Har dere ett liv utenom ungene?

[Anonym bruker]

Hvis dere ikke tenker på det som har med ungene å gjøre har dere ett liv utenom. Har dere ting som betyr noe for dere som hobbyer, uteliv/sosialt liv uten barna ol?

 

For min del har de to siste årene egentlig kun dreid seg om ungene. Jeg har to tette så etter sengetid er jeg sjeldent ute. De tingene jeg har drevet med etter sengetid har ofte dreid seg om dem også da. Jeg har både mange venner og mange interesser. Jeg har truffet venner sammen med ungene da de fleste også har barn og mine hobbyer er lagt litt på hylla en stund. Nå først når eldstemann er 3 og yngstemann 2 har jeg tatt fram malersakene, bøkene, scrappinga osv. Jeg er oftere ute med venninner på kvelden eller dagtid uten barn. Jeg har også begynt å jobbe igjen nå. Kommer sikkert til å få svar som om jeg KUN har vært med barna i 3 år osv. Jeg har vært mye med dem ja, men har selvfølgelig også funnet på egne ting men barna har vært mye i fokus og jeg har nok glemt meg selv litt.

[Anonym bruker]

Snakker ganske mye med vaskemaskinen på kveldene.

[Anonym bruker]

Njaeiiii... det er nok for det meste ungene og studier livet mitt handler om.

Hobbyer har jeg ikke, annet enn saker som kan gjøres hjemme som å lese bøker eller strikke.

 

Mitt sosiale liv utspiller seg på facebook etter leggetid for ungene. Min eldste er 7.5 år og jeg sa alltid at jeg ikke skulle bli en av dem som levde og åndet for barna sine... der tok jeg feil, gitt!

[Anonym bruker]

er for det meste hjemme på kveldene når guttungen har lagt seg, (han er ett år) men treffer så klart venner uten barn innimellom og. har det siste halvåret begynt med kakebaking og dekor, og tar noen oppdrag her og der - så blir endel baking. ellers jobber jeg på en pub i helger og ellers når de trenger det. Skal ha mer jobb etterhvert,håper å kunne jobbe rundt 75-80% på sikt. Hovefokuset ligger fortsatt på sønnen min, men merker at jeg har kommet ut av denne babyboblen og at jeg har behov for å være litt meg og ikke bare mamma og

[Anonym bruker]

Med 100% stilling, 17 mndr gammel gutt og husarbeid, ser jeg ikke helt hvordan jeg ville fått tid til et eget liv, selv om jeg savner det iblant. Søvn savner jeg også forsåvidt.

 

Kveldene går til matlaging, kveldsstell, rydding, bretting av tøy, jobbing. Har et lite håp om å begynne å trene igjen i år.

 

Det blir nok bedre etterhvert.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig! Eks. : Drar jeg på fotballkamper,står på snowboard,tar en sykkeltur,møter venner på cafè og tar en fest i ny og ned...blir jo ikke like mye som før,men tar absolutt vare på "hobbyer" som jeg liker. Sambo har også sine ting han holder på med.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Ja, jeg har heldigvis et liv utenom barna, ellers hadde jeg slitt. Barna er det viktigste for meg, men jeg trenger å huske meg selv også. Har venninner, hobbyer, trening osv. Har vært litt lite tid til hobbyer siste tiden, men det kommer seg nå som bhg starter opp igjen neste uke. Nå som vesla er hakket roligere på kveldstid og ikke så avhengig av meg hele tiden håper jeg på flere kvelder ute alene eller sammen med mannen også. Ser frem til det :-)

[Anonym bruker]

Da jeg fikk første barnet mitt fikk jeg fødselsdepresjon, som heldigvis gikk over innen tre måneder. Men hele det første året, pluss litt til, var jeg sliten og hadde lite lyst til å finne på noe. Ble bedre etter det. Fikk nr 2 da første jente var 2 år og 2 mnd, og denne gangen har jeg hatt vanlig energi og alt har gått på skinner.

Så jeg som var redd for ikke å ha noe sosialt liv, er nå flink til å planlegge små turer ut med venninner & vin, kino, jentehelger, etc etc. Jeg har ingen hobbyer dessverre men skal snart begynne på stooore puslespill, det synes nerdete jeg er veldig gøy. Og så har jeg nettopp begynt å trene igjen!

