Anonym bruker Skrevet 7. august 2010 #1 Skrevet 7. august 2010 Selv kjenner jeg meg som verdens verste mamma, og lurer på hvorfor akkurat jeg takler grinete unge og hyling så innmari dårlig... Drittunge, unnskyld, drittunge, unnskyld, drittunge, unnskyld. Tar meg sammen dagen lang.
Rampongi Skrevet 7. august 2010 #2 Skrevet 7. august 2010 Ingen voksne som tåler hyling og grining så innmari lenge av gangen. Håper ikke du kaller ungen din drittunge? Jeg skjønner at det er tøft og jeg er nok en like dårlig mor som du tror du er innimellom, men når vi en gang satte de til verden, så får vi skylde oss selv og ungene å være så gode foreldre vi bare kan, med all tålmodighet og støtte det innebærer. Lykke til, det blir bedre!
Anonym bruker Skrevet 7. august 2010 #3 Skrevet 7. august 2010 Jeg kan bli veldig sliten. På kanten til nervøst sammenbrudd, men det er det visst ingen som forstår. Bare mannen min, som er her og opplever det samme som meg. Så neida, det er ikke bare deg....
Ugl@ Skrevet 7. august 2010 #4 Skrevet 7. august 2010 Har tre barn og må telle til 10 noen runder i løpet av dagen ja. Festlig når 3åringen nekter å ta på seg sko og jakke om morran, hun på snart 5år absolutt skal ha rosa kjole og 12åringen gnåler om at den sorte jeansen ikke er tørr. Det blir temmerlig hett i toppen når man kommer i bilen og 3åringen nekter å ta på seg selen, 5åringen tuter pga at finskoa og dukka må ligge hjemme, på toppen oppdager man at man må inn igjen for å hente regntøy og støvler, kommer ut igjen og minsta har vridd seg ut av selene. Da hender det jeg får lyst til å hyle.
Anonym bruker Skrevet 7. august 2010 #5 Skrevet 7. august 2010 klarer du å ta deg sammen da ugla? Jeg har problemer med det. Mine 3 er myyye tettere enn dine, og jeg lurer på åssen det blir med åra.
Ugl@ Skrevet 7. august 2010 #6 Skrevet 7. august 2010 Stort sett, men skal innrømme det hender det kommer et frustrasjonsutbrudd her også hvis jeg er ekstra sliten ja, men kaller dem ikke stygge ting: Går mer i: NÅ ER DET NOK/ STOPP! HØR ETTER! DET DER ER IKKE LOV!
Anonym bruker Skrevet 7. august 2010 #7 Skrevet 7. august 2010 Fått 3 stk de siste 4 år. Itilegg vert skikkelig dårlig under de siste 2 svangerskapene, så tålmodigheten har ikke vert helt på topp.. Husker når vi hadde bare største gutten, sukk, da ble jeg aldri sint! Ikke inni meg en gang.. savner overskuddet, og å føle meg som en god mamma.. Nå koker det godt innimellom, for eks på motorveien med 3 hylende og kranglende i baksetet.. "Hør etter! Ikke krangle! Slutt å griiiin!" og jeg som aldri skulle rope til ungene.. Men kaller aldri ungene mine noe stygt! Det er jeg veldig veldig bevisst på. Har selv blitt kalt diverse av min mor, og det vil jeg ikke videreføre til mine.
Anonym bruker Skrevet 7. august 2010 #8 Skrevet 7. august 2010 Kan bli ganske så frustrert over min sønn på 5 mnd og får dårlig samvittighet etterpå for å bli sint inni meg, han er jo bare liten og uskyldig men noen ganger blir jeg bare så oppgitt og sliten. På kveldene når han absolutt skal være vanskelig og ikke sove og bare tuller rundt i sengen, gråter jeg mange ganger av at jeg selv ikke får sovet og ikke får det overskuddet jeg trenger til neste dag. Har kalt han drittunge men ikke skreket det til han.. men det er sjeldent.. Får så dårlig samvittighet og spør meg selv om jeg er en dårlig mor? Jeg er alene med han, barnefaren vil ikke ha noe med han å gjøre så jeg må gjøre absolutt alt selv, hender jeg får litt barnepass av mamma men uansett så blir ikke det helt det samme som å kanskje fått en helg for seg selv. Det er det beste som har skjedd meg, å bli mamma men men er slitsomt noen dager, heldigvis er ikke alle dager/netter like. Har fått sovetabletter av fastlegen men bruker de ikke så ofte pga "hangoveren" jeg fort får hvis heg bruker de mange dager på rad.. Er det bare meg?
Anonym bruker Skrevet 7. august 2010 #9 Skrevet 7. august 2010 Vi blir kjempeslitne av våre to. Vi skal ikke ha flere. Førstemann er ekstra trassete etter andremann kom, så han skal hele tida tulle seg. Og andremann har vært plaget av kolikk og diverse og det første året har vært ganske så ille... I går f.eks. tissa størstemann i sofaen. Populært. Da sa vi at det der gikk bare ikke an å gjøre og at han måtte ta seg en tur ut i trappa (time-out-stedet vårt). Og så sa vi at han måtte si ifra istedet. Hmm. Jeg følte meg veldig sinna da. Han har vært tørr noen måneder bare da. Men det er jo av og til som om han er bevisst på å gjøre sånt. Sinnet fikk vi ut ved å vaske trekket for hånd. Jaja. Men det blir vel bedre.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå