Hvor hardt skal man presse ungene til å våge seg til å gjøre ting de ikke vil?

[Anonym bruker]

Jeg har en 5-åring som er veldig redd for å forsøke nye ting. Samtidig er det veldig viktig for henne å mestre det alleandre mestrer, og helst litt mer. Hvor hardt skal vi presse henne? I helgen lot vi de gå langt. Hun var så redd at hun strigråt men klarte det vi fikk henne til å prøve på og var etterpå så stolt som hun noen gang har vært. Sån er det med mange ting. Hun vil lære å sykle, men vil ikke sette seg på syklen. Hun vil lære å svømme, men tør ikke prøve uten vinger osv.

Hvordan gjør dere andre det?

[Anonym bruker]

Ingen andre som har barn som trenger en puff for å våge seg til å prøve nye ting?

[Anonym bruker]

IKKE PRESS!! Man presser ingen (hverken barn eller voksne) til noe de ikke tør! Man oppmuntrer, lokker, forklarer og tar tiden til hjelp.

[Anonym bruker]

Jeg tenker på oppmuntring, lokking osv som en form for press. Vi sier selvfølgelig ikke at hun ikke skal få lørdagsgodt om hun ikke forsøker eller noe i den dur, men vi sier at vi synes hun bør prøve, at vi vet hun klarer det osv.

Selv presset aldri mine foreldre meg til å gjøre ting jeg syntes var vanskelig. Det skulle jeg ønske de hadde gjort. Mange ting ville vært enklere for meg om jeg hadde blitt "tvunget" til å fosøke nye ting av og til.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg tenker på oppmuntring, lokking osv som en form for press. Vi sier selvfølgelig ikke at hun ikke skal få lørdagsgodt om hun ikke forsøker eller noe i den dur, men vi sier at vi synes hun bør prøve, at vi vet hun klarer det osv.

Selv presset aldri mine foreldre meg til å gjøre ting jeg syntes var vanskelig. Det skulle jeg ønske de hadde gjort. Mange ting ville vært enklere for meg om jeg hadde blitt "tvunget" til å fosøke nye ting av og til.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg vet nok ikke om jeg er helt enig i at man ikke skal presse barna. På ett eller annet tidspunkt må de lære essensielle ting som å svømme. Man får ikke lært det om man ikke er i vann. Forskjellen ligger i om man velger å kaste ungen ut på dypt vann, eller om man begynner på grunna med og mamma eller pappe som støtte. Jeg har bekjente som har et barn med vannskrekk. De har brukt masse tid i basseng for å få ham til å bli kvitt skrekken og lære å svømme. De forstår viktigheten av dette, og selv om det tar tid, så venter de ikke på at barnet "blir klar", for det blir h*n nok antakelig aldri av seg selv.

 

Man kan presse barna dersom man vet at de vil lykkes. Det er en forutsetning! Dersom man presser et barn til å sette seg på en sykkel uten støttehjul, så MÅ man være der og støtte slik at barnet ikke faller osv. Mestringsfølelse er enormt effektiv, og det at jenta deres klarte det selv om hun absolutt ikke trodde hun kom til å klare det har antakelig vært enormt viktig for henne.

Når det er sagt så ville jeg nok valgt pressituasjoner med omhu. De må ikke klare alt, men viktige ting som å svømme og sykle ville jeg nok insistert på at de forsøkte.

[Anonym bruker]

Vi har presset jenta vår på 5 kjempemasse denne sommeren.