Jeg MÅ ha litt tid til egne ting, ellers blir jeg sprø. Men la oss si jeg finner på noe 3-4 ut av 7 dager i uka, ellers går kveldene med til å sitte hjemme med mannen og ja, sitte litt for mye foran pc'en noen ganger..

[Anonym bruker]

jeg har ett liv annenhver helg! da er sønnen min hos faren sin! og han går ikke barnehage enda. så her er det sønnen min og trening 4 dager i uken. (han er på barnepassen på treningssenteret da ) men nå, så er det bare meg og lillemann, og trening og noen turer til byen med venniner som også har barn. men annenhver helg... da koser jeg meg fullt og helt! savner selvfølgelig lillegullet. men det er veldig deilig og kunne ta vare på seg selv, og vite at da og da har jeg fri og kan gjøre akkurat det jeg har lyst til ..

 

mødre burde ABSOLUTT begynne og ta mere vare på seg selv.

selvom man har barn, handler ikke livet BARE om barnet lenger. for at barnet skal ha det bra, må mor også ha det bra

[Anonym bruker]

Har ikke så mye liv der ikke gutten min er inkludert, nei. Fikk han for tre år siden, og det sosiale livet vårt har aldri vært helt den samme siden.

 

Vi treffer venner med barn, og samboer drar på fest i ny og ne, men jeg er mest hjemme og pusler med husarbeid og sying og lesing. Trives best med det også da, selv om jeg i manges øyne vil betegnes som sosialt mislykket (?). Meningen med livet er jo å ha mange venner som man treffer hele tiden, nå til dags...

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Nei, det er vel ikke meningen med livet akkurat, men en viktig del av det kanskje? Hva med den dagen sønnen din blir stor gutt og ikke vil tilbringe noe særlig med tid sammen med deg? Når han blir stor? Hva gjør du da? Sysler på med husarbeid, søm og lesing alene dag inn og ut? At du trives med dette her og nå kan jeg på sett og vis forstå, men venner forsvinner om man ikke tar vare på forholdet til dem, og en dag vil du kanskje savne dem?

 

For meg er det i hvertfall viktig å ikke la barna bli alt jeg lever og ånder for selv om de er mest viktig for meg. Jeg vil ta vare på vennene mine, ha et sosialt liv både nå, og ikke minst når barna blir store og klarer seg selv uten meg. Tanken på å ikke ha et sosialt nettverk bestående av både familie og venner skremmer meg faktisk, for meg er venner viktig, og da må en ta vare på dem også. Noe jeg ikke alltid har vært like flink til, men nå har jeg lært.

 

 

[Anonym bruker]

eneste som ikke inkludere ungen i mitt liv er jobben.. ellers så har jeg med ungen overalt.. er jo blitt en vane.. savner ikke noe serlig livet uten for da jeg trives godt i selskap med jenta mi.. men når man får barn så er det mange venner som forsvinner da de ikke har barn selv.. men er jo det livet man har valgt blir jo gjerne son de første årene frem til unga får hobbyer og venner og drar litt bort selv da har man mer alene tid og tia til og gjøre ting..

venner er jo viktig men famillie livet tar jo en del tid så er ikke altid man har like mye ork til og reise rundt og finn på noe da ungen er i seng..

[Anonym bruker]

Har tre tette barn, storesøster på 2 og tvillinger på 6 mnd.

Går hjemme og koser meg med de små hele dagen, men trener 4 ganger i uka. Helst da på kvelden.

Samboeren min er kjempe flink, så har litt tid til meg selv.

Prøver litt cafe besøk med venner også. men begrenset hvor mange timer det er i døgnet;)

[Anonym bruker]

Nei, jeg har to liv...

[Anonym bruker]

Javisst! Ungen er 20 mnd. Jeg er 100% student, jobber 30 -50% og har mange hobbyer.. Bla spiller jeg fotball en til to ganger i uka og synger i kor. Prøver også ett sosialtliv med venner - med og uten barn. Ofte får vi besøk på kveldene etter leggetid Det er viktig å ta vare på venner også - ellers blir de jo borte!

[Anonym bruker]

Hehe, bra sett du

[Anonym bruker]

..var ment til 21.16

[Libido-]

jobben, hus& hage =) Prøøøver å være sosial innimellom, men blir som regel date med sofaen ;-)