Så stolt av 5 åringen min i dag

[Anonym bruker]

Vi var for første gang i en klatrepark. 5 åringen vår har generelt litt problemer med å våge å forsøke nye ting. Hun er veldig glad i å ha full kontroll, liker å forstå nøyaktig hva som skal skje osv. Derfor var vi ganske spente på om vi skulle få henne til å våge seg ut i noen av løypene.

 

Hun var "vettskremt" etter den teoretiske instruksjonen. Hun husket jo ikke alt! Vi måtte derfor bruke en del tid på å berolige henne med at vi skulle hjelpe henne hele veien, passe på at hun var trygt sikkret osv. Vi fikk henne heldig vismed oss gjennom instruksjonsløype og etter hvert den lille barnebanen. Deretter overtalte vi henne til å bli med i en av de store løypene. Vi trodde vi valgte den enkleste, men forsto etter noen hindere at vi hadde valgt gal løype. Den var heftig! Noen steder var jenta så redd at hun gråt, men neimen om hun ga seg. Selv da hun sto alene på en 30 meter lang line 5 meter over bakken (Det var et tau å holde seg i også) og den ene karabinkroken hennes satte seg fast, fikk hun panikk. Hun gråt så det skar i hjertet, men hun holdt hodet kaldt, fikk løsnet kroken og balanserte videre. Før hun nådde den andre enden av hinderet strålte hun som en sol.

 

Da hun nærmet seg slutten på banen trengre vi ikke en gang hjelpe henne med kroker eller tau. Hun hadde full kontroll. Vi så selvfølgelig etter at hun gjorde det riktig hele tiden, men hun greide det selv. Det var så morro å se hvordan hun taklet frykten og hvor utrolig stolt hun var over å gjennomføre.

[Miss Foster]

Dere kan med rette være stolte av henne. Kjempetøft gjort av henne )