Vi har presset henne til svømmetrening (noe hun elsker når hun først har prøvd)

Vi har presset henne til å gå selv over til nabohuset (noe hun mestrer kjempegodt og er stolt av etterpå)

 

...og ikke minst vi har presset henne x antal ganger i parker i sommer. Hun tørr ikke ta en eneste karusell, berg og dalbane eller lignende....men med en gang hun har blitt presset og gjennomført noe så får vi henne ikke bort derifra for hun elsker det. Hun må bare ha noen som sier til henne at det ikke er farlig og vi blir med og holder rundt henne første gang....etterpå kan hun ikke få nok :-)

 

Vi presser kun der vi vet at hun vil bli glad for det etterpå :-)

[Anonym bruker]

Enig med mange her. Tror ikke dere skal være så redd for å presse på litt. Det er jo ikke sånn at dere står og brøler til henne hvis hun ikke vil eller ikke klarer det med en gang. Sett henne inn i hva dere forventer at hun skal prøve og forklar at det ikke er farlig og at dere passer på hele tiden. Dette er også en foreldreoppgave, tror mange blir puslinbger fordi foreldrene ikke vil presse på litt. Jeg snakker om elementære, viktige ting som feks svømming, sykling osv - ikke ting som kan gi de angst og sår på sjelen. Her har vi brukt laaaang tid på å bli venner med vannet når vi skal vaske håret. Vi har aldri plaget henne men tatt det skritt for skritt slik at hun nå er trygg når håret skal vaskes.

[Anonym bruker]

Det høres akkurat ut som datteren vår. Godt å se det er flere av dem.

 

Ofte kommer hun til og med gråtende hjem fra barnehagen fordi hun ikke fikk vært med på en eller annen ny aktivitet. Der presser de ikke. Sier hun nei så er det OK, men problemet er jo at hun egentlig så gjerne vil, hun tør bare ikke forsøke.

Samme med turn. Hun begynnte på nytt turnparti og turde ikke gjøre noen ting. Satt bare på kanten. Da hun kom hjem gråt hun fordi hun ikke fikk turnet. Da presser jeg henne en del neste trening slik at hun kommer i gang.

 

HI

[Anonym bruker]

Man må presse barn til å tøye grensene sine noen gang..For at de skal se at de mestrer og kan...

 

Er barnet mørkredd/redd for kjelleren,- BØR det sendes dit for å hente brus eller noe annet man trenger derifra..Rett og slett for at det skal se at det er en ubegrynnet frykt bak..At det er ok alikvel. Om det er redd for å gå alene til naboen for å leke med ungene der( gitt trygt nabolag), så bør det presses til å gå dit alene.

 

Alt som ikke er farlig, men som barnet er redd for bør det presses til(innenfor normale grenser selvsag)..Jeg har presset mine barn til å være alene igjen på dans/trimmen, selv om de ikke ville jeg skulle gå (foreldre var heller ikke ønsket, om det ikke var VELDIG nødvendig)....Og diverse andre ting..Handle is uten hjelp osv....Er ting jeg har presset de til..Samt og hoppe fra 5 metern,- altså jenta VILLE, men var redd og hadde hoppet fra 3 metern...Da ble det mye "Kom igjen",- nå MÅ du hoppe for vi andre drar...osv osv..Første to ganger hoppet hun ikke, men så hoppet hun, og hun mente vi burde ha dyttet henne uti første gang, for det vra så kult )

 

Når barn krysser "egne grenser" gir det utrolig mye selvtillig og tro på seg selv og trygghet på oss foreldre..VI SIER det er ufarlig, de får det BEVIST ved å gjøre det de er redd for. Overbeskyttende barn som aldri må gjøre noe de ikke tør KAN (sier ikke det er en "Lov,- men de KAN) ta skade av det senere...Og hvor går grensen mellom det å ikke tørre og ikke gidde/vill? Er de REDD for kjelleren,- eller er de bare "redd":..Uansett er det BRA for ungene at de MÅ gå ned dit et ærend.....

 

Litt press, innenfor normale rammer, er det beste for barnet.:Og som HI sier, når man vet barnet blir fornøyd/stolt etterpå, så bare "press" ivei ) Om man ikke er sikekr på at ungen vil bli stolt etterpå, vel da bør man kanskje ikke presse de..Men sånn vet man stort sett,- eller????

[Anonym bruker]

Helt enig, litt press er bra! Jeg turde ingenting som barn, og kunne godt blitt presset litt mer. jo mer hun da opplever at hun mestrrer, jo mer vil hun tørre, tror jeg.