Jeg sprekker snart av irritasjon.

[Anonym bruker]

Hun er manipulerende, lyver, er fryktelig egoistisk og alt for nysgjerrig. Jeg lurer på hvordan jeg skal få henne til å skjønne at jeg føler at hun legger seg bort i ting hun ikke har noe med.

 

Hun GLEDER seg sånn til å bli farmor igjen. Når vi fortalte at vi var gravide så ble hun sur. Når vi fortalte kjønnet så ble hun skuffet å gikk. Hun forteller alle at det var familieforøkelse på gang. Enda hun trodde jeg hadde termin en 6 uker senere enn jeg faktisk har. Da ble jeg mildt sagt sjokkert......

Hun ringer ikke for å spørre hvordan det går, men hvordan det går med plantene hun har kjøpt.

Hun lyver. Sier en ting til meg og samboeren min, en annen ting til dattra si. Om at vi ikke vil ha henne på besøk feks (noe vi aldri har nektet henne. Later som jeg er happy i nærheten av henne og hun vet ikke jeg føler det sånn her)

Jeg føler jeg må TOTALvaske leiligheten vår før hun kommer for hun går rundt med en finger å sjekker støv over alt når hun først er her.

I tillegg har hun opparbeidet seg noe form for konkurranse-greie med min mamma. Når det ble snakk om å kjøpe babyutstyr så lurte hun på om vi har fått i bilstol, så fortalte jeg at vi har fått vogn og bilstol i gave fra mine foreldre (kjøpt brukt). Da ble hun sur og gikk med en kommentar som: Ja, jeg hadde jo ikke regnet med noe annet.

Hun skal legge seg borti alt. Sender melding hver fredag for å spørre om jeg har vasket og baket til helga. Svarte henne med at jeg er høygravid og sliten så det er ikke vask hver fredag, det blir når formen tillater det. Da ble hun sur å sa det at jeg kunne ikke forvente at samboeren min skulle gjøre det. Men, hallo da, har aldri forventet noe spesielt av husarbeid fra han. Vi fordeler det likt i mellom oss sånn etter dagsform og andre planer. Da fikk jeg ikke mer svar. Det er aldri noe skittent her hjemme. Men hun leter etter det.

 

Får mindreverdighetskomplekser av å være i nærheten av henne.

[Anonym bruker]

Du må få mannen din til å forstå akkurat hva du mener om dette,og så må han snakke hardt til moren sin. Du skal ikke trenge å stå til rette eller forsvare deg ovenfor henne. Det er hans oppgave å kjempe din kamp mot hans foreldre. Akkurat som du måtte gjort det om det gjalt han og din mor.

 

Lykke til, håper det ordner seg =)

 

(om det er noen trøst; jeg hadde blitt flyyy forbanna hadde dette vært min svigermor )

[Anonym bruker]

Takk Ja, jeg er sliiten av alt maset og alt styret som fører med den dama. Jeg spurte samboeren min om han iallefall kan ta opp noe av det som plager meg ... Han har lovt meg å gjøre det. Problemet er at han orker ikke for han vet ikke hvor han skal begynne en gang. Vi bor 1,5 time unna de, og det er en grunn for det liksom. Jeg er så glad for at de ikke bor 15 minutter unna. Men hun har allerede begynt å planlagt at når babyen kommer om en mnd så skal hun komme hit å ligge over for å ta del i det. Jeg gråt i går natt etter samboeren min sovnet fordi jeg ikke vil ha henne her, men vet ikke hvordan jeg skal si det....

[Anonym bruker]

huff, jeg føler virkelig med deg!

Du må for all del ikke la deg overkjøre av henne. Du kommer til å være sliten av alt det nye etter fødselen, og det siste du trenger er å ha henne der, og stresser deg enda mer, om du ikke vil det! Det er viktig at mannen din får vite hvor ille du faktisk syns dette er...

 

Da jeg fikk mit første barn for 10 år siden bodde daværende svigermor på samme sted. Hun kom ofte bare for å trille en tur med vesla slik at jeg kunne hvile litt. Og man skulle jo tro at det var en fin ting, men nei da.. Etterhvert begynte hun å blande seg inn i masse små-ting, og etterhvert følte jeg at hun tok helt styring. Da jeg kom hjem og hun sto og hang opp trusene mine på klessnora, da fikk jeg nok! Da var det en som måtte snakke med moren sin om grenser. Hun gjorde det bare for å være snill stakkars, men jeg følte at jeg ikke strakk til , at alt jeg gjorde ikke var bra nok. (var 20 år den gangen, og veldig usikker på den nye rollen) Men så lenge mannen min sa fra på en ordentlig måte, så ble hun heldigvis ikke fornærmet. Hun prøvde bare å hjelpe til, og det kunne ikke falle henne inn at jeg ikke likte måten hennes..

 

Håper dere finner en løsning, for du kommer til å ha mer enn nok å strid med, om du ikke skal ha problemer med henne i tillegg

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som har en ganske lik svigermor. Min egen har også litt tendenser, men er er ikke i nærheten av like ille. Begge er sånn som setter sin (og andres) ære i at huset er strøkent, og forventer også at det er damene som skal gjøre alt. Kan komme på besøk og si; "uff, har ikke MAMMA vasket ditt og datt".

 

Og vi fant faktisk en ganske grei strategi å bruke mot dem! Vi har begge høy utdannelse og jobber endel. Sånn var det jo ikke med dem da de var unge. Så når vi får slike kommentarer, så sier vi nor sånt som at "ja, huff du har helt rett, det hadde vært ok med (f.eks) hjemmelaget brød, men når man JOBBER (underforstått gjør "viktigere" ting) så har man ikke alltid tid til sånt"

 

Håper ikke det ble alt for rotete, men dette hjelper veldig altså

[Anonym bruker]

Hei, 09.07 her,

 

glemte å skrive det som egentlig var poenget; tror ikke det er så smart å prøve å tilfredsstille alle kravene til svigermor, for du vil aldri klare å gjøre det bra nok uansett.

[Anonym bruker]

Du må leve ditt liv slik du ønsker, og svigermor får leve sitt. Livet er for kort til å gå rundt å irritere seg hele tiden. Prøv å steng alt "maset" hun kommer med ute, og ikke ta eventuelle sure kommentarer innover deg.

[Anonym bruker]

Min venninnes svigermor er sånn! Hun driver også og leiter rundt etter støv og løsningen ble ligsom og "ta" henne. Når hun gikk rundt med fingeren for og leite etter støv så ser min venninne hardt og kalt på henne og sier " Hva er det du gjør?, Gjør du alltid slik når du er på besøk hos andre?" Dama ble helt fjern og ante ikke hva hun skulle si...Men hun sluttet ivertfall. Dettejorde hun også når jeg var på besøk eller andre for ligsom og drite ut sin svigerdatter..

 

Dette med presangene kan du feks si " ja vi fikk dette av mine foreldre, for det SPURTE oss om hva vi ønsket/trengte til babyen. MEN vi bryr oss like mye om alle gaver som den lille får"