittende i timevis å spille likevel enten man har regler eller ikke.

 

Jeg vil tro at DS spillinga bare er et symptom og ikke en årsak til jentas ellers underlige oppførsel. Som en annen her sier, det høres autistisk ut...

 

At foreldrene lar 5-åringen bestemme fordi hun slår seg helt vrang gjør det neppe bedre. Hva gjør de hvis hun biter for å få godteri til middag? Det høres ut som om de har valgt minste motstands vei.

[Super-Mish]

Jeg synes det er ganske drøyt å si at dette høres ut som autisme. Google "children addicted to video games", så får dere se at dette er _vanlig_. Det er rett og slett et stygt resultat av kombinasjonen dårlige foreldre som ikke er i stand til å sette grenser + et barn som er predisponert for avhengighetsatferd (jf avhengighetsgenet som blir nevnt i VGs artikkel om røyking i svangerskapet).

 

Så en identisk historie om en liten gutt på Dr. Phil (av alle steder), han spilte TV-spill på storskjerm, stod en meter unna skjermen og var helt fiksert, hørte ikke når foreldrene snakket til ham og fikk de verste raserianfallene når de forsøkte å nekte ham å spille. Det var helt skummelt å se på, skummelt på flere plan....

 

Oppførselen er ikke akseptabel. Men med det mener jeg foreldrenes oppførsel, den stakkars jenta kan ikke noe for at de er late...!!

[Gjest]

Hvorfor det? Hun sier hun ikke får kontakt med barnet, barnet klarer ikke følge anvisninger og biter henne (noe som ikke er normal sosial adferd). Det er i hvert fall som gjør det veldig verdt å få barnet undersøkt av fagfolk og siden foreldrene ikke vet hvordan de skal venne barnet av med uvaner trenger nok barnet spesialpedagogiske timer (og foreldrene veiledning).

 

Derfor mener jeg at det er på sin plass å anbefale at de tar kontakt med lege/helsestasjon/ppt eller lignende og ber om en vurdering/utredning. Selvfølgelig skal man ikke si til foreldrene sånt som at barnet virker autistisk, men at det kan være lurt å høre om spesialpedagoger eller lignende har noen gode råd

 

Men igjen, bryr ikke foreldrene seg er slaget i grunn tapt. Livet er urettferdig for vi er alle i stor grad prisgitt de foreldrene vi har.